Paleontolog

Hvorfor valgte du å bli paleontolog?

– Jeg har alltid vært fascinert av jordens historie og hvordan livet har utviklet seg gjennom tidene. Tanken på at verden har sett helt annerledes ut i tidligere epoker med skoger, landskap og dyr som er totalt ulike det vi ser i dag, er utrolig spennende. Helt siden jeg var liten, har jeg hatt en sterk interesse for dyr og natur. Jeg var nysgjerrig på hvordan dyr lever, og ble ekstra opptatt av de dyrene som ikke finnes lenger. 

Å kunne kombinere denne interessen med å være ute i felt og kanskje grave fram rester av forhistoriske skapninger, virket rett og slett som det kuleste i verden. I tillegg ble jeg nok også inspirert av «Jurassic Park»-bølgen. Plutselig visste alle hva en paleontolog var, og det gjorde faget enda mer spennende og tilgjengelig for meg som barn.

Image

Foto: Jørn Hurum

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidet som paleontolog er en blanding av feltarbeid, laboratorieanalyse, forskningsformidling, internasjonalt samarbeid og fysisk arbeid. Det er variert, krevende og utrolig spennende.

Jeg begynte som frivillig ved Naturhistorisk museum i 2011, mens jeg fortsatt var bachelorstudent, og har vært der siden – i over 14 år. Jeg tok en samarbeidsmaster via NTNU og har senere tatt doktorgrad ved museet. Gjennom årene har jeg vært med på å utvikle flere av utstillingene, og blir ofte involvert i formidlingsarbeid fordi vi paleontologer har god oversikt over jordas historie og livets utvikling.

En vanlig arbeidsdag varierer veldig, men mye av tiden går med til det vi kaller «detektivarbeid» på laben. Jeg jobber med fossiler vi har gravd ut, særlig fra Svalbard. Der deltar vi nesten hver sommer i feltarbeid, hvor vi graver etter forhistoriske marine reptiler. Det kan være svaneøgler, fiskeøgler og andre dyr som levde i havet for hundrevis av millioner år siden. Dette er et arbeidsteam ledet av Jørn Hurum, som er professor ved Naturhistorisk museum. Arbeidet har pågått i rundt 20 år. 

Vi er en tett sammensveiset gruppe med alt fra unge studenter til erfarne amatører som har interessert seg for stein og fossiler hele livet. Felles for oss alle er at vi har en stor lidenskap for dette arbeidet. Gruppen teller vanligvis mellom 12 og 15 personer, og vi har et godt sosialt miljø.

I felt bor vi i telt i to uker uten mobildekning, strøm eller maskiner og graver alt for hånd. Resten av året jobber vi med fossilene på laboratoriet – vi renser dem ut av steinen, dokumenterer dem med foto og beskrivelser, og forsøker å finne ut hvilke arter det er. Er det noe helt nytt for vitenskapen, må vi gi det nye navn og beskrive det i vitenskapelige artikler. Dette krever grundig lesing av forskning fra hele verden for å sammenligne med tidligere funn.

Arbeidet er tverrfaglig og samarbeidspreget. Det er vanlig å gjøre litt av alt: noen modellerer evolusjonsprosesser, andre analyserer kjemien i bergartene, og flere av oss er involvert i selve fossilprepareringen. Selv har jeg jobbet mest med å forstå bergartene fossilene ligger i, for å kunne si noe om miljøet dyrene levde i.

I tillegg til arbeidet på museet og i felt, deltar jeg på konferanser og samarbeider internasjonalt. For eksempel var jeg i fjor på en konferanse i Belgia. Denne var kun for forskere som jobbet med havlevende dyr med forfedre fra land – noen jobbet med primitive hvaler og seler, andre med marine øgler som oss. Det er fascinerende å se hvordan alle disse dyrene har tilpasset seg livet i vann, selv om forfedrene deres levde på land.

Hva kreves for å kunne jobbe som paleontolog?

– Den klassiske veien inn i paleontologi går gjerne gjennom en utdanning i enten biologi eller geologi. De fleste paleontologer har en bakgrunn i et av disse fagfeltene. 

Selv tok jeg en bachelorgrad i geologi ved NTNU, og begynte som frivillig ved Naturhistorisk museum mens jeg studerte. Deretter tok jeg en mastergrad ved NTNU i samarbeid med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Naturhistorisk museum, UiO. Jeg tok kurs på Svalbard og skrev masteroppgaven ved museet. Det var ikke et helt standard løp, men en spennende og variert vei inn i faget. Jeg fullførte nylig en doktorgrad ved Universitetet i Oslo, der arbeidet mitt samlet mange års feltarbeid og analyser.

Ved Universitetet i Oslo er det et mer standardisert løp der man kan ta en mastergrad direkte i paleontologi etter en bachelor i biologi eller geologi. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Paleontologi passer for deg som er nysgjerrig, har øye for detaljer og liker å stille spørsmål. Det finnes uendelig mange ting man kan undersøke, men man må lære seg å velge ut de gode spørsmålene – de som kan gi ny kunnskap som åpner for nye spørsmål. 

