Portrettbilde av slakteformann Tomas Jonsson, i hvit frakk og hodeplagg og blå hansker, med en kniv ført mot et stort stykke kjøtt

YrkesintervjuSlakter favoritt ikon

Tomas Jonsson bestemte seg for å bli slakter da han var med på elgjakt som 10 åring.

Tomas Jonsson
42 år
Slakteformann
Røros Slakteri AS, Røros

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg var rundt 10 år, var jeg med på elgjakt for første gang, og da den første elgen var skutt, viste det seg at han som hadde skutt elgen ikke kunne ta ut vommen selv. Han måtte skaffe hjelp, noe jeg syntes var merkelig, for en jeger må da klare å ta vare på viltet. Da bestemte jeg meg for at slakting var noe jeg måtte lære meg. Jeg begynte på den yrkesfaglige utdanningen da jeg var femten år og har ikke vært arbeidsledig siden.

slakter_tomas_pajobb.jpg

Slakteformann Tomas Jonsson i ført hvite arbeidsklær og kvesser kniver
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg begynner klokka syv, og da fordeler vi arbeidsoppgavene som skal utføres utover dagen. Dyrene som kommer til oss for å bli slaktet, er storfe og småfe, altså ku, sau og geit. I høysesong slakter vi rundt 65 storfe på én dag eller 500 småfe. Utstyret vi bruker til selve slaktinga er først og fremst kniver og sager, men vi benytter oss en del av hydraulisk utstyr også. Andre arbeidsområder er bearbeiding av slakteskrotter, altså selve kjøttet, renhold og pakking av ferdige varer som skal ut i butikken. Det er svært viktig med renhold for å oppnå god hygiene på et slakteri. Når vi vasker utstyret, bruker vi en spesiell såpe og desinfeksjonsmiddel. Arbeidsdagen er over klokka halv fire. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli slakter, må du utdanne deg via videregående skole restaurant- og matfag, og deretter være lærling i en bedrift. Det er også mulig å bli lærling og ta fagbrev som voksen hvis du har nok yrkeserfaring. Å tåle blod og gørr er en selvfølge i jobben som slakter. Du må i tillegg være nøyaktig og flink med hendene. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Da slakteryrket er et svært fysisk yrke, både tungt og hardt, er ikke dette noe for dem som ikke liker å løfte eller ikke er i relativt god, fysisk form. Du kan heller ikke være redd for å bli svett!

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker å være slakter fordi det å kunne skjære og slakte på en effektiv og hygienisk måte, er et håndverk. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Vi har et regelverk vi må følge, og i noen tilfeller synes jeg det er litt vel firkantet og lite praktisk tilrettelagt. Et eksempel på dette, er at det tidligere ikke var lov å bearbeide slakteskrotter før de hadde en kjernetemperatur på sju varmegrader, men dette kravet har heldigvis blitt endret. 

slakter_tomas_pajobb3.jpg

Slakteformann Tomas Jonsson som bruker en kniv til å skjære i et stykke kjøtt
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale mennesker som er dyktige i team og med stå-på-vilje, til å velge dette yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som slakter kan du videreutdanne deg til kjøttskjærer, pølsemaker, klassifisør og ta enkelte lederstillinger. En klassifisør bedømmer ferdige slakteskrotter, hvor mye kjøtt kua eller oksen har, eller hvor feit den er. Slakteskrottene plasseres da i ulike klasser og da kan du også prissette dem, altså si hvor mye kjøttet skal koste. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er vanskelig å svare på, og avhenger av hvor mye ansvar og ansiennitet du har. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– I dag kommer de fleste slakterne i Norge fra for eksempel Øst-Europa, så det er gode muligheter for nordmenn å få jobb som slakter i dag.

Tekst: Ingvild Hegge Eriksen

    • Slakteryrket er et svært fysisk yrke.
    • For å bli slakter må du utdanne deg via videregående skole og deretter være lærling i en bedrift.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser