Operasjonssykepleier

Hvorfor valgte du å bli operasjonssykepleier?

– Det er mange grunner til at jeg valgte å videreutdanne meg til å bli operasjonssykepleier. 

For det første så har jeg har alltid vært glad i å jobbe med mennesker og bidra til å gjøre en forskjell for andre. Det får jeg i aller høyeste grad gjort som operasjonssykepleier. Jeg føler meg utrolig verdifull når arbeidsdagen er over og jeg kan reise hjem med vissheten om at jeg har bidratt til å forbedre noens hverdag eller redde et liv.

For det andre så er jeg et menneske med stor ansvarsfølelse, og jeg ønsket meg en arbeidshverdag hvor jeg slapp å føle meg utilstrekkelig med tanke på å skulle sjonglere flere pasienters ønsker og behov samtidig. Som operasjonssykepleier har jeg kun ansvar for én pasient om gangen og kan vie det ene mennesket min fulle og hele oppmerksomhet. Da blomstrer perfeksjonisten i meg og jeg opplever å ha større grad av kontroll over arbeidshverdagen.

En annen grunn til at jeg valgte yrket er muligheten for å kunne jobbe dagstilling på sikt. Akkurat nå jobber jeg tredelt turnus, og trives godt med det. Men, dersom jeg i fremtiden skulle ønske meg et A4 familieliv så er det mulighet for det. 

I tillegg har jeg en tvillingsøster, og er derfor utrolig glad i å arbeide i team. Som operasjonssykepleier er jeg aldri alene om å håndtere en pasient. Vi er alltid minst to operasjonssykepleiere på stua, en som koordinerer og en som står steril. I tillegg til anestesisykepleier, kirurger og ofte anestesilege. 

Det er en trygghet å vite at jeg alltid har flere kollegaer å sparre med dersom jeg skulle havne i krevende situasjoner. Det er også veldig hyggelig å slippe å jobbe alene.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidshverdagen min som operasjonssykepleier ved avdelingen «Generell- og traumeoperasjon» på Ullevål sykehus er utrolig variert og uforutsigbar. Ettersom jeg jobber i en avdeling som håndterer akutte- og traumepasienter, vet jeg aldri hva arbeidsdagen bringer. 

Hvis jeg allikevel skal forsøke å beskrive en vanlig dag på jobb begynner den med en kort rapport, hvor jeg får tildelt en operasjonsstue, en pasient og et team. Deretter finner jeg den aktuelle operasjonsstuen, leser meg opp på den spesifikke pasientcasen og klargjør operasjonsstuen. 

Dette innebærer blant annet å finne frem utstyr til operasjonen, forberede operasjonsbordet til det spesifikke pasientleiet og klargjøre medisinskteknisk utstyr. I tillegg fordeler jeg og min operasjonssykepleierkollega roller. Som nevnt får jeg enten en steril rolle eller en koordinerende rolle.

Dersom jeg tildeles den sterile rollen er min hovedoppgave å assistere kirurgene i feltet og sørge for at steriliteten opprettholdes. Det er kanskje denne rollen flest forbinder med det å være operasjonssykepleier, og innebærer at du er en kombinasjon av tankeleser, sorteringssentral og lynrask servitør. 

I den sterile rollen blir jeg nødt til å vaske meg inn og kle meg sterilt, samt klargjøre og telle over alt det sterile utstyret til operasjonen. Jeg må forsikre meg om at jeg har full oversikt over alt som potensielt kan komme i kontakt med pasienten og som kan forsvinne underveis. Dette kan være alt fra et fåtall til mange hundre instrumenter og nødvendige gjenstander. Heldigvis har jeg hjelpelister over alt utstyret som er pakket opp, slik at jeg slipper å ha klisterhjerne. Det hadde neppe gått bra for min del. 

Først klargjør den koordinerende operasjonssykepleieren pasienten. Så er min jobb som sterilt utøvende operasjonssykepleier å dekke operasjonsfeltet, slik at kun det nødvendige operasjonsområdet er i feltet. Utfordringen er alltid å ikke fange seg selv i klisteret på dekkematerialet, noe som er lettere sagt enn gjort. 

Når utstyret er klart og pasienten sterilt dekket kommer kirurgene inn i feltet, og jeg assisterer dem med nødvendig utstyr gjennom operasjonen. For å kunne gi god assistanse må jeg ha inngående kunnskaper om anatomi og fysiologi, samt kjennskap til den aktuelle operasjonen. Da kan jeg hele tiden forutsi kirurgenes behov. 

Selve inngrepet kan vare fra noen minutter til flere vaktskift. Heldigvis er det mulighet for avløsning underveis. Før operasjonen er ferdig, er det utrolig viktig at jeg har kontrolltelt alt utstyret mitt, slik at ingen ting blir liggende igjen inne i pasienten, da det kan få fatale konsekvenser. Etter operasjonen er ferdig bandasjerer jeg operasjonssnittet, sender instrumentene til vask og håndterer eventuelle preparater. 

Som koordinerende operasjonssykepleier er man en multikunstner som skal rekke over mange arbeidsoppgaver på kort tid. Jeg skal ta imot pasienten på en tillitvekkende og betryggende måte, og leire vedkommende på operasjonsbordet. Så skal jeg gjennomføre sjekklisten for «Trygg kirurgi» og pakke opp nødvendig utstyr til den sterilt utøvende operasjonssykepleieren. 

Det er også mitt ansvar å legge inn urinkateter, dersom det er nødvendig, samt desinfisere operasjonsfeltet. I tillegg dokumenterer jeg pasientbehandlingen underveis i pasientens journal. 

Pasienten er i en svært sårbar posisjon på operasjonsbordet og kan raskt bli kald eller utvikle komplikasjoner som trykksår, dyp venetrombose eller brannsår, spesielt under langvarige inngrep. 

Det er min oppgave som koordinerende operasjonssykepleier å forebygge at dette skjer, noe som krever hyppige kontroller og tiltak underveis i operasjonen. Tiltak kan innebære å mobilisere armer og bein, kontrollere at utstyr sitter forsvarlig festet og endre pasientleiet underveis. 

Som koordinerende operasjonssykepleier må jeg også være i forkant av operasjonsteamets behov, og supplere dem med nødvendig utstyr. Dersom jeg mislykkes med dette vil det kunne medføre lengre kirurgitid og øke faren for komplikasjoner. 

Etter at inngrepet er ferdig, bidrar jeg i opprydningen av utstyr, forflytter pasienten over i seng og følger pasienten til postoperativ avdeling, hvor jeg avgir rapport.

Ofte har vi som operasjonsteam flere pasienter i løpet av en arbeidsdag, og bytter som regel roller mellom de ulike operasjonene. På denne måten får jeg stor variasjon i arbeidsoppgavene mine i løpet av en dag.

Hva kreves for å kunne jobbe som operasjonssykepleier?

– For å kunne jobbe som operasjonssykepleier må du ha en videreutdanning eller mastergrad i operasjonssykepleie. Dette forutsetter at du har en bachelorgrad i sykepleie, norsk autorisasjon som sykepleier, samt minimum ett år med relevant arbeidserfaring. Det vil si å ha jobbet som sykepleier i klinisk praksis i 100 prosent stilling i minst ett år i løpet av de siste 6 årene. 

Du må også ha gjennomsnittskarakter fra sykepleiestudiet på minimum C (snittkarakter på 2,5). Jeg vet at enkelte studiesteder kan gjøre unntak fra dette kravet dersom du har en relevant utdanning etter sykepleiebacheloren. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det sies at en god operasjonssykepleier må ha «hendene til en pianist, øynene til en ørn, nervene til en bomberydder, men viktigst av alt; ørene til en som er vant til å ikke få takk». Det er noe sannhet i dette utsagnet, men yrket krever flere egenskaper enn som så. 

Først og fremst bør du absolutt vurdere å bli operasjonssykepleier dersom du er glad i struktur, orden og nøyaktighet. Som operasjonssykepleier kan små detaljer ha stor betydning, så dersom du er et pertentlig menneske som meg er dette yrket midt i blinken. 

Selv om enkelte beskylder meg for å ha OCD, er dette heldigvis ikke et kriterium for å bli operasjonssykepleier. Det holder å følge de hygieniske retningslinjene og prosedyrene i avdelingen. 

Yrket passer også for deg som er glad i samarbeid, ettersom operasjonssykepleiere arbeider i team. Det er derfor også nødvendig med gode kommunikasjonsferdigheter. Samtidig er det viktig å kunne arbeide selvstendig og ha god simultankapasitet, da de andre teammedlemmene er avhengige av at du tar raske og korrekte beslutninger, samt evner å mestre stress. Dette er spesielt viktig i akutte situasjoner og dersom uforutsette hendelser skulle oppstå. 

Som operasjonssykepleier blir du aldri ferdig utlært, fordi fagfeltet kontinuerlig er i endring. Det kommer stadig nye prosedyrer, instrumenter og teknologi. 

