Fakta
Informasjon er oppdatert av Høgskulen på Vestlandet
26. april 2024.
Om studiet
Vil du utvikle teknologi som formar framtida? Som elektroingeniør kan du jobbe med alt frå store generatorar i kraftverk, robotar og kretskort til nettverksteknologiar i framtidas Internett.
Kvifor bli elektroingeniør?
Elektroteknolologi gjer at mobilen er på nett, det er straum i huset og at kofferten din automatisk vert transportert til flyet etter at du har sjekka han inn. Elektroteknologi finn du i små detaljar og i store system. Elektroingeniøren har kunnskap om hardware og software og korleis dette fungerer saman.
Det første året er felles for alle studentane som studerer elektroingeniør og inneheld ein introduksjon til fagfeltet, samt matte og fysikk. Du kan bruke det første året til å bestemme deg for spesialisering. Alle spesialiseringane vil starte opp og du kjem inn på spesialiseringa du vel. Ønskjer du å byte campus i løpet av studiet kan du søke om overflytting, dersom du kom inn via Samordna opptak.
Velg spesialiseringa som passar deg
Andre året kan du i Førde velgje mellom spesialisering innan automatisering med robotikk og elkraftteknikk:
Ved campus Bergen kan du, i tillegg til automatisering og elkraft, velgje spesialisering innan cyberfysisk nettverksteknologi og elektronikk.
Ved campus Haugesund kan du velgje spesialisering innan automatisering med robotikk.
Dekker du ikkje opptakskravet?
Har du relevant fagbrev, men ikkje generell studiekompetanse, kan du ta den yrkesfaglege vegen (y-vegen). Her går du eit tilpassa løp og startar med mattekurs i juni. Les meir om y-vegen.
Har du generell studiekompetanse, men manglar matte og fysikk, kan du ta tresemesterordninga (TRES). Du tar matte på sommaren, og fysikk på hausten medan du startar på ingeniørutdanninga. Les meir om TRES.
Både y-vegen og TRES tar du på tre år, så du mistar ikkje noko tid!
Du kan også ta forkurs i Førde.
Skal du søke på y-veg, TRES eller forkurs må du søke via vår lokale Søknadsweb. Søknaden går ikkje gjennom Samordna opptak.
Studiets oppbygging
Korleis er undervisninga?
Du har forelesingar, rekneøvingar, laboratoriearbeid, gruppearbeid og sjølvstudium. Laboratorieoppgåvene kan vere målingar på enkeltkomponentar, praktisk drift av utstyr, eller simulering på datamaskin. Det er også mogeleg med praksis i arbeidslivet undervegs i utdanninga.
Førelesningane er i hovudsak på campus, men noko av undervisninga vil også vere nettbasert.
Bacheloroppgåva skriv du som regel i grupper med andre studetntar på utdanninga di. Prosjektet vil vere ei konkret ingeniørfagleg arbeidsoppgåve, ofte i samarbeid med næringslivet.
Studentjobb i Førde
Gjennom prosjektet studentjobb kan du skaffe deg relevant deltidsjobb mens du studerar.
Har du fagskuleutdanning?
Har du tatt 2-årig fagskule og ønsker å gå vidare med ei ingeniørutdanning?
Du kan få fritak for inntil 60 studiepoeng dersom du har relevant fagskuleutdanning. Då tek du utdanninga over 2 år.
Utveksling
Grip sjansen til å oppleve verda medan du studerer! Det er lagt til rette for utvekslingsopphald mot slutten av studietida.
Vidare studium etter fullført utdanning
Etter fullført bachelor i elektroteknologi kan du søke deg inn på følgande masterutdanningar på HVL (avhenger av kva spesialisering du har valt):
- Master i berekraftig energiteknologi (sivilingeniør)
- Master i anvendt datateknologi og ingeniørvitskap (sivilingeniør)
- Master i ansvarleg innovasjon og berekraftig verdiskaping
- Master i programutvikling
Du kan også studere vidare på ulike mastergradsstudium nasjonalt eller internasjonalt.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse. I tillegg må du ha matematikk R1+R2 og fysikk 1.
Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1 i tillegg.
Korleis søke y-vegen
Skal du ta y-vegen, søker du direkte til HVL gjennom Søknadsweb og ikkje gjennom Samordna opptak.
Karrieremuligheter
Kva kan du jobbe med?
Ein elektroingeniør har mange moglege arbeidsvegar. Kva spesialisering du vel, avgjer kva for del av elektroteknologien du kjem til å jobbe med.
Som automatiseringsingeniør kan du arbeide innan mekanisk industri, produksjonsindustri, prosessindustri, byggautomatisering, kraftproduksjon, havbruksnæring og mykje meir.
Ein elkraftingeniør kan jobbe innan landbasert industri, offshore og maritim industri, energiforsyning eller i konsulentbransjen. Elkraftingeniøren kan vere ansvarleg for prosjektering, drift og vedlikehald av elektriske anlegg som er under offentleg kontroll og tilsyn.
Lønn: Kva tener ein elektroingeniør?
Sjå kva ein elektroingeniør tener på utdanning.no sin lønnsstatistikk.