Vigdis Lonar Barth er glad i Svalbard, og poserer foran et flott bilde av øya på kontoret på Norsk Romsenter.

YrkesintervjuRomteknolog favoritt ikon

Vigdis har en stillesittende jobb med mye lesing, men blir aldri utlært og jobber med store problemstillinger som blant annet klimaendringer.

Vigdis Lonar Barth
34 år
Romteknolog
Norsk Romsenter, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Naturfag var det mest spennende faget på skolen. Helt fra jeg var liten har jeg vært interessert i hvordan naturen, jorden og verdensrommet fungerer. Jeg så nordlyset og ble fascinert av det magiske som skjedde på himmelen. Jeg valgte å studere romfysikk fordi det kunne kombineres med kjærligheten for Svalbard. Jeg jobber med min store lidenskap og føler meg veldig privilegert.

img_4533.jpg

 Vigdis Lonar Barth tegner jorden og satellittene for å forklare hva hun jobber med.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er seniorrådgiver på Norsk Romsenter. Her er vi 40 ansatte som jobber med mye forskjellig. Det er en godt bevart hemmelighet at Norge faktisk er en stor aktør i bruken av satellittdata i rommet. Den overordnede oppgaven min er jordobservasjon. Det betyr å observere jorden fra rommet ved hjelp av satellitter, og ut ifra satellittdataene kan vi se klimaforandringer. Vi bruker dataene for å forbedre overvåkingen av for eksempel jordras og snøskred, drivhusgasser, sjøis og forbedre værmodeller. 

Jeg jobber for mer bruk av satellittdata i Norge og koordinerer norsk romvirksomhet. Jeg fremmer blant annet norske interesser i ESA, som er en internasjonal forsknings- og utviklingsorganisasjon for samarbeid om romforskning og teknologi mellom europeiske stater. Europas medlemsland møtes fire ganger i året og her presenterer jeg dokumentasjon og satellittdata. ESA er med i programmet Copernicus som er en enorm satsing på å øke forståelsen av naturen, klimaforandringer og miljøet vårt. Polarområdene er viktig indikatorer for å måle klimaendringer og Norge spiller en viktig rolle i programmet. En gang i året lyser vi ut midler til teknologiutvikling og jeg er saksbehandler for søknadene. Hensikten er å hjelpe norske aktører til å videreutvikle sine ideer. Jeg skriver også mange rapporter. Ting tar tid i denne bransjen og det tar flere år og mye teknologiutvikling før en ny idé settes ut i livet. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg valgte realfag på videregående. Deretter tok jeg bachelor i fysikk, astronomi og metrologi. I løpet av andre året bestemte jeg meg for romfysikk og tok et semester på Svalbard. Semesteret ble til fem år på Svalbard og jeg tok master i romfysikk på UNIS på Svalbard.

Det er mange veier å gå for å bli romteknolog, alt fra fagbrev til doktorgrad. Andøy videregående skole tilbyr treårig utdanning i romteknologi. Du kan ta fagbrev i romteknologi og eventuelt bygge på med ingeniørstudier via y-veien. Det finnes også bachelor og master i romteknologi. Noen utdanner seg i utlandet. For å få en jobb som min er det et krav til master.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for dem som ikke takler å måtte jobbe med oppgaver man ikke vet svaret på. Min type jobb er en kontorjobb med mange møter, reiser og lesing. Det er en stillesittende jobb. I tidligere jobber var jeg mye ute på feltarbeid.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg kan ikke bli utlært. Det er et fagområde i stor vekst som er kjempespennende. Desto mer jeg lærer, desto flere spørsmål stiller jeg. Det er spennende å jobbe med internasjonale aktører. Jeg ønsker ikke å forske selv og liker best å jobbe videre med det andre forskere har funnet ut. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Som nevnt tar ting tid. Jeg kan bli litt utålmodig fordi det fra selve ideen til den er ferdig til bruk, kan være årelang. Det er trist å se at klimaet på jorden er i endring. Satellittbildene forteller sannheten om det som skjer og om tiltakene vi setter i gang faktisk virker.

img_4551.jpg

 Vigdis Lonar Barth foran en sattelitt som ikke lenger er operativ, men henger i taket på Norsk Romsenter.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør være nysgjerrig og det er positivt å være litt nerdete innenfor feltet. Du må like å bygge nettverk. Mange går sammen om å vinne kontrakter både nasjonalt og internasjonalt. Det er plass til veldig mange typer personligheter i rombransjen, men tålmodighet er absolutt nødvendig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du snevrer ikke inn mulighetene ved å bli romteknolog. Stillingene utlyses ofte under andre titler som for eksempel fysiker, rådgiver, programmerer, konsulent. Det finnes også stillinger i romindustrien, forskningsstillinger og stillinger i oljebransjen. De flest jobber i de store byene, men også på mindre steder som Andøya, Horten, Kongsberg, Svalbard og Eidsvold.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er avhengig av utdanning og om du jobber i det private eller det offentlige. Startlønnen er mellom 450 000 og 500 000 kroner i året. Med ti års ansiennitet kan du regne med å tjene mellom 600 000 og 800 000 kroner i året i det offentlige.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg anser de som bra. For at Norge skal kunne utvikle seg som romnasjon trenger vi kvalifisert arbeidskraft. Mitt råd er å følge magefølelsen og gripe mulighetene som kommer. Et annet godt råd er å ta en traineestilling med ESA internasjonalt. Det er for få nordmenn som søker og vi er den femte største aktøren i EUs satellittprogram Copernicus.
 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jeg jobber med min store lidenskap og føler meg veldig privilegert. 
    • Det er mange veier å gå for å bli romteknolog, alt fra fagbrev til doktorgrad.
    • Min type jobb er en kontorjobb med mange møter, reiser og lesing.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser