Fakta
Informasjon er oppdatert av Nord universitet
8. april 2024.
Om studiet
Årsstudiet i historie gir kunnskap om den historiske bakgrunnen for samfunnsfenomener både i fortid og samtid. Hvorfor ser verden ut slik den gjør i dag? Hva har formet det norske samfunnet? Studiet gir kunnskap om lokale, regionale, nasjonale og globale samfunnsforhold. Studentene lærer om historikernes arbeidsmåter og hvordan kunnskapen om fortiden blir til. Slik bidrar studiet til å utvikle en reflektert og kritisk holdning til samfunnsproblemer. Studentene kan gjennomføre studiet på campus eller direkte (ikke opptak) via streaming.
Årsstudiet i historie gir kunnskap om økonomisk, sosial og politisk utvikling, for slik å øke forståelsen for menneskenes situasjon i fortid og nåtid. Studiet gir en bred gjennomgang av utviklingen av menneskelige samfunn fra starten på historisk tid og fram til i dag. Utsynet er globalt, men med et særlig fokus på Norge og Nordområdene. Studiet inneholder også en komponent som fokuserer på historiefaglig teori og metode. Historiestudiet tar sikte på å bidra til personlig modning og en reflektert holdning til samfunnsmessige og kulturelle spørsmål. Gjennom pensumlitteratur, skrivning og undervisning med ulike former for aktiv deltakelse vil studentene blant annet lære prinsipper for kildekritikk og øves i evnen til kritisk analyse av historiske kilder.
Undervisningen legges opp slik at den kan følges både på campus og av fjernstudenter. Hovedspråket er norsk, men noe undervisning og litteratur vil være på engelsk.
Dette årsstudiet har fått positive studentevalueringer gjennom mange år. I en av de nyeste nasjonale undersøkelsene, hadde årsstudiet i historie i Bodø de mest fornøyde studentene.
Studiet utgjør det første året av bachelorstudiet i historie, og studentene kan gå videre med flere kurs i historie på 200-nivå og ta en bachelorgrad i historie. Studiet er delt opp i fem grunnleggende kurs (100-kurs) på 10 sp hver, og ett fordypningskurs (200-kurs) på 10 sp.
Undervisningsopplegg
Nettbasert undervisning (med eller uten samlinger)
Opptaksinformasjon
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
I vurderingen av realkompetanse vektlegger vi at søkeren har erfaring med historiefaglig arbeid fra museum, arkiv, kultur(vern)institusjon eller via arbeid med større kulturprosjekter – innen offentlig eller privat sektor.
Annen arbeidserfaring vil også vurderes.
Læringsutbytte
Kunnskaper
- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om sentrale hendelser og utviklingsprosesser innen norgeshistorie og verdenshistorie med fokus på Europa. Kunnskapene skal dekke hele området fra eldre tid og fram til i dag.
- Kandidaten har et visst kjennskap til historiefaglig teori og perspektiver som brukes til å forklare endring og stabilitet.
- Kandidaten har kunnskap om sammenhenger mellom regional, norsk, europeisk og global historie.
- Kandidaten vet noe om hvordan kunnskapen om fortiden blir til og behersker prinsipper for kildekritikk.
- Kandidaten har grunnleggende kunnskap om historiefagets historie.
Ferdigheter
- Kandidaten kan på egen hånd skrive oppgaver som oppfyller formelle krav til akademisk arbeid.
- Kandidaten er i stand til å relatere spesifikke emner til større historiske sammenhenger og utviklingsforløp.
- Kandidaten evner å foreta egne faglige undersøkelser basert på litteratur og kilder fra pensum og å trekke selvstendige konklusjoner.
- Kandidaten kan utøve historiefaglig kildekritikk og reflektere over historieforklaringer.
- Kandidaten evner å delta i et faglig fellesskap gjennom kollokvium og seminar der historierefleksjon foregå og å drøfte teoretiske og metodiske spørsmål både skriftlig og muntlig.
-
Kandidaten evner å reflektere over hvordan den den historiske utviklingen har virket inn på menneskers liv i forhold til tema som:
- folkehelse og livsmestring
- demokrati og medborgerskap
- bærekraftig utvikling
Generell kompetanse
- Kandidaten kan orientere seg i en fagtradisjon, sette seg inn i relevant faglitteratur og formidle kunnskap fra den.
- Basert på denne litteraturen kan kandidaten argumentere for egne konklusjoner i skriftlige, akademiske arbeider.
- Kandidaten kan argumentere for seriøse tanker og refleksjoner i form av muntlige presentasjoner og skriftlige arbeider.
- Kandidaten kan reflektere over og gjøre rede for teoretiske og metodiske forhold i egne skriftlige arbeider.
- Kandidaten har kunnskap om hvordan det akademisk ordskiftet går for seg.
Videre studier
Studenter som har startet på årsstudiet kan senere søke overgang til bachelor i historie.
Karrieremuligheter
Historie er et dannelsesfag som bidrar til personlig modning og øker evnen til kritisk refleksjon og til å delta i samfunnsdebatten. Faget er relevant og kompetansegivende i svært mange sammenhenger, for eksempel for lærere, kulturarbeidere, journalister og personer som arbeider innen reiseliv eller offentlig forvaltning.