Skogbrukssjef

– Jeg liker best de dagene jeg jobber ute i skogen, og er på befaring sammen med en skogeier, sier skogbrukssjef Torje.
Mann med lyst hår og blå øyne foran et brunmalt vegg. Han ser inn i kameraet.
Torje Bjørke, 31 år
Skogbrukssjef
Sel og Vågå kommune
«Skogbrukssjefen skal være med å ta vare på skogen. Skogen er en fornybar ressurs.»
― Torje Bjørke
Tekst og foto:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 03.07.2025
«Skogbrukssjefen skal være med å ta vare på skogen. Skogen er en fornybar ressurs.»
― Torje Bjørke
«Skogbruket er under et generasjonsskifte. Det vil si at i årene som kommer, er det behov for flere folk, og dette kan føre til at det er mange jobber å velge i.»
― Torje Bjørke

Hvorfor valgte du å bli skogbrukssjef? 

– Dette er en kombinasjon av flere ting: interesser, familie og tilfeldigheter. Jeg har alltid vært veldig interessert i jakt og fiske – det har vært en stor lidenskap så lenge jeg kan huske. Besteforeldrene mine drev et gårdsbruk med sau, og jeg tilbrakte mye tid der i oppveksten. Der fikk jeg være med på gårdsarbeid, blant annet skogsarbeid og vedhogst. At både foreldrene og besteforeldrene mine introduserte meg for jakt, fiske og skogsarbeid tidlig, har derfor vært en avgjørende faktor.

Alt dette henger sammen, og som skogbrukssjef får jeg jobbe med alle disse temaene. Jeg jobber på et felles landbrukskontor for to kommuner, og har ansvar for både skogbruk og vilt.

Image
Mann med kamuflasjeaktige klær står på gresset i en skog. Han har grønn lue, sekk på ryggen og en mobil i hånda. Tett furuskog i bakgrunnen.
Foto: Tor Slåstuen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagene mine varierer ofte med årstidene. Til vanlig jobber jeg på kontor. Da er det mange telefoner og e-poster som leses, men folk stikker også innom for en prat. Det kan for eksempel være en gårdbruker eller skogeier som kommer til kontoret, tar en kaffe og prater om en sak. 

Når det er barmarkssesong, er vi mer utendørs. Jeg setter stor pris på å ha ansvar for både skog og vilt. Det gir variasjon, og jeg mener de to henger naturlig sammen. 

Arbeidsoppgaver knyttet til skog inkluderer veiledning og oppfølging av private skogeiere, behandling av søknader, planlegging og vurdering av skogsbilveier og vernskoghogst, utbetaling fra skogfond og tilskuddsforvaltning. 

Jeg følger også opp skogbruksloven og bærekraftsforskriften – spesielt når det gjelder foryngelseskontroller og foryngelsesplikten. Foryngelse handler om å plante nye planter eller legge til rette for naturlig foryngelse. Skogen er en fornybar ressurs som må drives i tråd med alle brukerinteresser. 

På viltsiden jobber jeg med veiledning, søknadsbehandling, oppfølging av fallviltgruppa (som håndterer påkjørsler og skadde dyr), skadefellingslaget for rovvilt, og søknader om skadefelling. 

Alle har et forhold til naturen, og skogen skal forvaltes bærekraftig. Det bor mange arter i skogen, både store og små, og det er mange brukergrupper som bruker den på ulike måter, for eksempel at folk går tur i skogen, jakter eller fisker. Skogbrukssjefen skal være med å ta vare på skogen. Skogen er en fornybar ressurs. Hvis vi har brukt 100 år på å dyrke opp et tre fra frøstadiet, høster vi av overskuddet og bruker det til noe samfunnsnyttig, for eksempel som materialer til å bygge hus. 

Jobben min foregår stort sett på kontor, men om sommeren er det mye mer arbeid utendørs. Da er jeg ute på plantefeltkontroll, skogskontroll og så videre. Det er en god del samarbeid med andre også i skognæringa, for eksempel skogbruksleder eller de som lager tømmer av skogen. 

De siste ukene har jeg vært involvert i en rekke ulike oppgaver. Jeg har blant annet hatt møte og veiledning med en ny skogeier, hvor vi gikk gjennom både eiendommen og skogbruksplanen. I tillegg har jeg arrangert en skogdag for skogeiere i kommunen, og vært på befaring med veiledning knyttet til tynning. Jeg deltok også på årsmøtet i det lokale skogeierlaget.

