Samfunnsgeograf

Hvorfor valgte du å bli samfunnsgeograf?

– Som ung var jeg veldig samfunnsinteressert og engasjert. Jeg begynte egentlig på en helt annen utdanning, på samfunnsøkonomi og så på Øst-Asia studier – jeg var ikke helt sikker på hva jeg ville. Jeg endte dog opp med samfunnsgeografi, fordi jeg alltid har likt kart og jeg likte geografi på videregående. Jeg følte at dette yrket er en god kombinasjon av mine interesser for samfunnet og det tekniske.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber som samfunnsgeograf og planlegger i mitt eget aksjeselskap, hvor jeg blir leid inn av andre for å se på deres byggeprosjekter. Jobben min handler ofte om å gi råd til en utbygger som har lyst til å lage en plan for et område hvor det enten skal bygges boliger, skoler, butikker, eller andre bygg. Jeg skaffer kunnskap om stedet hvor det skal bygges, hva man kan bygge der og hva folkene som bor der ønsker. Jeg tegner også et plankart og sørger for at planleggingen gjøres etter loven. Kundene mine kan være for eksempel være kommuner, eiendomsutviklere eller privatpersoner som eier en stor tomt som de vil bygge noe på. 

Når noe skal bygges må man veie ulike interesser opp mot hverandre innenfor området. Da må man for eksempel ta hensyn til områder som skal være for barn og unge, fordi etter loven skal man ha plass til lekeplasser og andre områder som barn og unge kan bruke, samt kulturminner som er i nærområdet, og klimaendringer. Når det kommer til klimaendringer så tenker man for eksempel på overvann. Overvann er det vannet som havner på bakken. Hvor skal det regnvannet ledes, slik at det ikke fører til oversvømmelse i området?

Som samfunnsplanlegger må du overordnet kjenne til mange relevante lover da det er sentralt for jobben din. Jobben min er enkelt fortalt å finne problemer i plansaker, og så finne løsninger på disse problemene. Når dette er gjort skal planen sendes på høring. Da får myndighetene, innbyggerne og andre relevante uttalt seg. Vi hjelper de som skal bygge til å gjøre disse tingene, fordi etter loven må dette gjøres i ethvert byggeprosjekt og av noen med såkalt planfaglig kompetanse – og det kan for eksempel være en samfunnsgeograf.

En annen del av jobben min er å huke tak i andre relevante som kan uttale seg om ting jeg ikke kan. Det kan for eksempel være en biolog som kan mye om vannmiljø, folk som kan mye om kulturminner og lignende. Man må ha et sammensatt team - derfor er det en stor fordel å ha et godt nettverk, men det er også noe som kommer etter hvert

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsgeograf?

– Man må ha en mastergrad innen samfunnsgeografi. Jeg har tatt min utdannelse på Universitetet i Oslo, men man kan også ta en lignende utdannelse i Bergen og Tromsø. Det kan være man kan ta en lignende utdannelse andre plasser, det kjenner jeg ikke så godt til.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Studiet har mye teori innenfor samfunnsperspektiver, og man knytter teorien til stedene vi er. Studiet handler dermed ikke bare om politikk og økonomi, men om hvordan endringer i samfunnet påvirker oss og stedet vi bor på. Du må ha interesse for å diskutere med andre, gruble over ting og analysere samfunnsviktige spørsmål.

Som samfunnsplanlegger bruker du mye tekniske verktøy. Vi bruker mye data, blant annet til å tegne kart. Jobben min krever mye konsentrasjon , så du må være åpen for å sitte mye på dataen. Utdanningen er ikke så veldig praktisk rettet, men du kan lære deg mange av de tekniske ferdighetene utenom. Jeg har både tatt noen kurs, og prøvd meg frem på egen hånd.

Hva liker du best med å være samfunnsgeograf? 

– Det jeg liker best med jobben min er at jeg får jobbet med veldig mange forskjellige spørsmål knyttet til samfunnsutvikling, alt i fra hvordan bygg skal se ut og hvor de skal være, til hvordan barn og unge kan trives i et byrom. Jeg synes også det er utrolig gøy å samarbeide med andre flinke mennesker, som for eksempel arkitekter og biologer. Jeg liker å lære fra andre som kan andre ting enn meg.

Hva liker du minst?  

– Det som er mest gøy med denne jobben er også det som er mest krevende. For å kunne gjøre jobben min, så må mange mennesker med ulike bakgrunner og interesser samarbeide mot ett felles mål, og det er å lage denne planen for bygget. Det kan være en vanskelig prosess - men det er også en veldig gøy prosess.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Er man samfunnsgeograf så har man en «potetutdanning». Det vil si at du kan gjøre veldig mye forskjellig med utdanningen din. Det er en godt springbrett, tror jeg.

Hvis man ønsker å videreutdanne seg, kan man for eksempel fordype seg i karttegning eller arkitektur. Flere jeg kjenner har tatt en ny mastergrad, i urbanisme, som handler om byutvikling- og planlegging.

Hva kan man forvente i lønn som samfunnsgeograf? 

– Jeg tror at 550 000–600 000 kroner er vanlig som startlønn. 

Hvordan ser du sjansene for å få jobb som samfunnsgeograf?

– Sjansene for å få jobb er veldig gode - særlig hvis man søker litt utenfor Oslo! Kommunene etterspør samfunnsgeografer. Nå om dagen leier kommunene ofte inn eksterne konsulenter, men de ønsker å ha flere samfunnsgeografer og  planleggere ansatt i selve kommunen. 

Et tips fra meg til de som er ferdig på skolebenken er å søke om jobb i en kommune litt utenfor Oslo. Som planlegger i en mindre kommune får du fort mye ansvar og ting å ta tak i fra dag én. Du blir ikke bortglemt som samfunnsgeograf, du blir faktisk veldig synlig - selv som nyutdannet. Du får noe kastet i fanget og du lærer fort.