Hvorfor valgte du dette yrket?

– Naturfag var det mest spennende faget på skolen. Helt fra jeg var liten har jeg vært interessert i hvordan naturen, jorden og verdensrommet fungerer. Jeg så nordlyset og ble fascinert av det magiske som skjedde på himmelen. Jeg valgte å studere romfysikk fordi det kunne kombineres med kjærligheten for Svalbard. Jeg jobber med min store lidenskap og føler meg veldig privilegert.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er seniorrådgiver på Norsk Romsenter. Her er vi 40 ansatte som jobber med mye forskjellig. Det er en godt bevart hemmelighet at Norge faktisk er en stor aktør i bruken av satellittdata i rommet. Den overordnede oppgaven min er jordobservasjon. Det betyr å observere jorden fra rommet ved hjelp av satellitter, og ut ifra satellittdataene kan vi se klimaforandringer. Vi bruker dataene for å forbedre overvåkingen av for eksempel jordras og snøskred, drivhusgasser, sjøis og forbedre værmodeller. 

Jeg jobber for mer bruk av satellittdata i Norge og koordinerer norsk romvirksomhet. Jeg fremmer blant annet norske interesser i ESA, som er en internasjonal forsknings- og utviklingsorganisasjon for samarbeid om romforskning og teknologi mellom europeiske stater. Europas medlemsland møtes fire ganger i året og her presenterer jeg dokumentasjon og satellittdata. ESA er med i programmet Copernicus som er en enorm satsing på å øke forståelsen av naturen, klimaforandringer og miljøet vårt. Polarområdene er viktig indikatorer for å måle klimaendringer og Norge spiller en viktig rolle i programmet. En gang i året lyser vi ut midler til teknologiutvikling og jeg er saksbehandler for søknadene. Hensikten er å hjelpe norske aktører til å videreutvikle sine ideer. Jeg skriver også mange rapporter. Ting tar tid i denne bransjen og det tar flere år og mye teknologiutvikling før en ny idé settes ut i livet. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg valgte realfag på videregående. Deretter tok jeg bachelor i fysikk, astronomi og metrologi. I løpet av andre året bestemte jeg meg for romfysikk og tok et semester på Svalbard. Semesteret ble til fem år på Svalbard og jeg tok master i romfysikk på UNIS på Svalbard.

Det er mange veier å gå for å bli romteknolog, alt fra fagbrev til doktorgrad . Andøy videregående skole tilbyr treårig utdanning i romteknologi. Du kan ta fagbrev i romteknologi og eventuelt bygge på med ingeniørstudier via y-veien . Det finnes også bachelor og master i romteknologi. Noen utdanner seg i utlandet. For å få en jobb som min er det et krav til master.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for dem som ikke takler å måtte jobbe med oppgaver man ikke vet svaret på. Min type jobb er en kontorjobb med mange møter, reiser og lesing. Det er en stillesittende jobb. I tidligere jobber var jeg mye ute på feltarbeid.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg kan ikke bli utlært. Det er et fagområde i stor vekst som er kjempespennende. Desto mer jeg lærer, desto flere spørsmål stiller jeg. Det er spennende å jobbe med internasjonale aktører. Jeg ønsker ikke å forske selv og liker best å jobbe videre med det andre forskere har funnet ut. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Som nevnt tar ting tid. Jeg kan bli litt utålmodig fordi det fra selve ideen til den er ferdig til bruk, kan være årelang. Det er trist å se at klimaet på jorden er i endring. Satellittbildene forteller sannheten om det som skjer og om tiltakene vi setter i gang faktisk virker.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør være nysgjerrig og det er positivt å være litt nerdete innenfor feltet. Du må like å bygge nettverk. Mange går sammen om å vinne kontrakter både nasjonalt og internasjonalt. Det er plass til veldig mange typer personligheter i rombransjen, men tålmodighet er absolutt nødvendig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du snevrer ikke inn mulighetene ved å bli romteknolog. Stillingene utlyses ofte under andre titler som for eksempel fysiker, rådgiver, programmerer, konsulent. Det finnes også stillinger i romindustrien, forskningsstillinger og stillinger i oljebransjen. De flest jobber i de store byene, men også på mindre steder som Andøya, Horten, Kongsberg, Svalbard og Eidsvold.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er avhengig av utdanning og om du jobber i det private eller det offentlige. Startlønnen er mellom 450 000 og 500 000 kroner i året. Med ti års ansiennitet kan du regne med å tjene mellom 600 000 og 800 000 kroner i året i det offentlige.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg anser de som bra. For at Norge skal kunne utvikle seg som romnasjon trenger vi kvalifisert arbeidskraft. Mitt råd er å følge magefølelsen og gripe mulighetene som kommer. Et annet godt råd er å ta en traineestilling med ESA internasjonalt. Det er for få nordmenn som søker og vi er den femte største aktøren i EUs satellittprogram Copernicus.
 

Jeg jobber med min store lidenskap og føler meg veldig privilegert. 
Det er mange veier å gå for å bli romteknolog, alt fra fagbrev til doktorgrad.
Min type jobb er en kontorjobb med mange møter, reiser og lesing.