Økonomikonsulent

– Jeg har alltid vært glad i tall, og det er jo essensen i det å være økonomikonsulent, synes Tobias.
En mann i hvit skjorte og svarte briller. Han har mørkt skjegg og hår.
Tobias Lundestad Jørgensen, 31 år
Økonomikonsulent
SpareBank 1 Nord-Norge, Tromsø
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«For å jobbe som økonomikonsulent bør du være glad i data. Her jobber man stort sett kun med datamaskin, åtte timer i døgnet.»
― Tobias Lundestad Jørgensen
Tekst og foto:
Sylwia Sørensen
Publisert: 11.04.2024
«For å jobbe som økonomikonsulent bør du være glad i data. Her jobber man stort sett kun med datamaskin, åtte timer i døgnet.»
― Tobias Lundestad Jørgensen
«Det ikke så stor forskjell mellom å jobbe med små og store tall, det handler bare om hvor mange nuller som er bakom. Man må være nøye uansett.»
― Tobias Lundestad Jørgensen

Hvor­for valg­te du å bli øko­no­mi­kon­su­lent?

– Jeg har all­tid har vært glad i tall, og det er jo es­sen­sen i å være øko­no­mi­kon­su­lent. Det er for det meste tall vi job­ber med, og jeg sy­nes at regn­skap er vel­digspen­nen­de. På vi­de­re­gå­en­de var både ma­te­ma­tikk og øko­no­mi mine fa­vo­rit­ter. Li­ke­velvalg­te jeg å stu­de­repsy­ko­lo­giet­tersko­len, og gå i min mors fot­spor

Det vis­te seg at psy­ko­lo­gi ikke helt var min greie. Jeg full­før­te ikke stu­di­et, og be­gyn­te å job­be. Et­ter noen år kom jeg til­ba­ke til det jeg sy­nes var mest ar­tig – jeg kom inn på ba­che­lor­stu­di­et i øko­no­mi og ad­mi­nist­ra­sjon

På siste året av stu­di­etbe­gyn­te jeg å job­bekun­de­mot­ta­ket i ban­ken. Der svar­te jeg på te­le­fo­ner fra kun­der og hjalp dem mest med tek­nis­kepro­ble­mer. Da jeg nær­met meg slut­ten av stu­di­et, fikk jeg jobb i øko­no­mi­av­de­lin­gen. Jeg har job­bet her som øko­no­mi­kon­su­lent i litt over to år.

Image
En mann i hvit skjorte og svarte briller. Han sitter foran tre pc-skjermer. Han er i et kontorlandskap.

Hvor­dan er en van­ligar­beids­dag for deg?

– Jeg job­ber i Spa­re­Bank 1 Nord-Norge i øko­no­mi­av­de­lin­gen. Vi hånd­te­rerregn­ska­pet til hele kon­ser­net vårt, det vil si alle dat­ter­sel­ska­per og ei­en­de­le­ne som ban­ken har and­replas­ser

Regn­ska­pet vi job­ber med på av­de­lin­gen min, er på over 120 mil­li­ar­derkro­ner. I 2023 var om­set­nin­gen på over 3 mil­li­ar­der, så det vi­ser at vi job­ber med sto­re tall. Sam­ti­dig er det ikke så stor for­skjell på å job­be med små og sto­re tall, det hand­ler bare om hvor man­genul­ler som er ba­kerst. Man må være nøye uan­sett – det er litt av det som er po­en­get i den­nejob­ben.

Vi har de dag­li­geopp­ga­ve­ne som vi gjør hver dag, blant an­netav­stem­ming av regn­ska­pet. Det er også en del fas­teopp­ga­ver, som for­de­ling av regn­ska­pet, kost­na­der, inn­tek­ter og fak­tu­ra­be­hand­lin­ger. Når vi får inn fak­tu­ra, be­hand­ler vi den og de­le­ge­rer ut i drif­ten, slik at rik­tigle­der får rik­tigfak­tu­ra.

Av­de­lin­gen vår har et tids­skje­ma som vi må for­hol­de oss til. Der står alle fris­ter for å le­ve­re ting, som for ek­sem­pelkvar­tals­rap­port. Mye kom­mer an på hvor vi be­fin­ner oss i en må­ned og et kvar­tal

Jeg job­ber både ale­ne og med and­re, litt av­hen­gig av hvor vi er i løy­pa i lø­pet av året. Når vi la­gerkvar­tals­rap­por­te­ring, har vi både egne opp­ga­ver og sam­ar­beid oss imel­lom. Det meste av kom­mu­ni­ka­sjo­nenfore­går over teams el­ler e-post, men vi har gjer­ne også fy­sis­kemø­ter.

