Skipsmegler

Hvorfor valgte du å bli skipsmegler?

− Det var litt tilfeldig at jeg endte opp som skipsmegler. Jeg studerte økonomi og administrasjon i Bergen og hadde en ekstrajobb som havnearbeider ved siden av studiene. Der var jeg med på å laste og losse skip, og jeg ble nysgjerrig på hva som foregikk på den andre siden. Hvordan blir skipene drevet? Hvem bestemmer hvor de skal seile, og hvordan får de transportoppdrag?

Jeg hadde egentlig alltid syntes shipping virket spennende. Jeg så skipene seile ut fjorden og lurte på hvordan denne bransjen fungerte, men visste ikke helt hvordan jeg skulle komme meg inn i den. Jeg hadde også hørt at det kunne være vanskelig å få jobb uten en spesiell shippingutdanning eller kontakter i bransjen.

Da jeg var ferdig med bachelorgraden min, dukket det opp en ledig stilling hos et skipsmeglerfirma i Moss. Jeg søkte og var heldig som fikk jobben. Jeg er veldig glad for at jeg grep muligheten, for det er en utrolig spennende bransje å jobbe i.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som skipsmegler er jeg et bindeledd mellom rederier og bedrifter som trenger å frakte varer. Kort fortalt hjelper vi rederiene med å finne laster til skipene deres og sørger for at transporten blir gjennomført som avtalt.

Jeg jobber i et relativt lite skipsmeglerfirma, der vi både formidler transportoppdrag og følger opp skipene underveis. Selv har jeg ansvar for fem skip som er leid ut med mannskap. Min oppgave er å passe på at både rederiet og den som leier skipet, følger avtalene som er inngått.

Vi jobber hovedsakelig med mindre bulkskip som frakter varer i Nord-Europa. Bulk betyr at varer fraktes i store mengder, uten å være pakket enkeltvis. Vi frakter særlig varer som det er vanskelig eller lite praktisk å transportere på lastebil. Skipene kan være rundt 130 meter lange og frakte opptil 10 000 tonn. Lasten kan for eksempel være alt fra korn, fiskemel og grus til store maskindeler og deler til vindmøller.

Det første jeg gjør om morgenen, er å skaffe meg oversikt over skipene. Hvor befinner de seg, hvor skal de videre, er de i rute, eller har det oppstått forsinkelser? Jeg sjekker også været, forholdene i havnene og e-poster som har kommet inn siden forrige arbeidsdag.

Deretter går mye av dagen med til å finne transportoppdrag, forhandle priser og vurdere kontrakter. Hvis en bedrift for eksempel trenger å frakte en stor mengde varer fra Antwerpen til Spania, prøver vi å finne et skip som passer til oppdraget. Når vi har inngått en avtale, må vi planlegge transporten og følge opp at alt går som det skal.

En viktig del av jobben er å løse problemer som oppstår underveis. Det kan for eksempel være streik i en havn, dårlig vær eller en lastekran som går i stykker. Hvis et skip blir liggende flere dager lenger enn planlagt, kan det påvirke alle de neste transportoppdragene. Da må vi kanskje endre hele seilingsplanen og finne nye løsninger for kundene.

Vi bruker også mye tid på å følge opp kontrakter og håndtere uenigheter. Det kan være spørsmål om hvem som skal betale ekstra kostnader, eller hvordan en forsinkelse skal løses. Da må vi sette oss inn i situasjonen og forsøke å finne en løsning som begge parter kan akseptere.

I løpet av dagen har vi vanligvis ett til tre korte møter der vi oppdaterer hverandre på hva som skjer med skipene og oppdragene våre. På den måten kan vi hjelpe hverandre og svare kundene selv om den som vanligvis har ansvaret, ikke er tilgjengelig.

En del av jobben handler også om å bygge og vedlikeholde kontaktnett. Vi deltar på messer og bransjesamlinger, både i Norge og utlandet, der vi møter rederier og bedrifter som trenger sjøtransport. Jeg har blant annet vært i Rotterdam og Trondheim, og jeg besøker også skipene jeg har ansvar for når de er i nærheten.

En vanlig arbeidsdag er fra kl. 08.00 til 16.00, men det er ikke alltid jeg kan legge fra meg jobben når arbeidsdagen er over. Skipene er i drift hele døgnet, og hvis det skjer noe, kan jeg måtte følge opp saker både på kvelder og i helger.

Hva kreves for å kunne jobbe som skipsmegler?

− Det finnes flere veier inn i yrket, og du trenger ikke nødvendigvis en egen shippingutdanning. Men hvis du vet at du vil bli skipsmegler, vil jeg anbefale å velge en utdanning som er relevant for den maritime bransjen.

Du kan for eksempel studere shipping, skipsfart, logistikk eller økonomi. Det finnes relevante studier blant annet i Ålesund og ved Universitetet i Sørøst-Norge. Noen velger også å studere shipping i utlandet.

Selv tok jeg en bachelorgrad i økonomi og administrasjon ved BI i Bergen. Jeg hadde altså ingen spesialisert shippingutdanning, men arbeidserfaringen fra havna gjorde at jeg allerede kjente litt til bransjen. Det tror jeg var en fordel da jeg søkte jobb.

Hvis du studerer økonomi, kan det være lurt å velge maritime fag dersom du har muligheten. Mange studiesteder har også studentforeninger og utvalg som er rettet mot shipping. Det kan være en fin måte å bli kjent med bransjen på.

