Sosialantropolog

Hvorfor valgte du å bli sosialantropolog?

– Jeg har alltid vært en grublende og analytisk type og lurt på hvorfor ting rundt meg henger sammen på den måten de gjør. Valget sto mellom sosialantropologi og sykepleier. Jeg falt til slutt ned på sosialantropologi på grunn av mitt engasjement for samfunnet, og et ønske om å forstå andre menneskers liv, forutsetninger og utfordringer.

Image

Lisens

Privat bilde

Hva gjør Byantropologene?

– Jeg jobber med medvirkning. Det vil si at hvis et område skal utvikles, enten det er en park, et boligfelt eller noe annet, må jeg forstå stedet innenfra for å kunne forstå hvordan det bør utvikles. For å kartlegge hvorfor folk gjør som de gjør, og livene de lever, må vi se stedet gjennom lokalbefolkningens øyne i stedet for gjennom våre egne.

I stedsutviklingsbransjen at det er mye som er gjort fra før av andre, så å stille med helt blanke ark i møte med et nærområde er ikke alltid lurt. En stor del av jobben vår er å kartlegge eksisterende kunnskap.

Selv om det antropologiske feltarbeidet har endret seg siden begynnelsen, er metoden og den faglige tilnærmingen gjenkjennbar. Det er ikke så mange uutforskede samfunn rundt om i verden lenger, men kanskje et enda større kulturmangfold. I dag kan det nære være ganske fjernt, og det vi tror vi kjenner, kan være ganske så fremmed. Antropologien lærer deg å være ydmyk i møte med andre på deres egen hjemmebane, og å forstå at de som bor der er ekspertene på sine egne liv og sine egne omgivelser.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på mange prosjekter samtidig. Det vil si at mye handler om å holde tunga rett i munnen og holde oversikt. Av og til er jeg mye ute og snakker med folk, andre ganger er jeg mer på kontoret.  En normal arbeidsuke består som regel av både feltarbeid og kontorarbeid.

For å finne ut av hvordan folk har det, går vi ut og treffer de. Møter kan enten være planlagte intervjuer eller spontane «på gata-samtaler». Oftest er intervjuene halvveis strukturerte. Det vil si at vi har en plan på hvor vi vil ende opp, men må samtidig være åpne for nye, uventede vendinger. Det får vi til ved å la samtalen være på den andres premisser, og stille gode oppfølgingsspørsmål om noe uventet og interessant dukker opp.

Tilbake på kontoret handler det om å skrive ut og analysere inntrykkene. Hvis noen barn for eksempel ønsker seg en huske, prøver vi å se litt bak ordene som blir brukt for å forstå hva det dypest sett handler om. Det er ikke sikkert det handler så mye om huska i seg selv, men kanskje at det generelt er for lite utendørs aktiviteter for barn og unge i området.

Jeg «zoomer» inn og ser på enkeltmenneskers opplevelser og får innblikk i ekte, nyanserte historier som hjelper oss å forstå den lokale opplevelsen av et sted. Det er nyttig kunnskap når arkitekter, landskapsarkitekter og andre skal begynne å tegne og forme omgivelsene.   

Akkurat nå jobber jeg på fire parallelle prosjekter. Ett er i en drabantby i Oslo, hvor et skogholt skal bli til en park. Vi samarbeider med landskapsarkitekter for å kartlegge lokale behov. Jeg snakker med skoler, barnehager og naboer i området for å finne ut hvordan parken kan bli bra for alle.

Vi starter ofte bredt med å utforske behov og muligheter, før landskapsarkitektene lager tegninger, som vi i neste runde får tilbakemeldinger på fra de som har vært med på å medvirke.

Vi har også andre typer idéprosesser. Det kan være verksteder hvor mennesker møtes for gruppeoppgaver og felles diskusjoner. Ofte sitter folk litt på hver sin tue og vet ikke så mye om hva naboen holder på med, så det å møtes på tvers av interesser på denne måten kan gi verdifull informasjon.

Hva kreves for å kunne jobbe som sosialantropolog?

– Jeg tok en bachelor- og mastergrad i sosialantropologi, som til sammen er et femårsløp. Som antropolog får du en ganske bred plattform som enkelt kan kombineres med personlige egenskaper, interesser og verdier for å finne drømmejobben.

Jeg bruker antropologien i byutvikling, men det er en fagbakgrunn som gir veldig mange yrkesmuligheter. Jeg har inntrykk av at praktisk bruk av antropologi er mer integrert i studieløpet nå enn tidligere, så studentene blir i større grad forberedt på livet etter universitetet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for folk som er glad i mennesker og som er nysgjerrige. Du bør være opptatt av å forstå andres perspektiver, men også være analytisk. Og du må være selvstendig, men samtidig like å jobbe sammen med andre. Å være stødig muntlig og skriftlig er også viktig. Sluttresultatet i prosjektene er som regel en presentasjon eller rapport. Da er det viktig at hovedbudskapet formidles på en sånn måte at rapporten faktisk blir brukt i det videre arbeidet, og at den ikke bare støver ned i en skuff.

Dette yrket passer ikke så bra hvis du helst vil forholde seg til så få mennesker som mulig i løpet av en arbeidsdag.

Hva liker du best med å være sosialantropolog?

– Jeg treffer mange mennesker jeg aldri ellers ville fått muligheten til å snakke med gjennom jobben. Det setter jeg stor pris på. Med innsyn i flere perspektiver, liker jeg å tro at jeg også blir rausere og mer forståelsesfull i måten å se verden på.

I tillegg liker jeg godt å veksle mellom å jobbe oppsøkende, og å trekke meg tilbake for å jobbe analytisk på kontoret.

Ofte blir folk glade av å snakke med oss. De får kanskje ventilert frustrasjon de har bygget opp fordi ingen andre har snakket med dem. Sånn sett har vi en takknemlig rolle. Folk er stort sett positive til å kunne bidra med å sette preg på sitt nærmiljø.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Av og til kan vi få innblikk i tøffe skjebner, og da er det ikke alltid så lett å legge vekk jobben. Vi er prisgitt oppdragsgivers vurderinger og politiske føringer, og det kan være litt vondt å ikke kunne gjøre mer og fortere. Plan- og byggeprosessene vi jobber i er ofte tidkrevende prosesser. Barn og unge har en helt annen måte å oppleve tid på og fire-fem år kan virke som en evighet. Det å ikke gjøre nok for de som har store behov her og nå, kan gi en følelse av avmakt.

Image

Lisens

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange antropologer jobber som rådgivere, saksbehandlere eller med HR i det offentlige - i alt fra NAV til flyktningmottak. I tillegg blir mange lærere, og noen blir igjen på universitetet for å bli forskere. Byantropologene er nok litt nytt, men jeg tror det kommer til å komme mange lignende muligheter i årene som kommer. Medvirkning og demokratisering av byutvikling blir viktigere i tiden fremover, og det blir mer og mer sett på som et eget fag på lik linje med for eksempel arkitektur.

Hva kan man forvente i lønn som sosialantropolog?

– Vi er fortsatt en oppstartsbedrift i vekst, så jeg tjener litt under gjennomsnittet. Men jeg vil tro en med mastergrad i antropologi kan forvente et sted mellom 500 000 og 650 000 i årslønn, litt avhengig av bransjen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som sosialantropolog?

– Jeg tror nok jobbsjansene hadde vært større om jeg hadde valgt å bli sykepleier. 

Har du en tydelig interesse og vet hva du ønsker å oppnå med faget, er det lettere å finne jobb. Man må være innstilt på å være kreativ  og åpen for å utforske mulighetene. Det er sjelden spesifikt utlyst «sosialantropolog» i stillingstittelen, men det kan komme frem av beskrivelsen at det er akkurat det de trenger. Da må du være trygg på din fagkompetanse og dine ferdigheter, så du vet hvorfor du er riktig for arbeidsgiver.