Du må også ha en viss teft for hva som er interessant, både faglig og formidlingsmessig. Mye av forskningen handler om å fortelle en god historie. Skal man søke forskningsmidler, må man kunne vise hvorfor prosjektet er viktig og spennende.

Samarbeid er også en viktig del av yrket. Ingen kan alt, og man er avhengig av kunnskapen til folk med andre spesialiseringer enn en selv – enten det er geokjemi, statistikk, fossilpreparering eller andre felt. Selv om noe av arbeidet er individuelt, er mye av forskningen tverrfaglig, så det hjelper å like å lære av andre.

I tillegg bør man ha litt pågangsmot og tålmodighet. Paleontologi er ikke en utdanning som garanterer jobb, og det er de færreste som tar en grad i faget som ender opp med en stilling som forsker. 

Yrket passer mindre godt for deg som ikke liker å lese og fordype deg i stoff. Store deler av jobben handler om å sette seg inn i andres forskning, og forstå hva som er gjort før. Man trenger ikke være klassens beste elev, men man bør være genuint interessert i naturen og i å lære. Hvis du ikke er særlig nysgjerrig på jordas historie, vil det bli vanskelig å trives i dette yrket.

Hva liker du best med å være paleontolog?

– Det beste med jobben er hvordan den vekker fantasien. Vi jobber med dyr og miljøer som levde for millioner av år siden, så vi må forestille oss hvordan verden så ut, hva slags liv som fantes, og hvordan klimaet var. Jeg jobber særlig med en tid rett etter jordas største masseutryddelse, og det gir innsikt i hvordan livet kommer tilbake etter store kriser. Det føles ekstra relevant i dag, med klimaendringene vi opplever nå.

Jeg elsker også feltarbeidet på Svalbard. Vi bor i telt i ukevis uten mobildekning, og vi leter etter fossiler i fjellsidene under midnattssol. Når vi finner noe – kanskje et helt skjelett – gir det et skikkelig rush. Det er et sterkt fellesskap i feltgruppa, og en opplevelse helt utenom det vanlige.

Hva liker du minst?

– Nå har jeg akkurat fullført en doktorgrad. Da jobber man mye alene, og det er tidvis litt kjedelig. 

Men det jeg kanskje liker minst, er den uforutsigbare arbeidssituasjonen man har som ung forsker. Mange stillinger er midlertidige, og man må stadig søke om prosjektmidler. Det er spesielt krevende ettersom man må satse på forskerkarrieren i en periode man gjerne stifter familie.

Image

Foto: Fredrik Wesenlund

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter innenfor paleontologi. Min første jobb etter mastergraden var faktisk innen bemannet romfart hvor jeg jobbet med utvikling av en månebase for astronauter. En av mine tidligere medstudenter jobber i dag med å studere hvordan lik råtner på kirkegårder. Noen blir lærere, andre skriver bøker eller jobber med formidling. 

De som har bakgrunn innenfor geologi, blir ofte ansatt i ulike roller som geologer, både innenfor industri, miljøkartlegging og byplanlegging. De som har biologi i bunn jobber gjerne med naturforvaltning, undervisning eller på vitensentre.

I tillegg finnes det mikropaleontologer som jobber med bitte små organismer, som plankton som lever fritt i havet. Disse dyrene er så små at man må bruke mikroskop for å se dem. Mikropaleontologi er relevant for blant annet oljeselskaper som bruker denne kunnskapen i leting etter olje og gass.

Det er også mulig å jobbe med paleontologi i mange andre land. For eksempel har England og Tyskland langt større paleontologimiljøer enn Norge. I England startet man seriøs fossilsamling allerede på 1800-tallet, og mange norske paleontologer velger derfor å jobbe eller samarbeide internasjonalt.

Hva tjener en paleontolog?

– Lønnen til en paleontolog varierer avhengig av erfaring og stilling. Som stipendiat, altså mens man skriver doktorgrad, ligger årslønnen på rundt 600 000 kroner. Hvis man får en fast forskningsstilling etter doktorgrad, kan lønnen ofte være på rundt 700 000 kroner. For mer erfarne forskere eller ledende stillinger kan lønnen ligge på rundt 900 000 kroner.

Etter doktorgraden får mange forskere finansiering til egne prosjekter, noe som betyr at man lønner seg selv gjennom forskningsmidler. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som paleontolog?

– I universitets- og forskningsmiljøene i Oslo finnes det bare en håndfull faste stillinger som paleontolog. Derfor er sjansene for å få en fast jobb ikke så stor. Realiteten er at de fleste med mastergrad jobber med paleontologi på fritiden eller ved siden av andre jobber innen nærliggende fagfelt.