Økonomikonsulent

– Jeg har alltid vært glad i tall, og det er jo essensen i det å være økonomikonsulent, synes Tobias.
En mann i hvit skjorte og svarte briller. Han har mørkt skjegg og hår.
Tobias Lundestad Jørgensen, 31 år
Økonomikonsulent
SpareBank 1 Nord-Norge, Tromsø
«For å jobbe som økonomikonsulent bør du være glad i data. Her jobber man stort sett kun med datamaskin, åtte timer i døgnet.»
― Tobias Lundestad Jørgensen
Intervju:
Sylwia Sørensen
Publisert: 27.02.2024
«For å jobbe som økonomikonsulent bør du være glad i data. Her jobber man stort sett kun med datamaskin, åtte timer i døgnet.»
― Tobias Lundestad Jørgensen
«Det ikke så stor forskjell mellom å jobbe med små og store tall, det handler bare om hvor mange nuller som er bakom. Man må være nøye uansett.»
― Tobias Lundestad Jørgensen

Hvor­for valg­te du å bli øko­no­mi­kon­su­lent?

– Jeg har all­tid har vært glad i tall, og det er jo es­sen­sen i å være øko­no­mi­kon­su­lent. Det er for det meste tall vi job­ber med, og jeg sy­nes at regn­skap er vel­dig spen­nen­de. På vi­de­re­gå­en­de var både ma­te­ma­tikk og øko­no­mi mine fa­vo­rit­ter. Li­ke­vel valg­te jeg å stu­de­re psy­ko­lo­gi et­ter sko­len, og gå i min mors fot­spor

Det vis­te seg at psy­ko­lo­gi ikke helt var min greie. Jeg full­før­te ikke stu­di­et, og be­gyn­te å job­be. Et­ter noen år kom jeg til­ba­ke til det jeg sy­nes var mest ar­tig – jeg kom inn på ba­che­lor­stu­di­et i øko­no­mi og ad­mi­nist­ra­sjon

På siste året av stu­di­et be­gyn­te jeg å job­bekun­de­mot­ta­ket i ban­ken. Der svar­te jeg på te­le­fo­ner fra kun­der og hjalp dem mest med tek­nis­ke pro­ble­mer. Da jeg nær­met meg slut­ten av stu­di­et, fikk jeg jobb i øko­no­mi­av­de­lin­gen. Jeg har job­bet her som øko­no­mi­kon­su­lent i litt over to år.

Image

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Jeg job­ber i Spa­re­Bank 1 Nord-Norge i øko­no­mi­av­de­lin­gen. Vi hånd­te­rer regn­ska­pet til hele kon­ser­net vårt, det vil si alle dat­ter­sel­ska­per og ei­en­de­le­ne som ban­ken har and­re plas­ser

Regn­ska­pet vi job­ber med på av­de­lin­gen min, er på over 120 mil­li­ar­der kro­ner. I 2023 var om­set­nin­gen på over 3 mil­li­ar­der, så det vi­ser at vi job­ber med sto­re tall. Sam­ti­dig er det ikke så stor for­skjell på å job­be med små og sto­re tall, det hand­ler bare om hvor man­ge nul­ler som er ba­kerst. Man må være nøye uan­sett – det er litt av det som er po­en­get i den­ne job­ben.

Vi har de dag­li­ge opp­ga­ve­ne som vi gjør hver dag, blant an­net av­stem­ming av regn­ska­pet. Det er også en del fas­te opp­ga­ver, som for­de­ling av regn­ska­pet, kost­na­der, inn­tek­ter og fak­tu­ra­be­hand­lin­ger. Når vi får inn fak­tu­ra, be­hand­ler vi den og de­le­ge­rer ut i drif­ten, slik at rik­tig le­der får rik­tig fak­tu­ra.

Av­de­lin­gen vår har et tids­skje­ma som vi må for­hol­de oss til. Der står alle fris­ter for å le­ve­re ting, som for ek­sem­pel kvar­tals­rap­port. Mye kom­mer an på hvor vi be­fin­ner oss i en må­ned og et kvar­tal

Jeg job­ber både ale­ne og med and­re, litt av­hen­gig av hvor vi er i løy­pa i lø­pet av året. Når vi la­ger kvar­tals­rap­por­te­ring, har vi både egne opp­ga­ver og sam­ar­beid oss imel­lom. Det meste av kom­mu­ni­ka­sjo­nen fore­går over teams el­ler e-post, men vi har gjer­ne også fy­sis­ke mø­ter.

Når man job­ber med store regn­skap, er sam­ar­beid vel­dig vik­tig. Det er en del ting jeg gjør som de and­re er av­hen­gige av for å gjø­re sine opp­ga­ver, og det fun­ge­rersam­me måte and­re vei­en også. Vi er også av­hen­gi­ge av regn­ska­pe­ne til dat­ter­sel­ska­pe­ne våre, for­di vi må ha tal­le­ne deres. kan vi slå det sam­men til et kon­sern­regn­skap til slutt.

Jeg job­ber en del pro­sjekt­ba­sert, med for­bed­ring av ut­fø­ring av opp­ga­ver. Når nye fag­sy­ste­mer tas i bruk, må det kva­li­tets­sik­res. I job­ben min bru­ker jeg også mine da­ta­kunn­ska­per, og jeg skri­ver en del kode for å au­to­ma­ti­se­re ar­beids­opp­ga­ver. I ste­det for å gjø­re en stor ut­reg­ningut­lån el­lerseg­men­te­ne i ban­ken, kan jeg skri­ve kode. På den må­ten spa­rer vi mye tid i hek­tis­ke pe­ri­oder.

Vi job­ber fak­tisk hele ti­den med å ef­fek­ti­vi­se­re oss. Det er en kjem­pe­stor for­del å kun­ne både øko­no­mi og data. Hvis du job­ber kun med IT, så er det van­ske­lig å for­stå en øko­no­misk regn­skaps­mes­sig me­to­de som man vil kom­me fram til. Når vi al­le­re­de job­ber med øko­no­mi, vet vi godt hva vi er ute et­ter. Når man kan kode, kan man lage man­ge ar­ti­ge løs­nin­ger når det for ek­sem­pel hand­ler om da­ta­ba­ser, el­ler for å au­to­ma­ti­se­re filt­re­ring i et reg­ne­ark.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som øko­no­mi­kon­su­lent?

– For å være øko­no­mi­kon­su­lent er det ikke krav om au­to­ri­sa­sjon, for å få jobb tren­ger man å ha re­le­vant ut­dan­nel­se. Min­ste­kra­vet hos oss i Spa­re­Bank 1 Nord-Norge er som re­gel å ha bache­lor.

Det er fullt mu­lig å få seg jobb som øko­no­mi­kon­su­lent et­ter kor­te­re ut­dan­ning enn bache­lor el­ler mas­ter, og man­ge har klart det. Sam­ti­dig er det en for­del å ha mi­ni­mum bache­lor, for­ job­ben kre­ver mye kom­pe­tan­se. Der er du av­hen­gig av er­fa­ring, som er van­ske­lig å få uten en bache­lor.

Det er vik­tig å si at det er for­skjel­ler mel­lom å job­be som øko­no­mi­kon­su­lent og som regn­skaps­fø­rer. Den viktigste er at en regn­skaps­fø­rer gjer­ne har en kun­de­por­te­føl­je, og gjør alt fra A til Å for dem. Der snak­ker vi om alt fra lønn og fak­tu­ra­be­hand­ling til hele regn­ska­pet. En øko­no­mi­kon­su­lent job­ber litt mer spe­sia­li­sert på ett fag­om­rå­de, og job­ber også i ut­gangs­punk­tet bare for én be­drift.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Det pas­ser for deg som er litt ana­ly­tisk og li­ker å dyk­ke ned i tall. Man må være nøye, for­ som øko­no­mi­kon­su­lent job­ber man med tall, ofte sto­re. Du bør også være glad i data. Her job­ber man stort sett kun med da­ta­ma­skin, åtte ti­mer i døg­net – det er ikke en fy­sisk ak­tiv jobb. Det er også vik­tig at du både kan både sam­ar­bei­de og job­be in­di­vi­du­elt.

Job­ben kre­ver fak­tisk at du er litt flink på ny­ten­king. Øko­no­mi og regn­skap er i seg selv fel­ter som går vel­dig fort fram­over tek­no­lo­gisk. Det blir flere ar­beids­opp­ga­ver per per­son, men sam­ti­dig er de mer au­to­ma­ti­serte.

Hva li­ker du best med å være øko­no­mi­kon­su­lent?