Videre har jeg hatt flere møter og gitt veiledning i forbindelse med arbeidet med nye bestandsplaner for hjortevilt. Jeg har også deltatt på en samling for skadefellingsledere og rovviltansvarlige i regi av Statsforvalteren, samt vært med på et rovvilt- og beitelagsmøte i forkant av årets beitesesong. Og så er det mye saksbehandling, som det ofte blir mest av.

Å jobbe som skogbrukssjef er ellers en jobb der du kan styre mye av arbeidshverdagen selv. Du kan ofte legge opp dagene selv etter eget ønske og har en relativt fleksibel arbeidshverdag med tanke på tid. Ferie og fleksitid/avspasering blir ofte benyttet på høsten når jakta starter.

Hva kreves for å kunne jobbe som skogbrukssjef? 

– Du bør ha skogbruksutdanning eller minimum relevant arbeidserfaring. Det er ingen beskyttet tittel å være skogbrukssjef. Men det er en stor fordel hvis du har både praktisk og teoretisk forståelse. 

Jeg gikk skogbrukslinje på videregående. Det var litt tilfeldig, men etter en hospiteringsdag, var jeg veldig sikker på at dette var riktig for meg. Videre havnet jeg på skogbruksutdanning på Høgskolen i Innlandet hvor jeg tok en bachelorgrad i skogbruk. 

Et tips er å bruke tiden på grunnskolen eller videregående å sjekke ut utdanninger eller jobber som kan være interessante. På den måten kan det bli enklere for nettopp deg å finne ut hva du vil bli. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer for deg som har interesse for skogbruk. Du må være både praktisk og trives med å jobbe teoretisk og på kontor. Du er en del av en større næring samtidig som du skal balansere dette opp mot miljø og andre hensyn. 

Ellers må du være god til å snakke med og omgås nye mennesker. Til slutt må du takle å sitte mye inne og jobbe fra kontoret med pc-en, da det i løpet av et år blir mest tid inne på kontoret. 

Hva liker du best med å være skogbrukssjef?

– Det jeg liker best er de dagene jeg jobber ute i skogen. Det kan være at jeg er på befaring sammen med en skogeier. Da gir jeg råd angående skogen til skogeieren. Disse dagene gir mest glede. Det er fint å variere mellom landbruk, skogbruk og viltoppgaver. 

Og så er det det spennende å være bindeleddet mellom grunneieren av skogen og loven. Du har ofte saker som legges fram for politikerne i kommunene, og da får du innblikk i hvordan en kommune styres.

Hva liker du minst? 

– Det jeg liker minst må vel være at det blir litt mye byråkrati. Det handler om regler og rutiner, og fører til kontorarbeid og innetid. Dette går på bekostning av det å være ute, men heldigvis er dette fortsatt temaer som jeg synes er interessante. 

Image
Mann med mørk genser sitter på et kontor. Han har to pc-skjermer foran seg. Det henger mange ark og en kalender på veggen.
Foto: Jan Teigen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter. Skogbruket er under et generasjonsskifte. Det vil si at i årene som kommer, er det behov for flere folk, og dette kan føre til at det er mange jobber å velge i. Det kan også komme helt nye jobber innenfor skogbruket. Husk på at skogbruk er én av syv prioriterte områder for regjeringen. Skogen spiller en viktig rolle også i fremtiden, som en trygg og fremtidsrettet arbeidsplass. Alt som lages av olje, kan også lages av skog.

I det daglige kan jeg ta mange kurs, reise på seminarer og samlinger både innen skog og vilt. Det kan være Statsforvalteren, fylkeskommunen, Landbruksdirektoratet eller andre som arrangerer dette. 

For meg er det også aktuelt med etterutdanning. Det går an å ta mastergrad i for eksempel bærekraftig skogforvaltning. Denne utdanningen kan tas på deltid, det vil si at du kan jobbe samtidig som du studerer. 

Hva kan man forvente i lønn som skogbrukssjef?

– I offentlig sektor varierer lønn litt, ut ifra hvilken utdanning du har. Har du mastergrad, får du høyere lønn enn bachelorgrad. En skogbrukssjef tjener rundt 650 000-750 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som skogbrukssjef?

– Sjansene er gode. Dette er en stilling som alle kommuner må ha på grunn av lovpålagte oppgaver. Det betyr at du kan jobbe som skogbrukssjef overalt i hele Norge. 

Tilhørende utdanninger

Skogbruk

Du lærer om ledelse, administrasjon og styring av skog, naturbruk og utmarksarealer.

Finn studier