Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid syntes at psykologi er et spennende fag, og vært opptatt av og interessert i å forstå mennesker og hvordan de påvirkes av ulike faktorer. På videregående hadde jeg psykologi som valgfag, og allerede da var jeg interessert i faget, og visste at jeg hadde et sterkt ønske om å hjelpe og bidra til at andre får et bedre liv. Nå har jeg jobbet som psykolog i 10 år, og jeg er veldig fornøyd med det valget. Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe med noe annet. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Nå jobber jeg på Borge With, et kompetansesenter for psykisk helse og barnevern, i barne- og familieetaten i Oslo kommune. Her er jeg en del av ledergruppa på institusjonsdelen, som psykologspesialist og faglig ansvarlig. Arbeidsoppgavene mine er kompetanseheving, fagutvikling og systemarbeid, samt at jeg har noen kliniske arbeidsoppgaver som endringsarbeid med ungdom og familiene deres.

Dagene er veldig varierte. Enkelte dager har jeg mange samtaler med ungdommer, familier, møter med involverte instanser eller interne møter på Borger With. Andre dager sitter jeg mest og skriver. Da fører jeg journaler, skriver utredningsrapporter, utvikler og utarbeider faglige retningslinjer, veiledere eller rutiner. Som regel har jeg ganske travle dager, og de kan bli lange.

Mye av det jeg driver med nå, er veiledning av andre faggrupper. Jeg jobber mye systemisk, altså med de ulike systemer som ungdommene er en del av, jobber tett opp mot skole, foreldre, barnevern og Barne- og ungdomspsykiatrien.

Tidligere har jeg jobbet i spesialisthelsetjenesten på sykehus, i barnevernstjenesten og i PPT. Det var en helt annen arbeidshverdag og med andre arbeidsoppgaver. I alle jobbene jeg har hatt blir det fort lange dager. Resursene er knappe og psykologkompetansen er etterspurt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– For å jobbe som klinisk psykolog, må man ha en profesjonsutdannelse i psykologi, som man kan ta på et universitet. Du kan studere både i Norge og i utlandet, men dersom du vil studere i utlandet så er det viktig å passe på at utdanningen er godkjent for å praktisere som psykolog i Norge. Man kan også ta en bachelor- eller mastergrad i psykologi på universitetet, men da kan man ikke jobbe som klinisk psykolog eller bruke tittelen psykolog. Etter endt utdannelse, når du har begynt å jobbe som psykolog, kan du starte på et spesialiseringsløp som tar fem år. Da blir du psykologspesialist.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Utdanningen er ganske teoritung, så dersom man har liten interesse for teoretisk kunnskap, vil det bli krevende. Også når man kommer ut i jobb, er det viktig å lese mye og holde seg oppdatert på fagkunnskap og forskning til enhver tid. Dersom man trenger mye forutsigbarhet i hverdagen så passer nok ikke dette yrket så godt, det er viktig å være fleksibel og tilpasningsdyktig. Blir man ukomfortabel av å ha mye ansvar er det heller ikke en god idé å bli psykolog. Vi har et viktig samfunnsansvar, i tillegg til at man bærer andres historier, smerte og lidelser, noe som kan være svært krevende personlig. Det er viktig å kunne skille mellom eget og andres strev for å fungere i yrket som psykolog. Derfor bør man ha et bevisst forhold til egen psykisk helse og være villig til å jobbe med seg selv for å se hvordan privatlivet ditt påvirker deg i yrkesutøvelsen som psykolog.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det aller beste er at yrket gir så stor variasjon i arbeidsoppgaver, og at det er faglig utfordrende hele tiden. Fagfeltet er stort, du kan jobbe på mange steder og ha ulike roller. Jeg opplever yrket som svært meningsfullt, og det gir meg stor personlig verdi å gjøre livet og hverdagen bedre for andre mennesker. Med barnevernsfeltet, som jeg jobber med nå, får jeg mulighet til å skape store og nødvendige endringer for de mest sårbare i samfunnet. Det å kunne bidra til at samfunnet blir et bedre sted å vokse opp, kjennes viktig og fint. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Basert på alle stedene jeg har jobbet så er det ingen arbeidsoppgaver jeg ikke liker, men det kan fort bli mye skrivearbeid. I perioder går det med mye tid til administrativt arbeid, fordi det er strenge krav til journalføring og dokumentasjon, og å følge retningslinjer og veiledere. Yrket krever også oppdatering av fagkunnskap. Med høyt arbeidspress så kan det føre til at det ikke blir nok ressurser til det direkte pasient- eller klientarbeidet.

