Operasjonssykepleier

Hvorfor valgte du å bli operasjonssykepleier?

– Jeg ville ha et praktisk yrke og jobbe med mennesker. Først utdannet jeg meg som sykepleier, da jeg visste at det er en takknemlig jobb hvor jobbinnsatsen blir verdsatt.

Det var ganske tilfeldig at jeg søkte på operasjonssykepleierutdanningen. Haukeland sykehus hadde behov for operasjonssykepleiere, og gav stipend til sykepleiere som ønsket å videreutdanne seg, mot en bindingstid på to år. Det gjorde det økonomisk enklere å ta spesialutdanning. 

Jeg var ferdig utdannet operasjonssykepleier i 2012, og da fantes det ikke tilbud om masterutdanning. Jeg jobbet ved siden av studiene og led ikke økonomisk. Jeg visste lite om hva en operasjonssykepleiers oppgaver er, men har aldri angret på valget. Dette var det rette, og jeg har ikke sett meg tilbake i årene jeg har jobbet som operasjonssykepleier. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Når jeg kommer på jobb, har fagsykepleieren allerede gjort en arbeidsfordeling, og jeg får vite hvilken rolle jeg skal ha og hvilken stue jeg skal jobbe på. Vi er et sammensatt team på minst fem personer på nesten alle operasjoner: to operasjonssykepleiere, kirurg, anestesisykepleier og anestesilege. Ofte er vi flere, og vi har et rullerende system, som betyr at hvem jeg jobber med varierer fra dag til dag.  

Jeg jobber tredelt turnus, og vi utfører mange ulike inngrep innen nevrokirurgi, øre/nese/hals og kjeve, fordelt på fem operasjonsstuer. Vi utfører både akutte og planlagte operasjoner, derfor kan operasjonsprogrammet «leve» i den forstand at det kan skje endringer dersom vi må prioritere akutte tilfeller. Ved vår seksjon kan vi ha alt fra ett til seks inngrep per dag, og et inngrep kan vare fra ti minutter til 15 timer. Vi operasjonssykepleiere har to roller som er komplementære, og vi er avhengige av hverandre. Vi bytter på rollene i løpet av dagen. Hvordan jeg forbereder meg avhenger om jeg er koordinerende eller sterilt assisterende. 

Den koordinerende rollen innebærer blant annet mottak av pasient, leiring, som er å sørge for at pasienten blir lagt i en stilling som gjør at man kommer til operasjonsområdet samtidig som pasienten ligger trygt og ikke får trykkskader underveis. Vi dokumenterer, rigger medisinsk teknisk utstyr, desinfiserer operasjonsområdet og server det sterile teamet med det de trenger. Det er den koordinerende operasjonssykepleieren som sørger for at alt skjer til rett tid. Vi bruker verktøyet «Trygg Kirurgi» før narkose og før og etter kirurgi. Vår sjekkliste kan sammenlignes med pilotenes, og kvalitetsikrer arbeidet vårt. 

Som sterilt assisterende klargjør jeg alt som trengs i det sterile feltet. Det vil si å kontrollere og klargjøre kirurgiske instrumenter og engangsutstyr, dekke pasienten og assistere kirurgene under inngrepet. Man må være i forkant og vite hva kirurgen behøver før de ber om det. Det er operasjonssykepleiere som drifter operasjonsstuene. Vi har ansvar for utstyr, sterilitet og operasjonsprogram i tillegg til å assistere kirurgene og ivareta pasienten. 

Uansett rolle er det mange arbeidsoppgaver som skal utføres på kort tid, og det er viktig at man evner å arbeide raskt og effektivt, og jeg må være klar til å snu på hælen dersom uplanlagte hendelser oppstår. Sammen har operasjonssykepleierne ansvar for operasjonsstuen som en helhet, inkludert operasjonsbord, medisinsk-teknisk utstyr og alt annet nødvendig utstyr.  

