Regissør
Hvorfor valgte du å bli regissør?
– Jeg har alltid vært kreativ, og film og visuell historiefortelling er noe som alltid har fascinert meg. På ungdomsskolen begynte jeg å lage reklamer for lokale interesseforeninger, butikker og treningssentre, og etter hvert begynte jeg å tjene penger på det.
Noen år senere møtte jeg de som i dag er kollegaene mine, og sammen startet vi produksjonsselskapet Scream. I starten gjorde alle litt av alt. Etter hvert fikk vi tydeligere roller basert på personlighet og interesse. Jeg gikk i retning av regi og idéutvikling, fordi jeg hadde et kreativt blikk og likte å forme uttrykk.
Jeg liker å jobbe med mennesker, og det å se noe vokse fram – enten det blir morsomt, rørende eller visuelt spennende – gir meg veldig mye. Jeg har aldri hatt en fast plan, men har sklidd inn i dette faget gjennom det sosiale og ønsket om å fortelle historier.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg bestemmer i stor grad arbeidstiden min selv, men det følger også med mye ansvar. I rolige perioder er dagene ofte ganske normale, men i produksjonsuker kan arbeidsdagen strekke seg fra tidlig morgen til sent på kveld. Noen ganger jobber jeg fra 07.00 til over midnatt. Det varierer veldig fra prosjekt til prosjekt, og ingen dager er like. Det handler mest å ta den tiden man trenger for å få det til å fungere.
En typisk arbeidsprosess starter ofte med innledende møter sammen med kunden eller et byrå, hvor vi kartlegger oppdraget og hva prosjektet har som mål, visjon og målgruppe. Når det er avklart, setter jeg meg vanligvis ned sammen med en kollega for å utvikle en idé som svarer på kundens behov. Forarbeidet kan ta alt fra noen dager til flere uker, avhengig av hvor stort prosjektet er. I denne fasen jobber jeg både som kreatør og regissør, og jeg kan blant annet ha oppgaver som en Art Director eller produksjonsleder har.
Når idéen er utviklet, pitcher vi den til kunden, gjerne med et visuelt treatment. Hvis den blir godkjent, går vi videre til manusarbeid, spesielt hvis det skal være dialog eller voiceover. Etter dette starter koordineringen: skuespillere, locations, rekvisitter, og dialog med DOP (filmfotograf). Jeg deltar også i castingen, og velger ut kandidater i samarbeid med kunden.
Sammen med fotografen planlegger jeg hvordan vi skal løse bildene visuelt: hvilke utsnitt, vinkler og stemning vi vil formidle. Vi har en produksjonsleder som organiserer crew og logistikken rundt opptak, men som regissør har jeg det kreative ansvaret. Dagen før opptak har vi som regel en brifing med crew og skuespillere.
På selve opptaksdagen møter vi opp tidlig, rigger utstyr og sett, og sørger for at scenografien stemmer med idéen. Jeg går gjennom manus med skuespillerne, og leder regi gjennom hele dagen for å sikre at budskapet og følelsen vi ønsker å formidle, faktisk kommer frem i det vi filmer.
Etter opptak går filmen videre til klipperen, som setter sammen et førsteutkast. Jeg jobber tett med klipperen for å forme uttrykket og historien slik vi har sett for oss. Det er ofte flere runder med kunden før sluttresultatet er klart. I etterarbeidsfasen er jeg mindre involvert enn i forarbeid og opptak, men jeg kommer med innspill og sørger for at detaljene stemmer. Ved voiceover er jeg til stede i studio og regisserer stemmeskuespilleren.
Noen ganger jobber vi med kommersielle prosjekter som skal treffe en bestemt målgruppe, ofte unge. Da er det motiverende å finne på noe som engasjerer dem. Det gir også en driv at det legges penger i det vi lager, og at det skal fungere. Man står kreativt ansvarlig for et noe som vises på mange plattformer, og det gir en helt egen form for motivasjon.
Hva kreves for å kunne jobbe som regissør?
– Jeg har ikke tatt en formell utdanning som regissør, men har lært gjennom å jobbe i bransjen. Jeg startet med å filme og klippe festivalfilmer, og syntes det var spennende å fange stemninger og bygge noe visuelt ut fra det. Etter hvert fikk jeg erfaring i ulike selskaper, jobbet meg opp fra gulvet og tok etter hvert på meg mer ansvar. Jeg har alltid hatt en sterk drivkraft og vært typen som liker å skape egne prosjekter og bygge noe fra bunnen av. Det har nok vært med på å føre meg dit jeg er i dag.
Etter noen år som selvstendig næringsdrivende, opprettet jeg og de som nå er kollegaene mine produksjonsselskapet Scream. Vi har høstet erfaring, solgt oss inn til kunder og fått det til å fungere ved å tilby et litt annerledes uttrykk. Vi valgte å lære gjennom å gjøre, og det har fungert for oss – selv om det også innebærer at man må stå på og tørre å satse. Man kommer ikke langt uten mye jobb.
Når det er sagt, finnes det mange gode utdanningsmuligheter i Norge, men også i Danmark og England. Filmskolene er spesielt gode hvis man vil jobbe med lengre format, mens kortere og mer kommersielle format ofte kan læres gjennom praksis. Jeg opplevde selv at skolen ikke helt hang med da jeg begynte, men jeg vet at det har utviklet seg mye siden. For de som liker struktur og teori, er det absolutt verdifullt å ta en utdanning. Det viktigste er å finne ut hva som passer for deg.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Å være regissør passer for deg som har en sterk indre driv, som liker å skape noe og som tåler at ting er uforutsigbart. Man må ikke nødvendigvis være et naturtalent, men det krever at man virkelig har lyst. Lyst til å lage noe visuelt, noe som treffer, som er spennende og interessant. Det er ikke et yrke man bare sklir inn i, man må ville det – og være villig til å jobbe hardt over tid.
Det passer godt for personer som trives med kreativt arbeid, er interessert i mennesker og liker å samarbeide. Som regissør er man ofte ansvarlig for en idé og for å lede teamet som skal realisere den. Det innebærer å jobbe tett med mange ulike mennesker. Man må kunne lede en kreativ prosess, samtidig som man holder oversikt og koordinerer ulike deler av produksjonen. Man må tåle stress, være fleksibel og kunne sjonglere mange baller samtidig.
Dette yrket passer ikke så godt for personer som trenger veldig faste og forutsigbare rammer. Man må tåle usikkerhet, både økonomisk og praktisk, og man må kunne jobbe lange dager når det kreves. I denne bransjen er det ikke alltid man har jevn tilgang på oppdrag, og mange regissører jobber som frilansere eller selvstendig næringsdrivende. Det betyr at man i perioder kan stå uten mye jobb, og det krever både mot og tålmodighet.
Man må også være komfortabel med å stå foran folk, lede team og ta avgjørelser – ofte med mange mennesker rundt seg. Selv likte jeg ikke å lede større forsamlinger da jeg var yngre, men har lært å stå i det. Det handler om å tørre å være i ubehaget, ta ansvar og samtidig beholde lekenheten i det kreative. Da kan det bli veldig givende.
Hva liker du best med å være regissør?
– Det jeg liker aller best med å være regissør, er å jobbe med folkene rundt meg. Jeg trives veldig godt med lagspill og samarbeid. Det handler ikke bare om det ferdige resultatet, men også om prosessen og fellesskapet vi har i en kreativ og kulturpreget hverdag.
I tillegg får man oppleve utrolig mye. Hvert prosjekt er forskjellig, og man lærer stadig noe nytt, enten gjennom research, reiser eller møter med ulike mennesker og miljøer.