Når man job­ber med store regn­skap, er sam­ar­beidvel­digvik­tig. Det er en del ting jeg gjør som de and­re er av­hen­gige av for å gjø­re sine opp­ga­ver, og det fun­ge­rersam­me måte and­revei­en også. Vi er også av­hen­gi­ge av regn­ska­pe­ne til dat­ter­sel­ska­pe­ne våre, for­di vi må ha tal­le­ne deres.Så kan vi slå det sam­men til et kon­sern­regn­skap til slutt.

Jeg job­ber en del pro­sjekt­ba­sert, med for­bed­ring av ut­fø­ring av opp­ga­ver. Når nye fag­sy­ste­mer tas i bruk, må det kva­li­tets­sik­res. I job­ben min bru­ker jeg også mine da­ta­kunn­ska­per, og jeg skri­ver en del kode for å au­to­ma­ti­se­rear­beids­opp­ga­ver. I ste­det for å gjø­re en stor ut­reg­ningut­lånel­lerseg­men­te­ne i ban­ken, kan jeg skri­ve kode. På den må­tenspa­rer vi mye tid i hek­tis­kepe­ri­oder.

Vi job­berfak­tisk hele ti­den med å ef­fek­ti­vi­se­re oss. Det er en kjem­pe­storfor­del å kun­ne både øko­no­mi og data. Hvis du job­ber kun med IT, så er det van­ske­lig å for­stå en øko­no­miskregn­skaps­mes­sigme­to­de som man vil kom­me fram til. Når vi al­le­re­dejob­ber med øko­no­mi, vet vi godt hva vi er ute et­ter. Når man kan kode, kan man lage man­gear­ti­geløs­nin­ger når det for ek­sem­pelhand­ler om da­ta­ba­ser, el­ler for å au­to­ma­ti­se­refilt­re­ring i et reg­ne­ark.

Hva kre­ves for å kun­nejob­be som øko­no­mi­kon­su­lent?

– For å være øko­no­mi­kon­su­lent er det ikke krav omau­to­ri­sa­sjon, for å få jobb tren­ger man å ha re­le­vantut­dan­nel­se. Min­ste­kra­vet hos oss i Spa­re­Bank 1 Nord-Norge er som re­gel å ha bache­lor.

Det er fullt mu­lig å få seg jobb som øko­no­mi­kon­su­lentet­terkor­te­reut­dan­ning enn bache­lorel­lermas­ter, og man­ge har klart det. Sam­ti­dig er det en for­del å ha mi­ni­mumbache­lor, for­ job­benkre­ver mye kom­pe­tan­se. Der er du av­hen­gig av er­fa­ring, som er van­ske­lig å få uten en bache­lor.

Det er vik­tig å si at det er for­skjel­lermel­lom å job­be som øko­no­mi­kon­su­lent og som regn­skaps­fø­rer. Den viktigste er at en regn­skaps­fø­rergjer­ne har en kun­de­por­te­føl­je, og gjør alt fra A til Å for dem. Der snak­ker vi om alt fra lønn og fak­tu­ra­be­hand­ling til hele regn­ska­pet. En øko­no­mi­kon­su­lentjob­ber litt mer spe­sia­li­sert på ett fag­om­rå­de, og job­ber også i ut­gangs­punk­tet bare for én be­drift.

Hvem pas­serdet­teyr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Detpas­ser for deg som er litt ana­ly­tisk og li­ker å dyk­ke ned i tall. Man må være nøye, for­ som øko­no­mi­kon­su­lentjob­ber man med tall, ofte sto­re. Du bør også være glad i data. Her job­ber man stort sett kun med da­ta­ma­skin, åtte ti­mer i døg­net – det er ikke en fy­siskak­tiv jobb. Det er også vik­tig at du både kan både sam­ar­bei­de og job­bein­di­vi­du­elt.

Job­benkre­verfak­tisk at du er litt flink på ny­ten­king. Øko­no­mi og regn­skap er i seg selv fel­ter som går vel­dig fort fram­overtek­no­lo­gisk. Det blir flere ar­beids­opp­ga­ver per per­son, men sam­ti­dig er de mer au­to­ma­ti­serte.

Hva li­ker du best med å være øko­no­mi­kon­su­lent?

