Økonomikonsulent

– Jeg har alltid vært glad i tall, og det er jo essensen i det å være økonomikonsulent, synes Tobias.
En mann i hvit skjorte og svarte briller. Han har mørkt skjegg og hår.
Tobias Lundestad Jørgensen, 31 år
Økonomikonsulent
SpareBank 1 Nord-Norge, Tromsø
«For å jobbe som økonomikonsulent bør du være glad i data. Her jobber man stort sett kun med datamaskin, åtte timer i døgnet.»
― Tobias Lundestad Jørgensen
Tekst og foto:
Sylwia Sørensen
Publisert: 27.02.2024
«For å jobbe som økonomikonsulent bør du være glad i data. Her jobber man stort sett kun med datamaskin, åtte timer i døgnet.»
― Tobias Lundestad Jørgensen
«Det ikke så stor forskjell mellom å jobbe med små og store tall, det handler bare om hvor mange nuller som er bakom. Man må være nøye uansett.»
― Tobias Lundestad Jørgensen

Hvor­for valg­te du å bli øko­no­mi­kon­su­lent?

– Jeg har all­tid har vært glad i tall, og det er jo es­sen­sen i å være øko­no­mi­kon­su­lent. Det er for det meste tall vi job­ber med, og jeg sy­nes at regn­skap er vel­dig spen­nen­de. På vi­de­re­gå­en­de var både ma­te­ma­tikk og øko­no­mi mine fa­vo­rit­ter. Li­ke­vel valg­te jeg å stu­de­re psy­ko­lo­gi et­ter sko­len, og gå i min mors fot­spor

Det vis­te seg at psy­ko­lo­gi ikke helt var min greie. Jeg full­før­te ikke stu­di­et, og be­gyn­te å job­be. Et­ter noen år kom jeg til­ba­ke til det jeg sy­nes var mest ar­tig – jeg kom inn på ba­che­lor­stu­di­et i øko­no­mi og ad­mi­nist­ra­sjon

På siste året av stu­di­et be­gyn­te jeg å job­bekun­de­mot­ta­ket i ban­ken. Der svar­te jeg på te­le­fo­ner fra kun­der og hjalp dem mest med tek­nis­ke pro­ble­mer. Da jeg nær­met meg slut­ten av stu­di­et, fikk jeg jobb i øko­no­mi­av­de­lin­gen. Jeg har job­bet her som øko­no­mi­kon­su­lent i litt over to år.

Image

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Jeg job­ber i Spa­re­Bank 1 Nord-Norge i øko­no­mi­av­de­lin­gen. Vi hånd­te­rer regn­ska­pet til hele kon­ser­net vårt, det vil si alle dat­ter­sel­ska­per og ei­en­de­le­ne som ban­ken har and­re plas­ser

Regn­ska­pet vi job­ber med på av­de­lin­gen min, er på over 120 mil­li­ar­der kro­ner. I 2023 var om­set­nin­gen på over 3 mil­li­ar­der, så det vi­ser at vi job­ber med sto­re tall. Sam­ti­dig er det ikke så stor for­skjell på å job­be med små og sto­re tall, det hand­ler bare om hvor man­ge nul­ler som er ba­kerst. Man må være nøye uan­sett – det er litt av det som er po­en­get i den­ne job­ben.

Vi har de dag­li­ge opp­ga­ve­ne som vi gjør hver dag, blant an­net av­stem­ming av regn­ska­pet. Det er også en del fas­te opp­ga­ver, som for­de­ling av regn­ska­pet, kost­na­der, inn­tek­ter og fak­tu­ra­be­hand­lin­ger. Når vi får inn fak­tu­ra, be­hand­ler vi den og de­le­ge­rer ut i drif­ten, slik at rik­tig le­der får rik­tig fak­tu­ra.

Av­de­lin­gen vår har et tids­skje­ma som vi må for­hol­de oss til. Der står alle fris­ter for å le­ve­re ting, som for ek­sem­pel kvar­tals­rap­port. Mye kom­mer an på hvor vi be­fin­ner oss i en må­ned og et kvar­tal

Jeg job­ber både ale­ne og med and­re, litt av­hen­gig av hvor vi er i løy­pa i lø­pet av året. Når vi la­ger kvar­tals­rap­por­te­ring, har vi både egne opp­ga­ver og sam­ar­beid oss imel­lom. Det meste av kom­mu­ni­ka­sjo­nen fore­går over teams el­ler e-post, men vi har gjer­ne også fy­sis­ke mø­ter.