Jeg vil også anbefale å skaffe seg relevant arbeidserfaring og bygge et kontaktnett. YoungShip er for eksempel et nettverk for unge som er interessert i eller jobber i maritim næring. Der kan du møte folk fra bransjen, og jeg vet om studenter som deltar for å knytte kontakter før de skal søke jobb.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Først og fremst bør du like å snakke med mennesker. Som skipsmegler har du kontakt med folk fra mange forskjellige land, og mye av kommunikasjonen foregår på telefon og e-post. Du må være komfortabel med å snakke engelsk og kunne gjøre deg forstått i møte med mennesker med ulik bakgrunn.

Du bør også tåle stress og klare å holde hodet kaldt når noe går galt. Noen ganger står det mye på spill, og både rederiet og kunden forventer at du skal finne en løsning. Da må du kunne ta ansvar, vurdere situasjonen og ta gode beslutninger selv om det er hektisk.

Det er en fordel å være nysgjerrig og ligge litt i forkant. Vi prøver hele tiden å forutse problemer slik at vi kan gjøre noe med dem før de blir for store. Du må også være strukturert, for du kan ha mange skip, kunder og avtaler å følge opp samtidig.

I tillegg bør du ha interesse for skip og den maritime bransjen. Litt forretningssans er også nyttig, siden vi jobber mye med priser, avtaler og forhandlinger.

Hvis du helst vil ha en jobb der alt er forutsigbart, og der du kan legge fra deg alt ansvar når arbeidsdagen er over, passer nok ikke skipsmegling så godt. Det samme gjelder hvis du mistrives med å snakke med nye mennesker eller synes det er vanskelig å håndtere stressende situasjoner.

Hva liker du best med å være skipsmegler?

− Noe av det jeg liker aller best, er at jeg kan sitte på et kontor i Moss og ha kontakt med mennesker over hele Europa. Den ene dagen kan jeg jobbe med et skip i Spania, samtidig som jeg snakker med noen i Nederland om et annet oppdrag. Plutselig ringer en franskmann som trenger å få fraktet en last. Det gjør arbeidsdagene både varierte og spennende.

Jeg møter også mange interessante mennesker. Det kan være sjøfolk som har opplevd mye på reisene sine, eller folk som jobber på kontorer i ulike land. Når jeg har muligheten, liker jeg å besøke skipene jeg har ansvar for. Det er noe spesielt med å stå på broa sammen med kapteinen og se skipet i virkeligheten i stedet for bare å følge det på en skjerm.

Jeg liker også forretningsdelen av jobben, særlig forhandlingene. Gjennom arbeidet får jeg et innblikk i hvordan verdenshandelen fungerer. Jeg ser hvordan årstidene påvirker hvilke varer som fraktes, og hvordan politiske beslutninger kan endre transportbehovet. Når du sitter som skipsmegler, merker du slike endringer ganske direkte.

Hva liker du minst?

− Noen ganger blir det lange arbeidsdager, og det kan være slitsomt å måtte følge opp saker på kvelder og i helger. Men dette er en del av bransjen som jeg visste om da jeg begynte.

Det kan også være krevende å holde oversikt over alle oppgavene. Vi jobber med mange skip, kunder og kontrakter samtidig, og det er viktig å ha kontroll på detaljene. Likevel er det ingen bestemte arbeidsoppgaver jeg misliker spesielt. Jeg trives godt med jobben min.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Shipping er en stor bransje med mange forskjellige arbeidsområder. Som skipsmegler kan du spesialisere deg innenfor ulike typer skip, for eksempel tankskip, containerskip, bulkskip eller offshorefartøy. Du kan også velge å jobbe mer med bestemte typer transportavtaler eller markeder.

I større skipsmeglerfirmaer er arbeidsoppgavene ofte mer spesialiserte enn hos oss. Noen jobber bare med å forhandle fram transportavtaler, mens andre jobber med det som kalles skipsoperasjon. Da har du ansvar for den praktiske oppfølgingen etter at en avtale er inngått, for eksempel å planlegge seilingen, sørge for at dokumentene er i orden og følge opp lasting og lossing.

Du kan også utvikle deg til lederstillinger, for eksempel som chartering manager eller operations manager. Da får du gjerne større ansvar for avtaler, skip eller ansatte.

En annen mulighet er å jobbe som skipsagent, der du blant annet hjelper skip når de kommer til havn. Erfaring fra skipsmegling kan også være nyttig i større bedrifter som frakter mye varer sjøveien, for eksempel innen transport og logistikk.

Det finnes mange kurs du kan ta for å utvikle deg faglig. Gjennom bransjeorganisasjoner og Institute of Chartered Shipbrokers kan du blant annet lære mer om skipsmegling, kontrakter og ulike deler av shippingmarkedet.

Hva tjener en skipsmegler?

− Lønnen varierer veldig, blant annet etter erfaring, kontaktnett og hvilke kunder du jobber med. Jeg vil anslå at en nyutdannet skipsmegler kan begynne på rundt 500 000–600 000 kroner i året.

Etter hvert kan lønnen bli betydelig høyere. Noen skipsmeglere jobber med provisjon, der de får en andel av verdien på transportavtalene de formidler. Har du et godt kontaktnett og store kunder, kan du tjene svært godt. Det finnes skipsmeglere som tjener flere millioner kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som skipsmegler?

− Det er ikke så mange ledige stillinger som skipsmegler sammenlignet med mange andre yrker. Derfor kan det være litt vanskelig å komme inn i bransjen.

Samtidig har Norge en sterk maritim næring og et godt internasjonalt rykte innen shipping. Vi har mange rederier og skipsmeglere, og det finnes muligheter både i Norge og utlandet.

Jeg tror det er viktig å vise interesse, skaffe seg relevant erfaring og bli kjent med folk i bransjen. Hvis du virkelig ønsker å bli skipsmegler og jobber målrettet for det, mener jeg absolutt at det er mulig.