På noen arbeidsplasser er det nytt å bruke psykologer, og psykologrollen er ikke godt etablert. Er man alene som psykolog på en slik arbeidsplass kan være krevende, da det kan være uklare forventninger og krav til arbeidsoppgavene og rollen. Arbeidsplassen har kanskje ikke full forståelse av yrkesgruppens kompetanse og hvilken rolle psykologer kan eller bør ha. Dette gjelder spesielt hvis man er nyutdannet psykolog og kanskje ikke selv er så etablert i psykologrollen.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Hvis du er interessert i faget, og har et ønske om å bidra til at andre får et bedre liv, er dette riktig jobb. Hvis du ønsker en hverdag som er faglig utfordrende, uforutsigbar, meningsfull og givende, passer dette bra. Det er en fordel å være interessert i mennesker generelt, være empatisk, analytisk og reflektert, og ha interesse og evne til å sette seg inn i andres følelser, tanker og atferd.

Dersom du liker å ha ansvar og formidle fagkunnskap, er det et godt utgangspunkt. Samtidig kan det være tungt å bære andres smerte og ha et ansvar for andres liv og helse, så det er viktig å kunne sette grenser for seg selv.

Dagene kan være krevende, og ofte er det mangel på ressurser, noe som gjør at man kan bli spist opp av jobben hvis man ikke greier å være tydelig på når arbeidsdagen er over. Det er fort gjort å ta med seg jobben hjem.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Her er det uendelige muligheter. Som psykolog kan du jobbe i utallige fagfelt, og i svært mange ulike roller. Du kan jobbe i privat sektor, starte egen praksis eller jobbe med organisasjonsutvikling, med konsultasjonsarbeid, kursing eller opplæring. I offentlig sektor kan du jobbe på kommunalt nivå som i barnevernstjenesten, pedagogisk psykologiske tjeneste, Nav, psykiske helsetjenester osv. Du kan også jobbe i spesialhelsetjenesten, både poliklinisk eller i døgnavdeling på sykehus. Det er behov for psykologer på mange avdelinger, alt fra på voksenpsykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, nevropsykologiske avdelinger, og med rus og avhengighet til somatiske avdelinger. Du kan også drive med forsking, fagutvikling og formidling på universiteter, regionsentre, kompetansesentre og lignende.

Det er også flere departementer som ansetter psykologer, da kan du jobbe med å utvikle nasjonale retningslinjer og veiledere, for eksempel. Det er med andre ord mange flere måter å jobbe som psykolog på enn det tradisjonelle bildet der man som psykolog driver med terapi.

Blir du lei av feltet du jobber i, så kan du bare bytte fagfelt og arbeidsplass og for eksempel starte på et fordypningsprogram innenfor et annet felt enn det du har jobbet med. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Psykologer har generelt god lønn, så du får uttelling for utdanningen din. 

I det offentlige lønner man etter erfaring og kompetanse, og som regel er lønnen enda bedre i det private. En psykologspesialist i spesialhelsetjenesten tjener minst 760 000. I kommunen ligger lønnen noe lavere, men fremdeles godt over 700 000. Som privatpraktiserende kan du tjene langt mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er et stort behov for psykologer i samfunnet, et stadig økende behov. Det etableres stadig nye arbeidsplasser og nye roller som krever psykologkompetanse. Som spesialist kan man som reglen få de jobbene man ønsker. Helt nyutdannede psykologer får kanskje ikke fast stilling med en gang, og må muligens starte i et vikariat dersom man vil jobbe i storby. Det er svært lav arbeidsledighet blant psykologer.

Det er et stort behov for psykologer i samfunnet, et stadig økende behov.
Psykologer har generelt god lønn, du får uttelling for utdanningen din.