Videokunstner

Hvorfor valgte du å bli videokunstner?

– Jeg har alltid vært interessert i film og foto. Jeg kjøpte mitt første kamera da jeg var 12 år, og begynte å ta masse bilder og lage videoer til YouTube. Det var noe med å kunne fortelle historier gjennom bilder og film som fanget meg tidlig. Samtidig var jeg opptatt av ski, og jeg begynte å kombinere disse interessene ved å filme skiturer og lage videoer sammen med venner.

Da jeg skjønte at dette var mer enn en hobby, valgte jeg å gå medier og kommunikasjon på videregående. Etter det gikk jeg på folkehøgskole på Rødde, hvor jeg fikk mulighet til å kombinere skiinteressen med innholdsproduksjon. De to årene ga meg mye erfaring både i filming og redigering. 

Senere tok jeg årsstudium i digital mediedesign ved USN, og nå studerer jeg på Norsk Fotofagskole i Trondheim. Ved Norsk Fotofagskole har jeg fått et sterkt faglig grunnlag og frihet til å utvikle mitt eget uttrykk som videokunstner. Skolen har gitt meg både teknisk kompetanse og et verdifullt nettverk i bransjen.

Sammen med to kompiser etablerte vi selskapet Blynk AS, som vi driver i dag. Der jobber vi med alt fra videoproduksjon og markedsføring til utvikling av nettsider.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag kan se veldig forskjellig ut, og det er noe av det jeg liker best med jobben. Noen dager sitter jeg foran datamaskinen og planlegger prosjekter, utvikler idéer, lager visuelle skisser og har møter med kunder og samarbeidspartnere. Andre dager er jeg ute på opptak, enten det er reklamefilmer, musikkvideoer, arrangementer eller dokumentarprosjekter.

Under opptakene handler mye om å fange riktig stemning og fortelle historien visuelt. Jeg setter opp kamera, lys og lyd, tester vinkler og sørger for at alt det tekniske fungerer som det skal. Ofte samarbeider jeg tett med regissør, kunde eller de som står foran kamera for å få uttrykk, tempo og komposisjon til å sitte. Noen ganger jobber jeg alene, og andre ganger i større team hvor alle har sine roller.

Etter opptakene følger redigeringsarbeidet. Jeg klipper, justerer farger og lyd, legger på effekter og finner riktig musikk for å skape en helhetlig og profesjonell film. En stor del av arbeidet handler om å formidle budskapet på en måte som engasjerer seeren.

Jeg har blant annet hatt oppdrag for Rødde Folkehøgskole, hvor jeg produserte reklamefilmer og innhold til sosiale medier. 

I firmaet vårt, Blynk AS, jobber jeg med både kommersielle og kunstneriske prosjekter. Der kan jeg ha ansvar for alt fra idéutvikling og filming til ferdig levering av innhold. I tillegg tar jeg frilansoppdrag for privatpersoner og bedrifter, som bryllupsvideoer, presentasjonsfilmer og musikkvideoer.

Kort sagt kan en arbeidsdag være alt fra mange timer med redigering alene til lange dager ute på opptak sammen med kunder og samarbeidspartnere.

Hva kreves for å kunne jobbe som videokunstner?

– Det krever egentlig ikke en bestemt utdanning, men det er en stor fordel å ha det. Man får faglig innsikt, mulighet til å bruke profesjonelt utstyr og ikke minst kontakt med folk i bransjen.

Man må kunne bruke kamera, forstå lys og lyd, og kunne redigere. Men like viktig er det å ha et godt blikk og evnen til å formidle historier. I tillegg må man tåle å jobbe uforutsigbart, ha tålmodighet i prosessen og være løsningsorientert når ting ikke går som planlagt.

Selv har jeg valgt å ta en toårig fagskoleutdanning ved Fotofagskolen i Trondheim. Der får jeg mye kunnskap både på det tekniske og det kreative området, og jeg får jobbe praktisk med mange forskjellige prosjekter. Skolen har også gitt meg et verdifullt nettverk, og jeg lærer mye av å samarbeide med både lærere og medstudenter som deler de samme interessene.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for folk som er kreative, nysgjerrige og som har lyst til å skape noe visuelt. Man bør like å samarbeide med andre, men også klare å jobbe selvstendig.

Det passer ikke så godt for de som ønsker en helt fast arbeidshverdag eller en trygg 8 til 16-jobb med stabil lønn. Man må tåle usikkerhet, spesielt som frilanser, og kunne leve med perioder med mye arbeid og perioder med lite.

Hva liker du best med å være videokunstner?

– Jeg liker aller best at arbeidet er så variert. Jeg får mulighet til å være kreativ, møte nye mennesker og fortelle historier som kan inspirere eller engasjere. Det er en god følelse å se at det man lager faktisk treffer publikum.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er usikkerheten, særlig når man driver for seg selv. Inntekten kan variere mye, og man må hele tiden skaffe nye oppdrag. Det kan også være veldig tidkrevende arbeid som folk ofte ikke legger merke til – mange tror kanskje at man bare filmer litt, men sannheten er at det ligger mange timer med planlegging og etterarbeid bak.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange retninger man kan gå. Noen velger å jobbe kommersielt med reklame og markedsføring, mens andre går mer kunstnerisk og lager prosjekter for utstillinger eller gallerier. Det finnes også muligheter innen TV og film, musikkvideoer eller som innholdsprodusent for sosiale medier.

Man kan også videreutdanne seg innen regi, manus eller visuell kunst, og mange kombinerer frilansarbeid med å undervise på skoler eller kurs.

Hva tjener en videokunstner?

– Lønnen varierer mye. Som frilanser kan man ha måneder med god inntekt og andre måneder med lite. I større produksjonsselskaper eller byråer kan en videograf tjene mellom 450 000 og 600 000 kroner i året. Som kunstner kan inntektene være lavere, men det finnes muligheter for stipender og prosjektmidler.

Hvordan er sjansene for å få jobb som videokunstner?

– Det er konkurranse om oppdrag, men behovet for godt visuelt innhold øker hele tiden – særlig med sosiale medier, strømming og digital markedsføring. Hvis man bygger seg en sterk portefølje, et godt nettverk og viser at man er pålitelig og kreativ, er det gode sjanser for å få jobb.