Når man job­ber med store regn­skap, er sam­ar­beid vel­dig vik­tig. Det er en del ting jeg gjør som de and­re er av­hen­gige av for å gjø­re sine opp­ga­ver, og det fun­ge­rersam­me måte and­re vei­en også. Vi er også av­hen­gi­ge av regn­ska­pe­ne til dat­ter­sel­ska­pe­ne våre, for­di vi må ha tal­le­ne deres. kan vi slå det sam­men til et kon­sern­regn­skap til slutt.

Jeg job­ber en del pro­sjekt­ba­sert, med for­bed­ring av ut­fø­ring av opp­ga­ver. Når nye fag­sy­ste­mer tas i bruk, må det kva­li­tets­sik­res. I job­ben min bru­ker jeg også mine da­ta­kunn­ska­per, og jeg skri­ver en del kode for å au­to­ma­ti­se­re ar­beids­opp­ga­ver. I ste­det for å gjø­re en stor ut­reg­ningut­lån el­lerseg­men­te­ne i ban­ken, kan jeg skri­ve kode. På den må­ten spa­rer vi mye tid i hek­tis­ke pe­ri­oder.

Vi job­ber fak­tisk hele ti­den med å ef­fek­ti­vi­se­re oss. Det er en kjem­pe­stor for­del å kun­ne både øko­no­mi og data. Hvis du job­ber kun med IT, så er det van­ske­lig å for­stå en øko­no­misk regn­skaps­mes­sig me­to­de som man vil kom­me fram til. Når vi al­le­re­de job­ber med øko­no­mi, vet vi godt hva vi er ute et­ter. Når man kan kode, kan man lage man­ge ar­ti­ge løs­nin­ger når det for ek­sem­pel hand­ler om da­ta­ba­ser, el­ler for å au­to­ma­ti­se­re filt­re­ring i et reg­ne­ark.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som øko­no­mi­kon­su­lent?

– For å være øko­no­mi­kon­su­lent er det ikke krav om au­to­ri­sa­sjon, for å få jobb tren­ger man å ha re­le­vant ut­dan­nel­se. Min­ste­kra­vet hos oss i Spa­re­Bank 1 Nord-Norge er som re­gel å ha bache­lor.

Det er fullt mu­lig å få seg jobb som øko­no­mi­kon­su­lent et­ter kor­te­re ut­dan­ning enn bache­lor el­ler mas­ter, og man­ge har klart det. Sam­ti­dig er det en for­del å ha mi­ni­mum bache­lor, for­ job­ben kre­ver mye kom­pe­tan­se. Der er du av­hen­gig av er­fa­ring, som er van­ske­lig å få uten en bache­lor.

Det er vik­tig å si at det er for­skjel­ler mel­lom å job­be som øko­no­mi­kon­su­lent og som regn­skaps­fø­rer. Den viktigste er at en regn­skaps­fø­rer gjer­ne har en kun­de­por­te­føl­je, og gjør alt fra A til Å for dem. Der snak­ker vi om alt fra lønn og fak­tu­ra­be­hand­ling til hele regn­ska­pet. En øko­no­mi­kon­su­lent job­ber litt mer spe­sia­li­sert på ett fag­om­rå­de, og job­ber også i ut­gangs­punk­tet bare for én be­drift.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Det pas­ser for deg som er litt ana­ly­tisk og li­ker å dyk­ke ned i tall. Man må være nøye, for­ som øko­no­mi­kon­su­lent job­ber man med tall, ofte sto­re. Du bør også være glad i data. Her job­ber man stort sett kun med da­ta­ma­skin, åtte ti­mer i døg­net – det er ikke en fy­sisk ak­tiv jobb. Det er også vik­tig at du både kan både sam­ar­bei­de og job­be in­di­vi­du­elt.

Job­ben kre­ver fak­tisk at du er litt flink på ny­ten­king. Øko­no­mi og regn­skap er i seg selv fel­ter som går vel­dig fort fram­over tek­no­lo­gisk. Det blir flere ar­beids­opp­ga­ver per per­son, men sam­ti­dig er de mer au­to­ma­ti­serte.

Hva li­ker du best med å være øko­no­mi­kon­su­lent?