Dersom du er et menneske som er interessert i utfordringer og utvikling passer dette yrket ypperlig for deg. Er du derimot glad i forutsigbarhet og god tid bør du vurdere noe annet. 

Yrket passer heller ikke for deg som har rygg- eller hudproblemer, ettersom arbeidshverdagen inneholder mye tid på beina, tunge løft og kirurgisk håndvask. Det finnes også et helt uunnværlig kriterium for å bli operasjonssykepleier, som kanskje ikke er så overraskende; du må tørre å se blod. 

Hva liker du best med å være operasjonssykepleier?

– Jeg vil definitivt si at det beste med yrket er hvor meningsfylt og givende det oppleves. Ektemannen min, som arbeider i en helt annen bransje, uttrykker ofte hvor misunnelig han er på min jobb som er så konkret og betydningsfull. Jeg kan jo faktisk se med egne øyne forskjellen jeg gjør for pasientene mine. 

For eksempel ved å være med på å fjerne en betent blindtarm eller kreftsvulst, stanse en stor blødning, eller åpne opp en tett arterie. Ingen pasienter er like og dagene er derfor utrolig varierte og spennende. De dagene alt går som planlagt har jeg virkelig verdens beste yrke.

Kollegaene mine er også helt uvurderlige, og jeg er veldig takknemlig for å kunne jobbe sammen med så profesjonelle og dyktige mennesker. Man får ikke tilgang til operasjonsstuen med mindre man har noe der å gjøre, og det føles som om vi lever i vår egen lille, isolerte boble der inne; nesten som i en TV-serie. 

Det er godt å ha noen å dele alle inntrykkene med, og alle opplevelsene vi får sammen tror jeg gir oss et tettere bånd enn man får i mange andre yrker.

Hva liker du minst?

– Samtidig som det gir meg stor glede å bidra til å behandle pasienter, oppleves det tungt hver gang operasjonene ikke lykkes. I avdelingen min arbeider vi med veldig syke pasienter og utfører svært omfattende inngrep, og innimellom går det ikke slik vi hadde håpet. 

Vi behandler også traumepasienter i avdelingen, noe som medfører at jeg blir vitne til mange tragiske skjebner. Å legge alt dette igjen på jobben etter endt arbeidsdag er ikke alltid like lett.

Det er i tillegg et stort ansvar å være operasjonssykepleier, med lite rom for å gjøre feil. Det kan oppleves ekstra krevende hvis jeg har en dårlig dag og er ufokusert og sliten. Heldigvis hjelper alle hverandre, men når det strømmer inn med pasienter må man noen ganger klare seg med de ressursene man har tilgjengelig.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som operasjonssykepleier har du mange muligheter. Først og fremst finnes det en rekke ulike fagfelt du kan jobbe innenfor. For eksempel ortopedi, kar-, thorax-, gastro- og nevrokirurgi, for å nevne noen. Alle fagfeltene har sine særegenheter, som krever sin spesielle kompetanse. 

Dersom du ønsker å jobbe som operasjonssykepleier utenfor selve operasjonsavdelingen, så er du en ettertraktet arbeidstaker på eksempelvis sterilsentralen, postoperativ avdeling, i poliklinikk eller innenfor opplæring og salg av medisinsk utstyr. 

Du stiller også sterkt hvis du ønsker å jobbe med humanitært arbeid i krigs- og katastrofeområder, eller dersom du vil gå videre innen ledelse, fagutvikling, forskning eller undervisning.

Hva kan man forvente i lønn som operasjonssykepleier? 

– Lønnen til en operasjonssykepleier kan variere en god del, og er avhengig av arbeidssted, ansiennitet og hvorvidt du jobber turnus eller dagstilling. 

Som operasjonssykepleier er du spesialsykepleier og har derfor en minstelønn på mellom 555 000–694 000 kroner (2025), avhengig av ansiennitet. Det er også gode muligheter for ekstraarbeid, dersom du ønsker å pynte på lønnsslippen.

Hvordan er sjansene for å få jobb som operasjonssykepleier?

– Som operasjonssykepleier har du svært gode sjanser for å få deg jobb, ettersom det er en etterspurt kompetanse hvor det stadig dukker opp ledige stillinger. 

Jeg nekter i alle fall å tro at dette er et yrke som vil bli erstattet av KI. Selv om roboter nå har flyttet inn på noen av operasjonsstuene våre, er vi som operasjonssykepleiere fortsatt like uunnværlige. 

Dersom du ønsker å jobbe på enkelte lokalsykehus kan det imidlertid ta litt tid før det dukker opp ledige stillinger, da dette er et yrke man kan bli værende i til man pensjoneres.