Under operasjon er målet at pasienten skal ha det best mulig. Det er viktig at vi vet hvilke utfordringer vi kan vente oss, avhengig av pasients helsetilstand. God kommunikasjon og respekt for hverandres fagfelt er superviktig for at operasjonen blir utført på en trygg måte. Jobben er gøyest når alle i teamet er kjent med hverandre og alle vet hva de skal gjøre. Vi har et godt arbeidsmiljø, og kollegaer støtter og lærer av hverandre. Vi har rutiner for debrifing når vi har vært utsatt for tøffe opplevelser.  

Operasjonssykepleieren er en del av traumeteamet og mottak av hardt skadde pasienter. Jeg har i tillegg en liten stilling i traumesenter ved Haukeland og veileder operasjonssykepleiere i nødkirurgi. Vi er et universitetssykehus, og derfor er veiledning av studenter en naturlig del av arbeidshverdagen. 

Hva kreves for å jobbe som operasjonssykepleier?

– Det kreves i dag to års praksis som sykepleier. Deretter er det to veier å gå. Man kan enten gjøre som meg og ta ett og et halvt års videreutdanning, eller en toårig masterutdanning på høyskole eller universitet.  

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det krever evnen til å jobbe tett med andre yrkesgrupper, og man må trives med å arbeide i høyt tempo. Man må tåle fysisk tungt arbeid og kunne stå i mange timer av gangen. Det er lite stillesitting, og passer best for den fysisk aktive. 

Operasjonssykepleieren er veldig strukturert, nøyaktig og presis i måten å jobbe på. Man må kunne håndtere og trives med at ting skal gå fort og jobbe godt under press. Planen for dagen kan raskt endre seg og man må kunne snu på hælen og omstille seg. 

Som operasjonssykepleier har man kort tid sammen med den våkne pasienten, og det er derfor viktig at man evner å kommunisere med pasienten og møte deres behov. Pasienten er i en svært sårbar tilstand, og man må våge å tilnærme seg og være nær. Noen pasienter kan ha stort behov for støtte, mens andre helst ønsker ro og er ikke like mottakelige for kontakt. 

Man lærer mye om anatomi, patologi og ikke minst hygiene. Operasjonssykepleieren står helt nærme operasjonsfeltet, og man må tåle å se og berøre blod og organer.  

Hva liker du best med å være operasjonssykepleier?

– På operasjonsstuen har vi bare én pasient om gangen. Det er et privilegium å kunne vie den ene pasienten mitt fulle fokus. 

Jeg liker at jeg hele tiden får utvikle meg og lære nye ting. Kirurgiske teknikker og utstyr blir stadig endret og mer avansert.

Hva liker du minst? 

– Noen ganger kan det være vanskelig å ikke få fulgt pasienten videre i forløpet. Man blir berørt av å jobbe med mennesker på denne måten, og jeg tenker ofte på hvordan det går med dem.   

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste operasjonssykepleiere jobber på operasjonsavdelinger på sykehus, både dagkirurgiske enheter, kirurgisk poliklinikk og akuttmottak/skadestuer. Det er også behov på legevakt, i katastrofeteam, sterilsentral og i katastrofe- og krigsområder. Det har for eksempel vært flere modige norske operasjonssykepleiere inne i krigssonen i Gaza de siste månedene. Med en mastergrad kan man også ta en doktorgrad og forske. 

Hva kan man forvente i lønn som operasjonssykepleier?

– Grunnlønnen er per i dag 650 000 kroner, og tilleggene, med 12 års ansiennitet og turnus, utgjør cirka 100 000 kroner. Lønnen er grei, men med tanke på arbeidet vi utfører, kunnskapen vi har og ubekvem arbeidstid, bør vi kjempe for mer. Vi går på jobb når andre har fri. Turnusarbeid er helt klart en belastning for familielivet. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som operasjonssykepleier?

– Per i dag er sjansene gode, og noen sykehus har utdanningsstillinger.