Fakta
Informasjon er oppdatert av Norges idrettshøgskole
.
Studiets oppbygging
Studiet organiseres som et toårig studium som totalt gir 120 studiepoeng. Studiet er strukturert med to til tre emner de to første semestrene. Det andre studieåret skal det enten skrives en masteroppgave gjennom hele året (60SP) eller ha utveksling (primært et halvt år)/arbeidslivspraksis eller internship (totalt 30SP) og deretter skrive en 30 SP masteroppgave.
Arbeidslivspraksis eller internship kan organiseres som prosjektarbeid av praktisk art i offentlig og privat helsetjeneste, testlaboratorier, treningssenterbransjen, frisklivssentraler eller bidra internt ved instituttene.
Studiet vil være preget av variasjon i undervisnings- og arbeidsformer avhengig av emnet. Det betyr en veksling mellom plenumsforelesninger, studentpresentasjoner, medstudentrespons, problembasert læring, prosjektarbeid, arbeid i store og små grupper med og uten veiledning, diskusjonsgrupper, egenstudier og selvstendig akademisk arbeid.
Undervisningsopplegg
Opptakskrav
Søker må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:
- utstedt bachelorgrad
- minimum 90 studiepoeng idrettsfag
- gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)
- minimum 30 studiepoeng innen fysisk aktivitet og helserelaterte emner
Med fysisk aktivitet og helserelaterte emner menes for eksempel:
- Aktivitetsmedisin
- Helseaspekter ved ulike treningsmetoder
- Helsekommunikasjon
- Målemetoder for fysisk aktivitet og fysisk form
- Arbeids- og treningsfysiologi
- Trening i praksis
Læringsutbytte
Masterprogrammet, studieretning idrettsmedisin, er primært et fordypningsstudium hvor studenten skal spesialisere seg innenfor fysisk aktivitet og helse. Studiet gir kunnskap og ferdigheter som er av betydning for utøvelse av fysisk aktivitet og idrett generelt og for bruk av fysisk aktivitet innen forebyggende og helsefremmende arbeid og i behandling og rehabilitering på ulike nivåer i og utenfor helsevesenet.
Det legges særlig vekt på hvordan studentene skal utvikle kritisk tenkning omkring teorigrunnlag og forskning som ligger til grunn for valg av målemetoder, treningsmetoder, aktivitetstype og dosering innen forebygging og behandling av livsstilssykdom og helseproblemer knyttet til idrettsutøvelse.