– Jeg li­ker best fleksibilitet. Job­ben min kre­ver kun en da­ta­ma­skin, så jeg kan gjø­re den på kon­to­ret, hjem­me, el­leregent­lig hvor som helst. Hos oss har vi også et test­pro­sjekt, hvor det er lagt opp til at man skal ha mi­ni­mum en dag hjem­me­kon­tor. Jeg har kun sit­te­plass 80 % av ar­beids­ti­den, så jeg kan ikke job­bekon­to­ret mer enn fire da­ger i uka.

Vi har opp­starts­tidmel­lom kl. 7 og 9, så du vel­ger litt selv når du star­ter. Det er i ut­gangs­punk­tet åtte tim­ersar­beids­dag, så når du star­ter kl. 9 er du fer­dig kl. 17, for eksempel.

Sam­ti­dighand­lerjob­ben min mer om å få le­vert ting in­nen­fordead­li­ne enn sel­vear­beids­ti­den, der­forsty­rer man en del selv. Det kan være at jeg noen da­gerjob­berleng­re for å få ting fer­dig­ innen fristen, og et­ter den har jeg kor­te­reda­gerel­lerspa­rerav­spa­se­ring for å ta en lang­helg fri.

Det er vel­dig fint å job­be med både øko­no­mi og IT. De siste åre­ne har det blitt mye mer IT-re­la­tertin­nenøko­no­mi, og det er jeg kjem­pe­in­ter­es­sert i. Det er en vel­dig god kom­binasjon for meg.

Hva li­ker du mi­nst?

– Kor­tefris­ter og si­tua­sjo­ner der vi ikke har helt kon­troll. Det kan være for­skjel­li­geår­sa­ker til det siste, men det meste fal­lertil­ba­kefris­ter. Man mis­terkon­troll når man får be­skjed om å end­re ting på vel­dig kort tid, el­ler rett før dead­li­ne.

Image
En mann i hvit skjorte og svarte briller. Han sitter foran tre pc-skjermer. Han snakker med en kollega i grå genser og mørkeblå bukser. De er i et kontorlandskap.

Hvil­keand­remu­lig­he­terfin­nesin­nen­foryr­ket?

– Som øko­no­mi­kon­su­lent har du man­gemu­lig­he­ter. Øko­no­mi er et vel­dig bredt fag, så det er litt opp til hver en­kelt hva man vil gjø­re selv. Det er alt fra regn­skap til con­trol­ler- og le­der­stil­lin­ger. De fles­tele­de­re, i hvert fall in­nen­forøko­no­mi­av­de­lin­gen, har job­bet med en el­leran­nen form med regn­skapel­lerøko­no­mitid­li­ge­re.

Ofte er det mu­lig å byttestil­lingin­ternt i en be­drift. Hos oss fin­nes det all­tidmu­lig­he­ter, man må bare å søke. Den er­fa­rin­gen man har kan man godt bru­ke i en an­nenav­de­ling.

Man kan også ta vi­de­re­ut­dan­ning, men hvil­kenav­hen­ger av hva man vil byg­ge på. Hvis du for ek­sem­pel har en bache­lor i øko­no­mi og ad­mi­nist­ra­sjon, kan du bli si­vil­øko­nomel­lerre­vi­sor.

Hva tje­ner en øko­no­mi­kon­su­lent?

– Det er van­ske­lig å si noe om lønn helt kon­kret, spe­si­elt hvis du job­berpri­vat. Men jeg vil si at en øko­no­mi­kon­su­lent med bache­lor i ut­gangs­punk­tet har start­lønnmi­ni­mum 500 000. Den kan sti­gegan­skekraf­tig, av­hen­gig av kom­pe­tan­se og ­er­fa­ring, men også hvor flink du er til å for­hand­le lønn.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som øko­no­mi­kon­su­lent?

– Hvis du har lyst å job­be med regn­skap, er det sto­remu­lig­he­ter. Men hvis du øns­kerstil­ling som øko­no­mi­kon­su­lent, spe­si­fikt i en bank, er det be­gren­setan­tallstil­lin­ger. I mitt til­fel­le gikk jeg rett inn i stil­ling som øko­no­mi­kon­su­lent, men for de fles­teplei­er det å være en vei å star­te med å job­be som regn­skaps­fø­rer, og så bli øko­no­mi­kon­su­lent senere.

Tilhørende utdanninger

Økonomi og administrasjon

Du lærer om ulike sider ved økonomi og administrasjon, som regnskap, finans, revisjon, organisasjon og ledelse.

Finn studier
Økonomi og regnskap

Du lærer om økonomistyring, regnskap og personaladministrasjon, og hvordan disse områdene henger sammen for å sikre god drift og utvikling av bedrifter.

Finn studier