Utmarkskonsulent

Hvorfor valgte du å bli utmarkskonsulent?

– Jeg valgte dette yrket fordi det hørtes spennende ut å jobbe mye ute og forske på dyr og natur. Jeg visste ikke at det var mulig å gå denne studie- og yrkesretningen før en økolog fortalte om hvordan han hadde vært i Alaska og forsket på hvordan vegetasjonen langs elvene ble påvirket av lakserester som ble lagt igjen etter at bjørner hadde spist.

Jeg hadde alltid vært glad i å være ute og i aktivitet, og visste at det å være ute i naturen også var godt for den mentale helsa. Jeg hadde ikke noe særlig kunnskap om dyr eller natur fra før, men dette kom i løpet av studiene.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– For meg er en vanlig arbeidsdag enten ute i felt eller på kontoret. Vi deler året i tre perioder, først planlegging, så feltsesong, og til slutt rapportering av alt man har gjort i felt. I sommerhalvåret har jeg mange dager hvor jeg er ute og samler inn data hele dagen, mens i vinterhalvåret er det mer kontordager med planlegging og møter.

Konsulenter jobber i prosjekter, så arbeidsoppgavene blir litt annerledes i hvert prosjekt. For eksempel har jeg blitt leid inn av en kommune for å kartlegge tiurleiker (et sted tiurene samles på våren for å pare seg med hunnene). De første dagene gikk ut på å undersøke om det var gjennomført slike kartlegginger tidligere, noe det ikke var. Da måtte jeg undersøke kartet nøye og peke ut områder som var aktuelle å kartlegge. Deretter ble planen lagt ut ifra disse områdene, og jeg dro ut for å undersøke.

Ute i felt gikk dagene ut på å kjøre ut til områdene, gå rundt i skogen på en planlagt rute og lete etter spor etter tiurleiker. Der jeg fant dette markerte jeg i kartet og noterte detaljer som var relevante for kartleggingen. Dette ble gjort i ca. én uke på våren, hvor jeg også overnattet ute noen netter for å få sett tiurleiker. Det er ikke påkrevd, men det var noe jeg foreslo selv under planleggingen av prosjektet, da det kunne gi mer informasjon fra kartleggingen.

Etter jeg hadde undersøkt alle områdene, skrev jeg en detaljert rapport som skulle sendes til kommunen. Der inkluderte jeg bakgrunn for kartleggingen, metoden jeg gjorde det på og dataen som ble samlet inn mens jeg var ute. Dette var da punkter i kart, relevant informasjon fra de punktene, og til slutt diskusjon av resultatene og anbefalinger til kommunen om hva de skulle gjøre videre med disse dataene.

Et annet eksempel er kartlegginger av edelkreps, hvor vi kartlegger hvor det finnes edelkreps ved å sette ut teiner en dag og ta de opp igjen dagen etter. Da går dagene ut på å sette ut teiner i sjø, bekker, og elver, for deretter å ta de opp igjen og samle informasjon om krepsen. Etter feltarbeidet skrives det rapport som sendes til oppdragsgiver.

Jeg jobber også med et skoleprosjekt, hvor jeg tar med klasser ut og lærer de om natur, med fokus på praktisk læring og gode opplevelser i naturen. Jeg jobber også som naturguide, hvor jeg tar med de som er interessert ut og lærer de om naturen. For eksempel har jeg hatt fiskeørnsafari hvor jeg har tatt med folk ut i båt for å se på fiskeørner rundt reirene deres.

Jeg jobber i et lite firma hvor jeg selv har ansvaret for å ha prosjekter å jobbe med, derfor jobber jeg nok noe annerledes enn andre utmarkskonsulenter. Andre utmarkskonsulenter jobber kanskje mer med forvaltning av jaktbare arter, som inkluderer ting som datainnsamling i felt, organisering av jaktlag og arbeid med forvaltningsplaner.

Hva kreves for å kunne jobbe som utmarkskonsulent?

– De fleste jobber krever en mastergrad innen naturfag (biologi/økologi/naturforvaltning), men noen ganger kan erfaring være nok dersom man har en relevant bachelor.

Jeg studerte økologi og naturforvaltning (bachelor) og økologi (master) på NMBU. Jeg tok relevante sommerjobber i løpet av studiene (feltarbeid for kommuner) og fikk etter hvert deltidsjobb hos firmaet jeg nå jobber for, hvor de bare trengte en ekstra person for feltarbeid. Det er hard konkurranse på relevante fulltidsstillinger, da mange med samme utdanning og lengre erfaring søker på de få stillingene som blir utlyst av kommuner, statsforvaltere eller konsulentfirmaer hvert år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er fint å være glad i å være ute, det kan bli mange lange dager ute i all slags vær. Da er det også en fordel å være i god form. Man må være ganske selvstendig, det er for eksempel mye som må planlegges før man drar ut i felt, og arbeidsoppgavene er annerledes hver gang. Det er sjeldent noen som kan si spesifikt hva du må gjøre i løpet av en dag. Det er bra om man er kreativ, samarbeidsvillig og nytenkende.

Hva liker du best med å være utmarkskonsulent?

– Jeg liker aller mest at jeg får vært mye ute og i aktivitet. At jeg er mye i aktivitet gjør at jeg føler meg bedre i hverdagen, og at jeg er mye ute gjør at jeg får sett mange nye steder, ofte steder man ikke pleier å dra til. Siden jeg også er veldig interessert i dyr og natur er det mye spennende å se mens man er ute.

Jeg har en del kontroll over min egen hverdag, spesielt siden jeg selv har ansvaret for prosjektene jeg starter. Det er givende å få det til.

Hva liker du minst?

– Det kan være demotiverende å jobbe med naturen til tider, da man møter mye motstand fra forskjellige hold. Men da er det viktig å huske på at man jobber for naturen hver dag, og dermed gjør så mye man kan.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe innen akademia, det vil si universiteter, høgskoler og forskingsinstitusjoner, eller kommuner, statsforvaltere, konsulentfirmaer og ideelle organisasjoner. Det finnes flere muligheter for kurs innen spesifikke temaer også.

Hva kan man forvente i lønn som utmarkskonsulent?

Det varierer veldig. Det spørs om man har tatt mastergrad eller ikke, eller om man har jobbet noen år. På SSB (Statistisk sentralbyrå) er gjennomsnittlig startlønn for de med min utdanning på 610.000 kroner i året. Men jeg ser også at relevante stillinger som blir lyst ut ofte nevner lønnstrinn på ca. 540.000–580.000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som utmarkskonsulent?

– Det er hard konkurranse på de få fulltidsstillingene som blir lyst ut hvert år, hvor man kun jobber med natur. Ofte søker de med samme utdanning som har jobbet i 10 år på de samme stillingene. Men det finnes mange relevante sommerjobber, som fort kan lede til deltidsstillinger. Har man hatt relevante sommerjobber, har man mye bedre sjans til å få jobb som utmarkskonsulent.