Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var egentlig ikke planen å bli slakter. Jeg visste at jeg ville gå yrkesfag, og valgte restaurant- og matfag. Der fant jeg ut at det ikke var kokk jeg skulle bli, men jeg ville likevel holde på med kjøtt, så valget sto mellom å bli kjøttskjærer eller slakter. Jeg hørte at det var enkelt å få arbeid som slakter, og jeg er ganske interessert i hele prosessen med slakting, så derfor begynte jeg med slakterfag.

Image
Mann med med hørselvern står og skjærer på et storfeslakt som henger
Lenke
Privat
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi starter arbeidsdagen tidlig på morgenen. Når man kommer på jobb, får man vite hvor på slakterlinja man er plassert. Man blir plassert ut på forskjellige stasjoner utover slaktelinja, der hver stasjon er ett steg av slakteprosessen. Vi skiller mellom ren og uren side på slakteriet, og de første stasjonene på linja er «urene», og da skal man ha på seg grå arbeidsklær. Om man er plassert på en stasjon på «ren side», skal man ha hvite arbeidsklær. Deretter går man ut på stasjonen man er utplassert på, og her må man finne frem verktøyet man skal bruke, altså gjøre klar knivene. Man kan bruke kniver som allerede er slipte, eller så sliper man sine egne kniver. Når slakteprosessen settes i gang, får man et dyr på stasjonen sin og man begynner med det aktuelle arbeidet som skal gjøres der.

På slakteriet jeg jobber har vi mest storfe, altså kyr, okse og kalv. Våre arbeidsoppgaver går da ut på å gjøre klart kjøttet til kjøttskjærerne. På én stasjon skal man for eksempel ta huden av dyret, på en annen skal man skjære av bein eller ta av ekstra fett på dyret. Noen stasjoner på linja krever mer fysisk arbeid enn andre stasjoner. En stasjon som er kjent for å være litt krevende, er noe vi kaller «plattformen». Her skal man først skjære av huden på dyret, før man henger det opp etter bakføttene på selve slaktelinja som skal frakte det videre. Man må også åpne dyret via magen og nedover, før det sendes videre. Enkelte dager liker jeg å arbeide mer fysisk, som på denne stasjonen. Andre dager er det helt greit å stå på en roligere stasjon, som ikke er så fysisk krevende eller har så knapt med tid. Da passer stasjonen vi kaller «baging», der man skal dekke til endetarmen til dyret. Det er en mye enklere arbeidsstasjon, og man er litt i sin egen verden. 

Man står vanligvis på samme stasjon hele arbeidsdagen, med unntak av enkelte stasjoner der man veksler litt på. Vi starter med å jobbe to timer på morgenen, før tar vi en liten pause. Etter det jobber vi i nesten to timer igjen, før vi tar lunsj. Vi går hjem i firetiden, med mindre vi må jobbe overtid.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man må først gå restaurant og matfag på videregående, før det er 2 år som lærling på et større slakteri. Deretter er det vanligvis arbeid rett etterpå. Det finnes høyskoler man kan gå videre på, men det er mer for lederstillinger.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– På noen stasjoner må man kunne rekke opp til spesifikke steder, så det er kanskje en bakdel å være veldig kort. Og man kan ikke være redd blod eller skitt. I dette yrket blir man veldig skitten og dekket av fett, avføring og blod. I tillegg er det en spesiell lukt på slakteriet, men det er noe man fort blir vant til.

Hva liker du best med dette yrket?

– Fysisk arbeid er det jeg liker best med jobben. Etter mange år på skolen var jeg lei av å sitte inne i klasserommet bak en pult. Jeg hadde lyst til å gjøre noe fysisk arbeid, og som slakter er det mye av dette. Også er det et veldig godt arbeidsmiljø, jeg har noen fantastiske kollegaer.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er kanskje usikkerheten med hvilken arbeidsdag man får. På morgenen man får ett sett med dyr som må slaktes den dagen. Mengden dyr varierer, noen ganger får vi færre dyr fordi en slaktebil ikke kommer seg til slakteriet, eller plutselig må vi ta mange fler dyr enn planlagt, fordi et annet slakteri fikk problemer. Noen ganger kan det derfor bli overtid.

Image
Mann står foran et hengende storfeslakt og jobber iført forkle og hørselvern
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Tålmodighet er viktig. Man må like å arbeide med andre. Alle stasjonene på slaktelinja jobber på et slags kvitteringssystem. Det vil si at alle har en knapp på sin stasjon som de trykker på når de har utført det arbeidet på dyret de skal gjøre. Da må alle gjøre seg ferdig på stasjonen sin før dyret blir sendt videre. Hvis en av slakterne har trøbbel, står linja helt stille. Da kan man ikke bli sur eller utålmodig, man må ha forståelse for at alle jobber i forskjellig tempo. Man må også være villig til å jobbe med fysisk arbeid. Det en også fordel å være lærevillig, man må kunne lære seg nye måter å slakte på. Kanskje har en kollega en bedre teknikk som man kan lære seg, for eksempel?

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– På slakteriet kan man jobbe på ulike avdelinger. Man kan for eksempel jobbe i fjøset, der man driver inn dyr, eller i kjelleren, der man jobber med deler av dyret som ikke brukes til matproduksjon som kalles plussprodukter. Man kan jobbe som kjøttskjærer eller industriarbeider, noe som krever ekstra fagbrev. Og har man tatt restaurant- og matfag, kan man hoppe over til andre fag som baker, konditor eller butikkslakter, for eksempel.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det varierer ut fra akkord. Man har en grunnlønn, og så får man ekstra lønn ut fra hvor mange dyr som går igjennom, overtid og antall arbeidere man er i løpet av arbeidsdagen.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er stor sjanse for å få jobb som slakter. Det er mange importarbeidere i dette yrket, så norsktalende slaktere er ettertraktet.

Tekst:
Sigrid Hegge Eriksen
Man må være villig til å jobbe med fysisk arbeid.
Det er stor sjanse for å få jobb som slakter.
Man må like å arbeide med andre.