Siviløkonom

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var tilfeldig. Jeg var usikker på hva jeg ville bli etter videregående. Jeg trivdes godt med matte, og økonomiutdanningen virket allsidig, så jeg begynte med en bachelorgrad. I studiet fant jeg ut at jeg trivdes veldig godt med tall og økonomi, så jeg søkte mastergrad etterpå.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som siviløkonom i barnevernet, noe som er nokså uvanlig for en siviløkonom. Jeg jobber en del med rapportering på økonomi og aktivitet, og aktivitet er ikke direkte knyttet opp til økonomi. Med aktivitet mener jeg tall som barnevernet sitter på, for eksempel oppholdstider på institusjoner, prognoser, tall om hvilken barn som kommer inn det neste år, hvilken avtaler vi kan plassere de på, hvor mye barna går på skolen eller andre barnevernsfaglige ting.

Jeg utarbeider også budsjetter for barnevernet og gjør analyser, både på økonomi- og aktivitetssiden. 

Jeg henter tall fra våre systemer, enten på økonomi eller aktivitet, og prøver å finne sammenhenger, eller forklaringer på det jeg ser. Jeg rapporterer deretter funnene videre til ledelsen. Hver måned kommenterer jeg den utviklingen som har vært, og lager prognoser for tiden fremover.

Her hos oss samarbeider vi mye på tvers av ulike avdelinger. Det er få med økonomiutdannelse, men mange med barnevernsfagligutdannelse. Derfor må jeg sette meg inn i annerledes problemstillinger enn en vanlig siviløkonom må gjøre.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Utdanningsmessig kreves det at du har en mastergrad innen økonomi, fra de skolene som gir tittelen siviløkonom.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Som siviløkonom har man veldig varierte arbeidsoppgaver, men det er en stor fordel om du er god i matte og at du har god konsentrasjonsevne. Man kan jobbe som siviløkonom både som introvert og ekstrovert. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker best at jobben er veldig variert og at det er veldig mye ulikt man kan jobbe med. Man kan utvikle seg og lære seg nye ting hele tiden. Det at jeg jobber i barnevernet gir meg andre problemstillinger enn en vanlig siviløkonom, og det synes jeg er både spennende og meningsfullt. 

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Ettersom jeg jobber mye med rapportering har vi ofte korte tidsfrister, og enkelte perioder av året som er travlere enn andre. Det medfører perioder med høyt arbeidspress, og gjerne lange arbeidsdager. Det er vanskelig å gjøre noe med, og kanskje det jeg liker minst med jobben min.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Når man studerer til å bli siviløkonom er det mye matte i studiet, men når du er ferdig utdannet, så er det ikke nødvendigvis like mye avansert matte. Man kan godt finne seg en jobb som ikke krever så mye matte.

Som siviløkonom bør man være analytisk anlagt, fremoverlent og løsningsorientert.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan gå ett år på skole og bli revisor. Det er nesten samme master som en siviløkonom har, bare med noen andre fag. Det er også mange siviløkonomer som jobber i toppledelsen på selskaper, for eksempel i direktørstillinger. Mange mellomledere er siviløkonomer. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Man kan forvente 500 000 til 600 000 kroner i året som startlønn.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De er gode, men det kan være krevende å få sin første jobb. Mange stillinger krever arbeidserfaring, men det er vanskelig å få arbeidserfaring uten å få jobb. Derfor kan man for eksempel søke på en trainee stilling. Mange store firmaer utlyser stillinger etter endt studie, og da ønsker de å nå nyutdannede. Min opplevelse er at mange kommer seg ut i jobb veldig raskt.