– Jeg li­ker best fleksibiliten. Job­ben min kre­ver kun en da­ta­ma­skin, så jeg kan gjø­re den på kon­to­ret, hjem­me, el­ler egent­lig hvor som helst. Hos oss har vi også et test­pro­sjekt, hvor det er lagt opp til at man skal ha mi­ni­mum en dag hjem­me­kon­tor. Jeg har kun sit­te­plass 80 % av ar­beids­ti­den, så jeg kan ikke job­bekon­to­ret mer enn fire da­ger i uka.

Vi har opp­starts­tid mel­lom kl. 7 og 9, så du vel­ger litt selv når du star­ter. Det er i ut­gangs­punk­tet åtte tim­ers ar­beids­dag, så når du star­ter kl. 9 er du fer­dig kl. 17, for eksempel.

Sam­ti­dig hand­ler job­ben min mer om å få le­vert ting in­nen­for dead­li­ne enn sel­ve ar­beids­ti­den, der­for sty­rer man en del selv. Det kan være at jeg noen da­ger job­ber leng­re for å få ting fer­dig­ innen fristen, og et­ter den har jeg kor­te­re da­ger el­ler spa­rer av­spa­se­ring for å ta en lang­helg fri.

Det er vel­dig fint å job­be med både øko­no­mi og IT. De siste åre­ne har det blitt mye mer IT-re­la­tert in­nen øko­no­mi, og det er jeg kjem­pe­in­ter­es­sert i. Det er en vel­dig god kom­binasjon for meg.

Hva li­ker du mi­nst?

– Kor­te fris­ter og si­tua­sjo­ner der vi ikke har helt kon­troll. Det kan være for­skjel­li­ge år­sa­ker til det siste, men det meste fal­ler til­ba­kefris­ter. Man mis­ter kon­troll når man får be­skjed om å end­re ting på vel­dig kort tid, el­ler rett før dead­li­ne.

Image

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Som øko­no­mi­kon­su­lent har du man­ge mu­lig­he­ter. Øko­no­mi er et vel­dig bredt fag, så det er litt opp til hver en­kelt hva man vil gjø­re selv. Det er alt fra regn­skap til con­trol­ler- og le­der­stil­lin­ger. De fles­te le­de­re, i hvert fall in­nen­for øko­no­mi­av­de­lin­gen, har job­bet med en el­ler an­nen form med regn­skap el­ler øko­no­mi tid­li­ge­re.

Ofte er det mu­lig å bytte stil­ling in­ternt i en be­drift. Hos oss fin­nes det all­tid mu­lig­he­ter, man må bare å søke. Den er­fa­rin­gen man har kan man godt bru­ke i en an­nen av­de­ling.

Man kan også ta vi­de­re­ut­dan­ning, men hvil­ken av­hen­ger av hva man vil byg­ge på. Hvis du for ek­sem­pel har en bache­lor i øko­no­mi og ad­mi­nist­ra­sjon, kan du bli si­vil­øko­nom el­ler re­vi­sor.

Hva tje­ner en øko­no­mi­kon­su­lent?

– Det er van­ske­lig å si noe om lønn helt kon­kret, spe­si­elt hvis du job­ber pri­vat. Men jeg vil si at en øko­no­mi­kon­su­lent med bache­lor i ut­gangs­punk­tet har start­lønnmi­ni­mum 500 000. Den kan sti­ge gan­ske kraf­tig, av­hen­gig av kom­pe­tan­se og ­er­fa­ring, men også hvor flink du er til å for­hand­le lønn.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som øko­no­mi­kon­su­lent?

– Hvis du har lyst å job­be med regn­skap, er det sto­re mu­lig­he­ter. Men hvis du øns­ker stil­ling som øko­no­mi­kon­su­lent, spe­si­fikt i en bank, er det be­gren­set an­tall stil­lin­ger. I mitt til­fel­le gikk jeg rett inn i stil­ling som øko­no­mi­kon­su­lent, men for de fles­te plei­er det å være en vei å star­te med å job­be som regn­skaps­fø­rer, og så bli øko­no­mi­kon­su­lent senere.

Tilhørende utdanninger

Økonomi og administrasjon

Studier innen økonomi og administrasjon er tverrfaglige og gir innsikt i ulike sider ved økonomi og administrasjon, som regnskap, finans, revisjon, organisasjon og ledelse.

Finn studier
Økonomi og regnskap

Du lærer om økonomistyring, regnskap og personaladministrasjon, og hvordan disse områdene henger sammen for å sikre god drift og utvikling av bedrifter.

Finn studier