Tolk

Hvorfor valgte du å bli tolk?

– Jeg valgte å bli tolk fordi jobben gir meg muligheten til å bidra i integreringsprosessen for de som kommer til Norge. Direktoratet IMDI (Integrerings – og mangfoldsdirektoratet) sier det enkelt med en eneste setning. «God integrering starter med forståelse.» 

Jeg kom fra Ukraina til Kristiansand i 2016 for å studere musikk på UiA. Jeg hadde tidligere studert statsvitenskap og internasjonale relasjoner ved det amerikanske universitetet i Bulgaria. Husker godt hvor vanskelig det var å ikke forstå og ikke vite hva mine rettigheter og plikter var. Den gangen var det få ukrainske tolker. Med krigen og antall flyktninger har vi blitt mange. 

Jeg som tolk bidrar til at andre får en enklere start i dette landet. Selv om min tolkerolle kun er å tolke presist det som blir sagt, være nøytral og upartisk, har jeg i tillegg en indre motivasjon for å gjøre denne jobben. Den er ikke alltid er så enkel som det kan se ut.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Jeg driver et enkeltpersonforetak og på en vanlig dag har jeg både planlagte oppdrag og hasteoppdrag. For eksempel som rett før dette intervjuet fikk jeg et plutselig oppdrag for barnevernet. Oppdragene er på telefon, fysiske møter og på skjerm. 

Jeg tolker for veldig mange forskjellige. Det er helsevesenet, kriminalomsorgen og ulike offentlige institusjoner. Et møte starter alltid med at jeg presenterer meg og min rolle som tolk på begge språk. Forteller at jeg er upartisk og at alt som vil bli sagt er underlagt absolutt taushetsplikt. Er det en gruppe mennesker ber jeg om korte sekvenser så jeg kan tolke på en forsvarlig måte.

Oppdragene kan vare alt fra en halv time til flere dager. Det spesielle i min jobb er den absolutte nøytraliteten. Jeg må være fokusert og presis, uansett lengde eller kompleksitet på oppdraget og nullstiller meg mellom hvert oppdrag. En teknikk man lærer under utdanningen, å tolke der og da og så glemme alt som ble sagt. Taushetsplikten er like absolutt som det å være objektiv. 

Ofte har jeg fått lite informasjon på forhånd. Uansett om jeg har bakgrunnsinformasjon eller Ikke, kan samtalene fort få en ny vending. Ofte er det ikke nok med å kun tolke ord-for-ord, men også mening-for-mening for å forstå ikke bare det som blir sagt, men også selve konteksten. Derfor er det viktig å ha kunnskap om samfunnet som språket reflekterer. 

Hvor mange jeg tolker for varierer fra to mennesker til en stor gruppe. Jobbmengden varierer også, og som frilanser har jeg frihet til å velge hva jeg takker ja til. I tillegg har jeg administrative oppgaver som å skrive fakturaer. De som jobber for et tolkebyrå, slipper kontorarbeid. 

Hva kreves for å kunne jobbe som tolk?

– Per i dag er ikke tolk en beskyttet tittel, og mange tror at det å jobbe som tolk kun krever at man snakker flere språk flytende. Men det stemmer ikke. Å være tospråklig er et viktig utgangspunkt, men langt fra nok til å være en god tolk. Det kreves spesifikke ferdigheter, som evnen til å forstå og formidle komplekse konsepter fra ett språk til et annet, uten å endre meningen bak ordene. Man må også kunne kommunisere på en profesjonell måte, forstå kulturelle forskjeller og tilpasse språket til konteksten – juridisk, medisinsk eller offentlig. 

I tillegg er det viktig å oppdatere kunnskapene sine jevnlig, kvalifisere seg til høyere tolkekategorier og få nødvendig utdanning. De fleste starter med å ta Tospråktesten og TAO-kurset, og deretter grunnemnet i tolking i offentlig sektor ved OsloMet, som gir kategori D i Nasjonalt tolkeregister. Det er det offentlige registeret over kvalifiserte tolker i Norge. Enda bedre er det om man får muligheten til å fortsette med en bachelorgrad i tolking i offentlig sektor, som gir alle de nødvendige verktøyene og kunnskapen til å tolke profesjonelt og forsvarlig, uansett hvor komplisert oppdraget er.

