Håkon Bergø på landbrukskontoret i Lier kommune.

YrkesintervjuUtmarkskonsulent favoritt ikon

Håkon Bergøs hovedansvar er vilt. Han er blant annet med på å bestemme hvor mange dyr jegerne kan skyte under elgjakta.

Håkon Bergø
42 år
Utmarkskonsulent
Lier kommune

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i natur, jakt og fangst. Da jeg var ungdom tenkte jeg mye på hva jeg skulle bli for å kunne jobbe med naturen. Jeg har hatt mange forskjellige jobber som har med natur å gjøre, og har lært at ulike yrker har både fordeler og ulemper. Da jeg drev med jaktoppsyn måtte jeg være ute i fjellet i all slags vær i flere uker. På dager med skikkelig drittvær er det greit at jeg nå har frihet til å velge selv når jeg skal være ute, selv om jeg nok kunne tenkt meg å være mer ute.

img_9576.jpg

Håkon Bergøs jobb innebærer å ta prøver av døde dyr.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Utmark er alt areal som ikke opparbeidet av mennesker. Utmark er altså skog, fjell, myr, vann og andre naturområder. Jeg jobber for det meste inne på kontoret. Hovedansvaret mitt er viltforvaltning. Det betyr at jeg blant annet er med på å bestemme hvordan storviltjakten skal foregå. Jeg beregner også kvoter for jakt og bidrar til at stammene av ville dyr i Norge blir forvaltet best mulig. Det betyr at det verken bør bli for mange eller for få av dem. Da må det tas hensyn til jakt, faren for at dyrene blir påkjørt av biler og at dyrene kan gjøre skade på jordbruksarealer. Jeg samarbeider med grunneiere. Det er forventet av jeg kan loven og kan forklare grunneiere hva som er lov og hva som ikke er lov å gjøre med jorda de eier. Jobben min innebærer kontakt med mange forskjellige aktører som har sterke meninger. Det er viktig å være god til å kommunisere og forhandle med folk. 

Jeg har også ansvar for tre beredskapskorps som rykker ut og tar hånd om vilt etter påkjørsler. De bestemmer om det påkjørte dyret må avlives. For tiden tar har myndighetene bestemt at vi skal sjekke de hjortedyrene som dør for en sykdom som heter skrantesjuke.  

For meg er vår og tidlig sommer travle perioder. Da behandler kommunene alle søknader om jakt. Akkurat i dag har jeg fått mange telefoner angående ekstraordinær båndtvang for hunder. Hos oss er det jeg som har ansvaret for å vurdere om det skal være ekstraordinær båndtvang hvis for eksempel elgen har en tøff vinter på grunn av mye snø og lite mat. 

Det er få kommuner som har en utmarkskonsulent ansatt 100 %. Ettersom jeg jobber på et landbrukskontor for flere kommuner hjelper jeg kollegaer som jobber med andre fagfelt, når det er lite viltsaker å ta tak i. 

Jeg jobber også en del med biologisk mangfold. Hvis noen ønsker å bygge et hus i et skogsområde må jeg finne ut hvilke konsekvenser byggingen kan ha for dyr og planter. Jeg undersøker også om det kan gjøres noe for at konsekvensene ikke skal bli så store. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har treårig utdanning i utmarksforvaltning og et år med GIS-studier. GIS-studier handler om kart på data. I tillegg tok jeg et ekstra studieår med skogbruk. Jeg har ikke masterutdanning, men mange som ansettes i dag har master. Det er ingen formelle minstekrav, men det er nok en forutsetning at en har relevant universitets- eller høgskoleutdanning. Men det er mange veier til dette yrket, og master har til nå ikke nødvendigvis vært den eneste veien. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er dumt å sikte seg inn på en jobb som utmarkskonsulent hvis du ikke er grunnleggende interessert for naturen. Du må kunne snakke med folk og ha evnen til å ta beslutninger som ikke alltid er like populære.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg synes det er morsomt å veilede folk. De lurer på alt fra lover og regler, til hvorfor grevlingen graver hull i plenen deres. Det alltid tilfredsstillende når vi kan bli enige om hvordan hjorteviltet bør forvaltes i et område.   

img_9583.jpg

Håkon Bergø ser på hvordan en viltstammen forflytter seg i dyp snø.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er en evig kamp å bli enige om hvor stor elgbestand vi skal ha i Norge. Det er mange sterke og forskjellige meninger. Jeg sier ofte at viltforvaltning egentlig handler om folkeforvaltning; det å prøve å få folk til å snakke sammen og finne løsninger alle kan leve med. Det er ikke alltid så lett. Det gjør jobben interessant, men til tider også ganske tøff.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– De som har en oppriktig interesse for naturen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange jobber med kartlegging av natur, enten alene eller som ansatte i konsulentbransjen. Flere av de jeg studerte med jobber i Statens naturoppsyn. Andre jobber i ideelle organisasjoner, i offentlig forvaltning og med undervisning.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen avhenger av hva du jobber med og hvor i landet du jobber. Hvis du som nyutdannet med master blir ansatt i en kommune kan du i dag regne med en startlønn på 450 000 til 500.000 kroner i året. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– For dem som har en oppriktig interesse finnes det jobb, men det kan kreve litt innsats. Mange må regne med å flytte, særlig i starten. Har du fått foten innenfor må man klore seg fast. Selv banket jeg på døra på landbrukskontoret for å høre om det var et eller annet jeg kunne bidra med. Det var i 1998. Jeg startet med konglesanking for skogfrøverket, før jeg fikk et lite vikariat. Derfra handlet det bare om å være på tilbudssiden, og å arbeide i alle avdelinger de trengte meg. Etter noen år fikk jeg denne 100 % faste stillingen på landbrukskontoret.

 

 

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser