Slakter

Hvorfor valgte du å bli slakter?

– Jeg drømte lenge om å bli som bestefar. Han har graden flaggkommandør og ledet Tromsø sjøforsvarsdistrikt. Sånn ble det ikke. Jeg drømte også om å jobbe i barnehage som mamma, men nei, det gikk ikke det heller. Baker kanskje? Kunne det være noe?

Jeg satt meg tilbake på skolebenken for å bli baker og kom i samme klasse som en jeg trente med. Han anbefalte meg å prøve ut slakteryrket så vi kunne jobbe sammen. Jeg ble med ham på Nortura bare for å sjekke ut yrket og her er jeg fortsatt. Slakting virket uhyre dramatisk, men jeg oppdaget at det var humant. Alt skjedde fint og stille, og en slakter fortalte meg at du må være glad i dyr for å slakte de. Det rørte ved noe i meg og ga meg lyst til å prøve.

Det var fysisk beinhardt i begynnelsen, men så ble det lettere. Jeg fant et herlig miljø hvor det er stor takhøyde og plass til galgenhumor. Det var kult å se folks fantastiske knivkontroll og jeg bestemte meg for at det ville jeg lære. Jeg kunne fortsatt godt tenkt meg å være flaggkommandør, men har slått meg til ro med at slakter er en god nummer to.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg begynner klokken 07.00, men kommer gjerne litt tidlig for å ta en kaffe, slipe kniver, finne ut hvor på linjen jeg skal jobbe og gjøre klar dagens posisjon. Vi har forskjellige poster ut ifra hvilke slakteroppgaver vi har, og deles i to linjer. Den ene er ute i fjøset hvor grisene blir avlivet og betegnes som uren sone. Den andre linjen er i den rene sonen som er selve slaktehallen.

For å komme seg fra uren til ren sone må man gjennom to sluser. Ta av det urene tøyet, vaske seg og deretter ta på rene klær og verneutstyr. Det er stort søkelys på hygiene. Noe av det første jeg hørte da jeg startet her var at vi jobber tross alt med pålegget til brødskiva di. Det gjorde inntrykk.

Jeg jobber i begge soner. I dag er jeg i uren sone hvor grisene hviler en times tid etter transporten. Det er viktig at grisene ikke er stresset når de blir bedøvd og her inne i fjøset er det stille. Jeg veileder grisene forsiktig inn i gassfellen hvor de blir bedøvd med CO₂ gass. Når de er i koma blir de avlivet, sendt gjennom skollebadet, hengt opp på kroker i taket og sendes inn i slakterhallen.

Dette er storproduksjon og vi slakter 240 gris i timen. Vi deler opp grisen, fjerner innvoller og fett og klargjør den for skjæreavdelingen. Slakterne gjør grovarbeidet og totalt er det 18 forskjellige plasser med forskjellige arbeidsoppgaver på linjen. Grisene kommer på løpende bånd og vi er cirka 25 slaktere på båndet. I slaktehallen liker jeg meg best på plassen vi kaller vom, hvor man fjerner tarmene og vomma. Der merker jeg virkelig at en skarp kniv er halve jobben.

Vi er opptatt av flere ting, men dyrevelferd er i høysetet. Skjer det noe som går ut over dyrevelferden stopper hele produksjonen fram til det blir ryddet opp i problemet. Matsvinn er en annen faktor og vi etterstreber å bruke så mye av dyret som mulig. HMS som både de ansattes helse og mattryggheten er essensielt i denne bedriften.

Jeg tror folk er så glade i dyr at når de hører ordet "slakter", så tenker de med en gang dyreplageri. Det er jo omvendt. Respekt er avgjørende for dyret, for meg og for god kvalitet på kjøttet.

Hva kreves for å kunne jobbe som slakter? 

– Ideelt sett bør man ha svennebrev, men mange blir opplært på slakterier. Det blir stadig viktigere å ta svennebrev og det kan tas som privatist med noen års erfaring fra slakteri, eller å gjøre som meg. Jeg tok vg1 og vg2 Restaurant og matfag og deretter to år som lærling. Jeg var på utplassering her på Nortura og visste godt hva jeg gikk til. Egentlig skulle jeg bare innom å titte. Jeg kom hit første gang i 2020 så det ble en lang titt.

Hvis jeg skal nevne et eneste krav så er det å ha empati for dyr.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det er hardt fysisk, og det er lurt å trene ved siden av jobben. Selv trener jeg hver dag. Jeg er underlig nok en pyse og håndterer ikke blod, men kan allikevel fint jobbe som slakter. Man må bli vant til sterke lukter, høyt tempo, disiplin og streng arbeidsmoral. Å jobbe superraskt er en læringssak og det er også stor respekt for hygiene og HMS-regler.

Du må tåle skitt, lukt og blod. Det utelukker mange mulige slaktere og jeg var en av de som ikke kunne tenke meg skitt under neglene. Jeg fant ut at det ikke gjør noe og ble både vant til blod, skitt og en veldig fysisk jobb.

Hva liker du best med å være slakter? 

– Det er en spesiell jobb som er utfordrende på mange måter. Selv liker jeg best å beherske knivene.

Hva liker du minst?

– Jeg er veldig glad i jobben og kommer ikke på en ting jeg ikke liker. Kan ikke engang klage på lønnen. Som lærling hadde jeg med overtid cirka 30 000 kroner utbetalt per måned.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber på slakterier, i ferskvareavdelinger, eller med kjøttskjæring. Kommer man inn i for eksempel Nortura er det mange muligheter til å stige i gradene internt.

Hva tjener man som slakter?

– Her jobber vi på akkord og en god slakter med noen års erfaring tjener cirka 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som slakter?

– De er veldig gode. Det er mange nasjoner under samme tak og å snakke greit norsk er en stor fordel. Har du også svennebrev blir jobbmarkedet veldig stort.