Zoolog

Hvorfor valgte du å bli zoolog?

– Fra liten har jeg vært interessert i alt som kryper og går. Fascinasjonen startet med dinosaurer og fortsatte til alt smått som krøp. Jeg var mye i skogen som barn og vokste opp med dyr og natur tett innpå. Studievalget var ikke helt enkelt, og jeg begynte med historie og kriminologi. Det hadde jeg ikke lyst til å jobbe med. Jeg søkte dypt i meg selv og bestemte meg for å studere alt levende som beveger seg.

Jeg kaller meg selv en rovdyrøkolog. Det jeg har jobbet mest med er forvaltning og kommunikasjon av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Krokodillene er skapningene som ligger mitt hjerte nærmest. De er nesten som barndommens dinosaurer. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig dag for meg er ikke helt enkel å forklare. Jeg har alltid mange forskjellige roller og gjør alt fra å sitte foran dataskjermen her på Ås med ulike informasjonsoppgaver til å svømme med krokodiller i Belize. Hovedoppgaven min er er å formidle om livet i naturen – det kan være at skoleklasser kommer hit og jeg sprer det glade budskap om stort og smått. For tiden driver jeg blant annet Regnskogsfondets podcast. Men på en og samme dag, kan jeg samle inn data for ett eller annet forskningsprosjekt, ha en sentral rolle i styret til Norsk Zoologisk forening og ha fulltidsjobb her på Vitenparken campus Ås.

Det daglige fokuset mitt er å tette kunnskapshull, avlive myter fra sosiale medier og spre kunnskap om rovdyr i samfunnsdebatten. Det dreier seg først og fremst om formidling. Vi har utformet et digitalt  spill med opplæring for barn og unge.

Jeg reiser mye og avhengig av prosjektet er jeg vanligvis utenfor Norge flere ganger i året. Ved siden av er jeg med i et prosjekt som kartlegger krokodillene i Belize og hvordan mennesker påvirker dem. Belize har to arte som får barn på tvers og i biologien er det nesten umulig, det gjør prosjektet desto mer spennende. Dagene er en blanding av et rolig liv med formidling av norsk natur,  til Indiana Jones–innslag hvor jeg forsker på krokodiller.

Jeg sitter også i sentralstyret i Norsk zoologisk forening,  i gruppen  for amfibier og reptiler. Vi arrangerer turer, er med på forskningsprosjekter og gjør oppdrag for stat og kommune.

Jeg ser resultatet av jobben og det skaper engasjement. Når et område blir vernet har jeg bidratt. Det er noen nederlag og mange seirer.

Hva kreves for å kunne bli zoolog?

– Selv tok bachelor i historie, men ombestemte meg, fulgte hjertet og tok en bachelor i biologi og deretter en master i tropisk økologi på NMBU på Ås.

Zoolog er ikke en beskyttet tittel. Det er mange selvlærte der ute som vet utrolig mye om en art. En mastergrad gir en helt annen dybde og overblikk.  På arbeidsmarkedet er det vanskelig å få en jobb uten en master. For å bli en god zoolog må du ha en grunnleggende nysgjerrighet. Hvordan dyrene lever er et engasjement man må ha og det kommer oftest inn med morsmelken.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for naturinteresserte. Har du en interesser for alt som beveger seg, kan du bli zoolog. Du kan sitte på laboratorium og jobbe med andres data, men de aller fleste vil være ute, løfte på steiner og se i kikkert. Det passer godt for den for rastløse typen som meg, som ikke vil ha en stillesittende jobb.

Har du ikke interesse for det som foregår utendørs, er ikke zoolog noe for deg. Men, du må ikke være den som elsker å krype i mørke huler og telle flaggermus. Noen zoologer går kun 50 meter fra bilen. Yrket passer for veldig mange, men interesse for natur er alfa og omega.

Hva liker du best med å være zoolog?

– Jeg liker aller best alle de spennende menneskene jeg treffer. Å møte folk som er dypt og inderlig engasjert i sine greier. En annen side er å gi råd og hjelpe mennesker som er i en vanskelig situasjon i forhold til rovdyr.

Hva liker du minst?

– En utfordring er at jeg alltid er på jakt etter penger for å gjennomføre prosjektene. Det blir mange timer med søknader for å finne finansiering. Noen ganger føler jeg at jeg må tigge, og det er ikke gøy.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe med formidling som meg, forske – undersøke ting som aldri har vær sett på før, og jobbe med forvaltning for å ta vare på verdien våre. Eller jobbe som konsulent – kartlegge og undersøke for store firmaer som skal bore etter olje eller drive med oppdrett av fisk. Noen velger journalistikk, andre blir  forfattere, underviser eller jobber på museum. Andre muligheter er å bli naturveileder eller jobbe med skadedyrbekjempelse.

Jeg jobber selv  med  rovdyr og regner meg selv som en generalist. Det er litt typisk for en zoolog. Noen er kjempegode på smågnagere, andre kun flaggermus, og noen er som meg og syntes alt er spennende. Du kan ta doktorgrad, bli professor, eller bli byråkrat.

Hva kan man forvente i lønn som zoolog?

– Zoologer ligger rundt 550 000 kroner i året med en mastergrad og det er langt mellom millionærene.

Hvordan er sjansene for å få jobb som zoolog?

– Med et økende miljøfokus blir det et stadig større behov for zoologer. Det er relativt lett å få jobb, men har du et veldig spesifikt ønske så er det vanskeligere. Mulighetene er dog store. Mange jobber frilans med kartlegging, formidling og annet zoologisk arbeid. Som zoolog har du et bredt kunnskapsgrunnlag. Et godt råd er å se etter nisjer som ikke er fylt – eller å finne områder der folk snart skal gå av med pensjon. Sikkert er det at med det grønne skiftet blir en zoolog verdsatt som aldri før med alt fra oljeutvinning, kartlegging av nye veier og boligområder, oppdrettsfisk med mye mer. Et sted må man begynne og all erfaring er gull verd.