Samfunnsgeograf

Hvorfor valgte du å bli samfunnsgeograf?

– Jeg har alltid hatt en dragning mot hvordan kartet henger sammen med terrenget. Da jeg var liten, var jeg veldig glad i å være ute i det fri – gjerne utenfor stiene. Og jeg likte å tegne kart over nabolaget, nærskogen, steder jeg hadde vært og skulle til, og hva som fantes der. Jeg likte også å lese bøker og spille spill der man kunne følge handlingen på et kart. Og atlas var noe av det mest spennende jeg kunne tenke meg mellom to permer. Min interesse for kart, hvordan vi som mennesker forholder oss til våre omgivelser, og hvordan de former våre samfunn, forentes på mange måter i samfunnsgeografistudiet – etter å ha vært innom både øst-Asiastudier, og samfunnsøkonomi på UiO. Den tverrfaglige tilnærmingen til studiet traff meg veldig, og jeg fikk god trening i å se problemer fra flere sider, og at faglig uenighet og diskusjon er viktig når man skal løse problemene. 

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En stor del av jobben min som arealplanlegger, er å hjelpe offentlige og private kunder, som for eksempel ønsker å bygge en skole, eller en eiendomsutvikler som vil bygge boliger, butikker og lignende. I begge tilfeller hjelper jeg kundene med å utvikle prosjektene slik at de får bygget det de ønsker, og at det gjøres etter regelverket. I mitt fagfelt er det plan- og bygningsloven vi som oftest bruker, men det finnes mange andre lover og forskrifter som virker inn på et prosjekt. 

Vi starter ofte med en visjon eller idé om hva man har lyst til å bygge, for så kna prosjektet til noe som faktisk kan bygges innenfor hva som er mulig på den aktuelle tomta, hva politikerne og innbyggerne i kommunen ønsker, og hva som er den nasjonale politikken når man holder på med prosjektet. Prosjektet kan for eksempel være i nærheten av verdifull natur, områder med matjord historiske steder, et område barn leker i eller andre viktige interesser. Deler av jobben kan også være å undersøke hvordan slike interesser kan påvirkes av prosjektet. 

Da jeg jobbet i en kommune som arealplanlegger, var det min jobb å sørge for at disse interessene ble ivaretatt. Nå, på den andre siden av bordet, skal jeg sørge for at prosjektet ikke bryter med disse, samtidig som kundens prosjekt lar seg lirke inn blant alle interessene. 

Når man skal nøste opp i slike komplekse sammenhenger kommer virkelig samfunnsgeograf-hjernen til sin rett, fordi det handler om å finne en balanse mellom mange interesser, og kundens ønske om å få realisert sitt prosjekt. Samspillet mellom politikk, fag og økonomiske hensyn er veldig interessant å få være med å påvirke.

Image

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsgeograf?

– Samfunnsgeograf er ikke en beskyttet tittel, men jeg kjenner ikke til noen som kaller seg det uten å i alle fall ha tatt en bachelorgrad i samfunnsgeografi. Jeg anbefaler å ta en master i faget, både fordi det gir deg mer tid til å fordype deg i noe du synes er spesielt spennende, men også fordi en mastergrad som oftest er et krav der du søker jobb. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Å ha god fantasi og forestillingsevne er viktig for å kunne se for seg kundens ønsker for prosjektet på stedet der det skal bygges. I tillegg er det viktig å kunne bryte ned et stort prosjekt i mindre deler, og se sammenhengene mellom et prosjekt og regelverket som finnes, samfunns- og miljøforhold. Her kommer samfunnsgeografenes unike evne til å tenke på tvers av fag inn som en kritisk viktig egenskap. 

Det krever også integritet og mot til å si i fra når kundens ønsker går på tvers av hva som er akseptabelt, og kanskje også å være fremsynt nok til å hjelpe kunden med å komme på «rett» spor.

Du må bør også beherske digitale verktøy som AutoCAD, GIS-programvare (kart og analyse). Det kan gi store fordeler på jobbmarkedet. Mange er gode til å skrive, men hvis du i tillegg kan tegne ut ideer og teste dem ut, så stiller du ofte sterkere.

Hva liker du best med å være samfunnsgeograf? 

– Det beste med dette yrket er å kunne bruke min kjærlighet til kart og landskap til å løse små og store problemer som betyr mye for samfunnsutviklingen.

I jobben som selvstendig konsulent er det meste overlatt til meg, når det gjelder hvordan jeg skal gjøre jobben. Det er veldig gøy å finne sin egen vei, selv om det ofte bygger på andres kunnskap. Min rolle har stor frihet, men krever også disiplin. Man er også nødt til å være skjerpet når man står mellom kravene fra offentlige myndigheter og kravene til kunden. Mitt tverrfaglige perspektiv er et godt verktøy som gir trygghet i slike situasjoner. Og det er veldig inspirerende og motiverende å finne løsninger på tilsynelatende, uløselige problemer. 

Som selvstendig næringsdrivende synes jeg også det er stort å kunne bygge opp sin egen bedrift og sørge for at den går rundt.  

Hva liker du minst?

– Å lage fakturaer til kunder. Det er kjedelig, men nødvendig.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes veldig mange muligheter, fordi vi samfunnsgeografer er så allsidige. Jeg har jobbet i både kommune og departement, før jeg ble konsulent i det private. Andre jeg kjenner jobber i større og mindre arkitektkontorer, hos IT-selskaper, i organisasjoner, og har politiske verv. Det engelske utrykket «jack of all trades, master of none» passer veldig bra til mange samfunnsgeografer som jobber i min bransje. Vi kan mye om mangt, hvordan det henger sammen, men har kanskje ikke spisskompetanse på et fagfelt.

Hva kan man forvente i lønn som samfunnsgeograf?

– Det kommer an på hvor man jobber og hvor lenge man har holdt på. Jeg vil anslå rundt kr 650 000 i det offentlige, i en typisk rådgiverstilling – med tre-fire års erfaring. Tilsvarende lønnes kanskje rundt kr 750 000 i en privat virksomhet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som samfunnsgeograf?

– Jeg tror man har veldig god sjanse for å få en relevant jobb raskt. Allsidighet og evne til å jobbe på tvers av fagfelt er alltid attraktivt på arbeidsmarkedet. Jeg kan anbefale å starte som arealplanlegger i en mindre kommune, slik får du raskt mye ansvar, og du blir mer synlig enn om du søker deg mot en storbykommune. Det er en god måte å lære hvordan systemet, og samspillet mellom politikk og fag, fungerer.