Videokunstner

– Å være videokunstner passer for folk som liker å lage ting og som har pågangsmot, mener Sille.
Portrettbilde av videokunstner Silje Storihle. Svart t-skjorte, sitter på en stol, hvit bakgrunn
Sille Storihle, 37 år
Videokunstner
Selvstendig næringsdrivende og ansatt ved Filmkunstskolen i Kabelvåg UiT
«Å være videokunstner passer for folk som liker å lage ting og som har pågangsmot.»
― Sille Storihle
Tekst og foto:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 12.04.2023
«Å være videokunstner passer for folk som liker å lage ting og som har pågangsmot.»
― Sille Storihle
«Jeg mener det er viktig å ta utdanning for å bedre forstå det du lager, utvikle din praksis og for å knytte nettverk.»
― Sille Storihle

Hvorfor valgte du å bli videokunstner? 

­­– I utgangspunktet valgte jeg å bli kunstner. Etter utdanningen begynte jeg å spesialisere meg innen video og moving images, det vi på norsk kan kalle bevegelige bilder. Jeg ble interessert i dette som et medium fordi jeg kan vise arbeidet mitt mange steder til ulike mennesker, for eksempel i et klasserom, på et museum, en smarttelefon eller i en kino. Det var de to siste årene på videregående, på en internasjonal internatskole, at jeg begynte med kunst. I løpet av de årene ble det tydelig at dette ville jeg jobbe med. På skolen ble jeg opptatt av kunstens sosiale og politiske rolle i samfunnet, og søkte meg inn på ulike kunstakademier året etter jeg var ferdig på videregående.  

Image
Kvinne sitter foran et skrivebord. Det er to store vinduer i rommet. Det står videoutstyr på gulvet.
Foto: Istvan Virag

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Som videokunstner har jeg har ingen «vanlige» arbeidsdager. I forrige uke hadde jeg premiere på en film på en filmfestival i København, og da var jobben min å vise filmen, svare på spørsmål om den etter visningen, og så snakke med andre folk som jobber med film og de involverte i produksjonen. Når jeg er i Oslo jobber jeg på studio som ser mer ut som et kontor, da mye av det jeg jobber med er digitalt. Det er ganske mye administrativt arbeid, og jeg må blant annet føre regnskap, søke om økonomisk støtte til prosjekter, sende rapporter og lignende.

Akkurat nå jobber er jeg med i konkurranse om å lage kunst til et byjubileum, og da er det min jobb å komme opp med en idé, beskrive den i detalj og presentere den for en jury. Da må jeg komme frem til en idé jeg har lyst til å gjøre, finne ut hvordan det skal gjøres, hvorfor den er viktig og hvordan de fire millionene kronene, som er den økonomiske rammen for prosjektet, skal brukes. Underveis i prosessen har jeg møter med kommunen som er oppdragsgiver og andre kollegaer hvor jeg tester idéene mine og får nye innspill.

Som hovedveileder i bachelorprogrammet i Bevegelige bilder ved Filmkunstskolen i Kabelvåg består arbeidet mitt i stor grad i å følge opp studentene som er i min gruppe. Vårt studieprogram fokuserer på den enkelte student, og hvordan vi kan bidra til å utvikle studentens praksis. For oss er det viktig hva det er studenten vil, så det er en utdanning med mye ansvar hos studenten, men også mye frihet.

Hva kreves for å kunne jobbe som videokunstner? 

– Det finnes de som jobber som videokunstner eller filmskaper uten utdanning, men jeg mener det er viktig å ta utdanning for å bedre forstå det du lager, utvikle din praksis og for å knytte nettverk. På utdanninger som setter søkelys på videokunst, som den jeg underviser ved på Filmkunstskolen i Kabelvåg, er det viktig å lære seg å reflektere og forstå de bevegelige bilder som omgir oss.

Av personlige egenskaper mener jeg arbeidsvilje er viktigere enn talent. Du kan ha talent, men om du ikke jobber hardt, når det også butter imot, så kommer du ikke noe sted. En sentral egenskap for oss som er videokunstnere, er at vi jobber selvstendig, og på mange måter skaper du din egen jobb.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Å være videokunstner passer for folk som liker å lage ting og som har pågangsmot. Du må ha idéer og interesse for å kunne drive prosjektene dine fremover, samtidig som du må være ryddig og strukturert for å styre de. Ofte står du personlig ansvarlig for økonomien i prosjektet og jeg har ofte andre folk som jobber for meg.