Det er også utrolig givende når det man lager faktisk treffer folk. Når noe visuelt vekker oppmerksomhet, eller rører noen – enten det er positivt eller negativt – så kjenner man at det har en verdi. Det å kunne bevege mennesker med det man lager, er noe av det mest motiverende med jobben.
Hva liker du minst?
– Det er egentlig veldig lite jeg ikke liker med jobben. Når man jobber med noe som også føles som en hobby, føles det ikke som arbeid på samme måte. Jeg liker at det er rom for å leke, teste ideer og feile.
Men om jeg skal trekke fram noe, så kan det være frustrerende når man står fast i en kreativ prosess. Man har sjelden et fasitsvar på hvordan ting skal gjøres, verken i reklame eller andre formater, og da kan det være krevende å vite hvilken vei man skal gå videre. Det kan føles uoversiktlig og uforutsigbart.
Samtidig er det nettopp da det er godt å være en del av et team. I samspill med andre finner man som regel veien ut av det, og det er ofte i de vanskelige periodene at de beste løsningene oppstår.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes mange ulike muligheter innenfor regiyrket. Man kan jobbe med forskjellige typer regi – som spillefilm, TV-regi, reklame eller teater. I tillegg kan man gå i retning av manusarbeid, art direction, filmfoto eller produksjon. Det er et bredt felt, og man kan utvikle seg i mange retninger avhengig av interesse og kompetanse.
I den kreative bransjen generelt finnes det også stadig flere muligheter, særlig med den teknologiske utviklingen. Med KI og tilgjengelig utstyr er det blitt lettere å gjøre alle oppgavene selv og skape innhold på egen hånd. Det gjør at man i større grad enn før kan ta ansvar for hele produksjoner selv, helt fra idé til ferdig produkt.
Man har ofte mange hatter i dette yrket, og det er nettopp det som gjør det spennende. Det handler om å skape noe visuelt, og det kan man gjøre på veldig mange måter og plattformer – både kommersielt og kunstnerisk.
Hva tjener en regissør?
– Lønna som regissør varierer veldig, og kommer helt an på hvordan man jobber. Hvis man starter eget selskap, som vi gjorde, må man regne med store utgifter. Det gjelder utstyr, drift og ansatte. Pengene man tjener går derfor ikke nødvendigvis til en selv. I starten tok vi ut rundt 15 000 kroner i måneden, og levde på det mens vi bygget oss opp. Det tok omtrent et halvt år før vi hadde en fungerende årslønn.
Som selvstendig næringsdrivende eller gründer har man ikke en fastlønn eller fagforening i ryggen, og man må tåle perioder med usikker inntekt. Men hvis man lykkes, kan man etter hvert få en god inntekt – gjerne opp mot 700 000–800 000 kroner. I noen tilfeller kan man også få over 1 000 000 i året. Alt avhenger av hvor godt man gjør det, hvordan man bygger selskapet, og hvilke kunder man jobber med.
Hvis man er fast ansatt i et produksjonsselskap eller et byrå, har man som regel fast lønn. Som frilansregissør varierer satsene etter type produksjon og hvor lenge man er engasjert. Man kan få betalt per dag med fast sats, eller som en prosentandel av hele budsjettet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som regissør?
– Det finnes absolutt muligheter for å jobbe som regissør, spesielt hvis man har lyst til å skape noe visuelt. Men det er også et yrke med mye konkurranse, og det er sjelden forutsigbart eller økonomisk trygt i starten.
Yrket handler også veldig mye om nettverk. Man jobber med mennesker hele tiden, og det å bli godt likt og levere solid arbeid er ofte det som gir nye jobber. Ting tar tid, og det finnes sjeldent én riktig vei inn – man må være villig til å bygge sine egne muligheter.
Hvis man har driv og virkelig vil dette, så kan man komme langt. Det krever innsats, tålmodighet og relasjonsbygging, men det finnes absolutt plass for flere, spesielt de som tør å satse og skape noe eget.