Tolken er sentral for å sikre at informasjonen blir korrekt og presist overført. Både tolken og tolkebrukerne vinner på at tolken er kvalifisert. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for de som har sterke språkkunnskaper, er kulturbevisste og kan håndtere stressende situasjoner. En tolk må være presis, nøytral og profesjonell. Det er ikke et yrke for de som sliter med objektivitet eller blir lett påvirket av andres følelser i krevende situasjoner. Tålmodighet og struktur er avgjørende for å lykkes som tolk. En tolk må kunne forholde seg rolig under tidspress og stress. 

De fleste tolker er frilansere, og en utfordring er å føle at man står alene. Derfor kan det være lurt å bli medlem i bransjeorganisasjoner som NTF – Norsk Tolkeforening. NTF gir støtte, besvarer spørsmål, jobber for å forbedre arbeidsvilkår og å sikre bedre satser, og ikke minst tilbyr et viktig fellesskap for tolker. 

Hva liker du best med å være tolk?

– Det jeg liker best er å vite at jeg hjelper andre til å forstå viktige beskjeder og navigere i det norske samfunnet. Jeg liker spennet i oppgavene og å være en del av ulike miljøer, fra helsevesen til juridisk sektor. 

I tillegg er språk i konstant utvikling og krever at jeg hele tiden må utvikle språkferdighetene mine. Det er noe jeg er veldig glad i og jeg leser mye, oppdaterer terminologien og holder meg kontinuerlig informert om nye uttrykk og begreper. 

Jeg liker å være stemmen til minoritetsspråklige. Veldig ofte, på grunn av språkbarrieren, mister man stemmen sin, men ved å tolke gir jeg personen stemmen sin tilbake. Å bli hørt, sett og forstått på en riktig måte, er en menneskerett. Det gir jobben min stor mening.

Hva liker du minst?

– Det kan være krevende å tolke i «jeg-form». Spesielt i sensitive samtaler, som omhandler overgrep eller mishandling. Å gå inn i samtaler som om de er mine egne ord, kan være følelsesmessig utmattende.

Simultantolking, ofte brukt på konferanser og i domstoler, er tøft. Å prosessere tale i sanntid, analysere meningen og gi en korrekt oversettelse nesten øyeblikkelig krever enorm kognitiv kapasitet. Etter en lang økt må jeg hvile godt. Arbeidsminnet kan overbelastes og da kan man bli unøyaktig. 

Image

Hvilke andre muligheter har man innenfor dette yrket?

– Tolkens eneste oppgave er å tolke. Men veldig gode språkkunnskaper kan åpne for mange andre språkyrker. Man kan for eksempel omskolere seg til å bli oversetter, redaktør, språklærer, eller jobbe innen andre språkrelaterte felt. I tillegg er det mulig å jobbe med terminologisk arbeid, eller stemmeskuespill og voice-over for audiovisuelle prosjekter. Mulighetene er mange for de som ønsker å utvikle seg videre innenfor språkfaglige yrker. 

Hva kan man forvente i lønn som tolk?

– De fleste tolker jobber som frilansere og mottar honorar, ikke lønn. Den offentlige salærsatsen, som gjelder for domstoler og politiet, er på 1012 kroner per time. Dette gir en pekepinn på hva man kan be om i timesats. Uerfarne og ukvalifiserte tolker, via tolkebyråer, får ofte mye lavere satser. Men som frilanser kan du selv bestemme hvilken sats du jobber for, og det er viktig at du ikke sier ja til lave satser som bare blir prakket på deg av byråene. 

Hvis man hører ordet «lønn,» gir det inntrykk av en fast stilling med alle de fordelene det innebærer. Som honorarmottaker har man derimot verken disse fordelene eller garanti for stabil inntekt. I dag kan du få et godt honorar, men i morgen kan et oppdrag bli avlyst uten erstatning. Dette krever at du må planlegge din økonomi. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som tolk?

– Sjansene for å få jobb varierer avhengig av etterspørselen etter språket. Det svinger, og et godt eksempel er Ukraina. Før invasjonen i 2022 var det lite behov for ukrainske tolker. Etter invasjonen har behovet økt enormt. Det er vanskelig å forutsi hvilke språk som blir mest aktuelle i framtiden. Et språk det ikke er behov for nå, blir plutselig akutt etterspurt i morgen. Derfor er det bare å kjøre på hvis man virkelig brenner for dette yrket! 

Bachelorgraden i tolking i offentlig sektor ved OsloMet, der jeg studerer nå, åpner mange dører for videreutdanning på masternivå i andre retninger internasjonalt. Å tolke fra ett språk til et annet på en profesjonell og forsvarlig måte er en ferdighet som kan brukes innenfor mange fagfelt.