Fakta
- Alle (primær)
- Alle (ordinær)
Informasjon er oppdatert av Høgskulen på Vestlandet
.
Om studiet
Vil du utvikle teknologi som formar framtida? Som elektroingeniør kan du jobbe med alt frå store generatorar i kraftverk, robotar og kretskort til nettverksteknologiar i framtidas Internett.
Kvifor bli elektroingeniør?
Elektroteknolologi gjer at mobilen er på nett, det er straum i huset og at kofferten din automatisk vert transportert til flyet etter at du har sjekka han inn. Elektroteknologi finn du i små detaljar og i store system. Elektroingeniøren har kunnskap om hardware og software og korleis dette fungerer saman.
Du kan også studere til å bli elektroingeniør i Førde og i Haugesund. Du kan studere elektroingeniør på deltid som eit nett- og samlingsbasert studium med samlingar i Førde.
Velg spesialiseringa som passar deg
Andre året kan du velje mellom fire ulike spesialiseringar:
I Førde kan du velgje spesialisering innan automatisering og robotikk. Viss du vil ta elektroingeniør på deltid i Førde kan du velgje mellom automatisering og robotikk og elkraftteknikk. I Haugesund kan du velje spesialisering innan automatisering og prosesstyring.
Det første året er felles for alle studentane som studerer elektroingeniør og inneheld ein introduksjon til fagfeltet, samt matte og fysikk. Du kan bruke det første året til å bestemme deg for spesialisering. Alle spesialiseringane vil starte opp og du kjem inn på spesialiseringa du vel.
Dekker du ikkje opptakskravet?
Har du relevant fagbrev, men ikkje generell studiekompetanse, kan du ta den yrkesfaglege vegen (y-vegen). Her går du eit tilpassa løp og startar med mattekurs i juni.
Har du generell studiekompetanse, men manglar matte og fysikk, kan du ta tresemesterordninga (TRES). Du tar matte på sommaren, og fysikk på hausten medan du startar på ingeniørutdanninga.
Både y-vegen og TRES tar du på tre år, så du mistar ikkje noko tid!
Skal du søke på y-veg, TRES eller forkurs må du søke via vår lokale Søknadsweb. Søknaden går ikkje gjennom Samordna opptak.
Du kan også ta forkurs eller realfagskurs, før du søkjer deg inn på ingeniørutdanninga. Les meir om forkurs, realfagskurs, y-vegen og tresemesterordning.
Studiets oppbygging
Korleis er undervisninga?
Du har forelesingar, rekneøvingar, laboratoriearbeid, gruppearbeid og sjølvstudium. Laboratorieoppgåvene kan vere målingar på enkeltkomponentar, praktisk drift av utstyr, eller simulering på datamaskin. Det er også mogeleg med praksis i arbeidslivet undervegs i utdanninga.
Førelesningane er i hovudsak på campus, men noko av undervisninga vil også vere nettbasert.
Bacheloroppgåva skriv du som regel i grupper med andre studetntar på utdanninga di. Prosjektet vil vere ei konkret ingeniørfagleg arbeidsoppgåve, ofte i samarbeid med næringslivet.
Har du fagskuleutdanning?
Har du tatt 2-årig fagskule og ønsker å gå vidare med ei ingeniørutdanning?
Du kan få fritak for inntil 60 studiepoeng dersom du har relevant fagskuleutdanning. Då tek du utdanninga over 2 år.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse. I tillegg må du ha matematikk R1+R2 og fysikk 1.
Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1 i tillegg.
Opptakskrav y-vegen
1) relevant vidaregåande yrkesfagleg utdanning med læretid i bedrift og fagbrev innan elektrofag,
ELLER
2) relevant vidaregåande yrkesfagleg utdanning innan elektrofag med fagprøve etter 3-årig skule og minst eitt års praksis etter fagprøven.
Opptakskrav tres
Korleis søke y-vegen og tres
Skal du ta y-vegen eller tres, søker du direkte til HVL gjennom Søknadsweb og ikkje gjennom Samordna opptak.
Karrieremuligheter
Kva kan du jobbe med?
Ein elektroingeniør har mange moglege arbeidsvegar. Kva spesialisering du vel, avgjer kva for del av elektroteknologien du kjem til å jobbe med.
Som automatiseringsingeniør kan du arbeide innan mekanisk industri, produksjonsindustri, prosessindustri, byggautomatisering, kraftproduksjon, havbruksnæring og mykje meir.
Ein elkraftingeniør kan jobbe innan landbasert industri, offshore og maritim industri, energiforsyning eller i konsulentbransjen. Elkraftingeniøren kan vere ansvarleg for prosjektering, drift og vedlikehald av elektriske anlegg som er under offentleg kontroll og tilsyn.
Cyberingeniøren jobbar ofte med utvikling av løysingar innan Internet of Things (IoT), moderne industriproduksjon, droneteknologi og autonome fartøy. Mange cyberingeniørar jobbar og med planlegging, drift og vedlikehald for operasjonell teknologi eller informasjonsteknologi.
Ein elektronikkingeniør jobbar i verksemder som utviklar, vedlikeheld eller sel elektronikksystem. Dette kan til dømes vere innan medisinsk elektronikk, instrumentering for miljø og oljebransjen, telekommunikasjon, autonome system (droner), energi, eller konsulentfirma innen elektronikksystemutvikling.
Lønn: Kva tener ein elektroingeniør?
Ein elektroingeniør tener i gjennomsnitt mellom 814 800-824 520 kr i året. Sjå meir om lønn på utdanning.no.
Utveksling
Finland | South-Eastern Finland University of Applied Sciences - XAMK | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10490
New Zealand | Auckland University of Technology (AUT) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=591
Polen | Silesian University of Technology (SUT) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10400
Spania | Polytechnic University of Valencia (UPV) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=776
Tyskland | Ingolstadt University of Applied Sciences (THI) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10377
Tyskland | Hamm-Lippstadt University of Applied Sciences | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10478
USA | San Diego State University (SDSU) | https://www.hvl.no/student/utveksling/utvekslingsstad/?id=10462