Om du liker å ha stabilitet og forutsigbarhet, så er nok ikke denne jobben for deg. Selv hadde jeg mistrivdes med en jobb hvor jeg kjedet meg, og dette er et yrke som for meg gir mening og samtidig er utfordrende. Det er helt klart ikke en utdanning og et yrke som passer for alle, og det holder heller ikke å ha gode karakterer da du blir tatt opp i utdanningen basert på opptaksprøve og intervju.

Hva liker du best med å være videokunstner? 

– Jeg interessedrevet, og kan jobbe mye og lenge med prosjekter jeg brenner for. I min jobb blir jeg utfordret og lærer nye ting hele tiden, også fordi det er mange ting jeg må bli god på. Jeg treffer også mange interessante mennesker, både når jeg lager nye produksjoner og viser dem. En fordel i min jobb er også at jeg har jobbet mye internasjonalt, og bodd i byer som Los Angeles, Berlin og New York.

Hva liker du minst? 

– Det kan være utfordrende at mye er usikkert, særlig med tanke på økonomi. Ofte er det slik at prosjektet ikke blir som jeg har tenkt, men da er det viktig å tenke hvordan jeg kan jobbe annerledes i neste prosess og ikke henge seg opp i det som ikke gikk. Men det kan være krevende. 

Image
Kvinne med kort hår sitter i en sofa og snakker med en mann med caps.
Foto: Emil Engesnes Bråthen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan undervise andre. Selv underviser jeg i 50 % stilling ved Filmkunstskolen i Kabelvåg, under UiT Norges arktiske universitet. Jeg anser dette som en del av min kunstneriske praksis, da jeg også har kunstnerisk forskning som en del av stillingen. Det er vanskelig å selge kunsten sin som videokunstner da det hovedsakelig er museer og større samlinger som kjøper video, og i Norge er markedet lite.

Når vi har gjort undersøkelser av tidligere studenter ved Filmkunstskolen i Kabelvåg så ser vi at mange som kun har en bachelorgrad i Bevegelige bilder faktisk begynner å jobbe i kunst- og filmfeltet rett etter utdanning. De gjør egne prosjekter, i tillegg til at de jobber på andre produksjoner. Jeg tror mange sitter på kunnskap som de kan benytte i ulike jobber, men det er nok få som går ut i en fast stilling etter utdanning. 

Hva tjener man som videokunstner? 

– Kunstnerundersøkelsen 2019 ble akkurat lansert fra Kulturdirektoratet, og den viste at billedkunstnere har en gjennomsnittsinntekt som er blant de laveste i kunstfeltet, med 309.000 kroner i året. Det vil si at veldig mange kunstnere bruker mye tid på å tjene penger på andre måter enn sin kunstneriske virksomhet.

Det finnes en del kunstnerstipender du kan søke og de er beregnet til en halv gjennomsnittslønn, omtrent 300.000 kroner. I tillegg tjener du penger på ulike oppdrag og utstillinger, da i form av honorarer og vederlag. Det er ikke mange som blir rike av å velge dette yrket, men det er nok heller ikke grunnen til at man blir kunstner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som videokunstner? 

– Det er ingen som får seg en jobb som videokunstner, det er en jobb du i stor grad skaper selv. Som regel har du ingen oppdragsgiver som ber deg gjøre noe, så det meste handler om å initiativ og drive prosjektene dine fremover selv.

Tilhørende utdanninger

Kunstfag

Du lærer om kreative uttrykksformer og praktiske ferdigheter innen ulike kunstretninger som design, illustrasjon, fotografi og visuell kunst.

Finn studier
Kunst og kunsthåndverk

Du lærer deg å praktisere og formidle ulike kunstformer og kunsthåndtverk.

Finn studier
Fotografi

Du lærer om de tekniske aspektene ved fotofaget, og hvordan du kan ta i bruk fotografiske virkemidler som lys, komposisjon og fargelære.

Finn studier
Fotograffag

Du får forståelse for av fagområdet, og økonomi og produksjonskvalitet inngår som deler av faget.

Finn studier