– Jeg li­ker best fleksibiliten. Job­ben min kre­ver kun en da­ta­ma­skin, så jeg kan gjø­re den på kon­to­ret, hjem­me, el­ler egent­lig hvor som helst. Hos oss har vi også et test­pro­sjekt, hvor det er lagt opp til at man skal ha mi­ni­mum en dag hjem­me­kon­tor. Jeg har kun sit­te­plass 80 % av ar­beids­ti­den, så jeg kan ikke job­bekon­to­ret mer enn fire da­ger i uka.

Vi har opp­starts­tid mel­lom kl. 7 og 9, så du vel­ger litt selv når du star­ter. Det er i ut­gangs­punk­tet åtte tim­ers ar­beids­dag, så når du star­ter kl. 9 er du fer­dig kl. 17, for eksempel.

Sam­ti­dig hand­ler job­ben min mer om å få le­vert ting in­nen­for dead­li­ne enn sel­ve ar­beids­ti­den, der­for sty­rer man en del selv. Det kan være at jeg noen da­ger job­ber leng­re for å få ting fer­dig­ innen fristen, og et­ter den har jeg kor­te­re da­ger el­ler spa­rer av­spa­se­ring for å ta en lang­helg fri.

Det er vel­dig fint å job­be med både øko­no­mi og IT. De siste åre­ne har det blitt mye mer IT-re­la­tert in­nen øko­no­mi, og det er jeg kjem­pe­in­ter­es­sert i. Det er en vel­dig god kom­binasjon for meg.

Hva li­ker du mi­nst?

– Kor­te fris­ter og si­tua­sjo­ner der vi ikke har helt kon­troll. Det kan være for­skjel­li­ge år­sa­ker til det siste, men det meste fal­ler til­ba­kefris­ter. Man mis­ter kon­troll når man får be­skjed om å end­re ting på vel­dig kort tid, el­ler rett før dead­li­ne.

Image

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Som øko­no­mi­kon­su­lent har du man­ge mu­lig­he­ter. Øko­no­mi er et vel­dig bredt fag, så det er litt opp til hver en­kelt hva man vil gjø­re selv. Det er alt fra regn­skap til con­trol­ler- og le­der­stil­lin­ger. De fles­te le­de­re, i hvert fall in­nen­for øko­no­mi­av­de­lin­gen, har job­bet med en el­ler an­nen form med regn­skap el­ler øko­no­mi tid­li­ge­re.

Ofte er det mu­lig å bytte stil­ling in­ternt i en be­drift. Hos oss fin­nes det all­tid mu­lig­he­ter, man må bare å søke. Den er­fa­rin­gen man har kan man godt bru­ke i en an­nen av­de­ling.

Man kan også ta vi­de­re­ut­dan­ning, men hvil­ken av­hen­ger av hva man vil byg­ge på. Hvis du for ek­sem­pel har en bache­lor i øko­no­mi og ad­mi­nist­ra­sjon, kan du bli si­vil­øko­nom el­ler re­vi­sor.

Hva tje­ner en øko­no­mi­kon­su­lent?

– Det er van­ske­lig å si noe om lønn helt kon­kret, spe­si­elt hvis du job­ber pri­vat. Men jeg vil si at en øko­no­mi­kon­su­lent med bache­lor i ut­gangs­punk­tet har start­lønnmi­ni­mum 500 000. Den kan sti­ge gan­ske kraf­tig, av­hen­gig av kom­pe­tan­se og ­er­fa­ring, men også hvor flink du er til å for­hand­le lønn.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som øko­no­mi­kon­su­lent?

– Hvis du har lyst å job­be med regn­skap, er det sto­re mu­lig­he­ter. Men hvis du øns­ker stil­ling som øko­no­mi­kon­su­lent, spe­si­fikt i en bank, er det be­gren­set an­tall stil­lin­ger. I mitt til­fel­le gikk jeg rett inn i stil­ling som øko­no­mi­kon­su­lent, men for de fles­te plei­er det å være en vei å star­te med å job­be som regn­skaps­fø­rer, og så bli øko­no­mi­kon­su­lent senere.

Tilhørende utdanninger

Økonomi og administrasjon

Studier innen økonomi og administrasjon er tverrfaglige og gir innsikt i ulike sider ved økonomi og administrasjon, som regnskap, finans, revisjon, organisasjon og ledelse.

Finn studier
Økonomi og regnskap

Utdanningene gir kompetanse i bedriftens forretningsprosesser med fokus på regnskap og økonomi.

Finn studier