Obduksjonstekniker

Hvorfor valgte du å bli obduksjonstekniker? 

– At jeg ble obduksjonstekniker, var egentlig helt tilfeldig. Etter at jeg var ferdig utdannet helsesekretær sommeren 1994, fikk jeg vikariater ved flere avdelinger på Ålesund sjukehus. I januar 1995 begynte jeg på avdeling for patologi, hvor jeg etter hvert fikk delta på obduksjoner. Engasjerte og dyktige patologer inspirerte meg, og jeg takket ja da jeg fikk tilbud om fast stilling som obduksjonstekniker. 

For en uerfaren 23-åring var det en bratt læringskurve å drifte obduksjonssalen alene etter bare noen ukers opplæring. Arbeidet bestod blant annet av medisinske og rettsmedisinske obduksjoner, og å stelle og legge avdøde i kiste. Jeg hadde også syninger, det vil si at jeg var sammen med pårørende i kapellet, hvor de fikk se avdøde i kisten og ta farvel. De som ønsket det kunne også være med på selve stellet. 

I 2005 flyttet jeg til Tønsberg og fortsatte som obduksjonstekniker, med samme oppgaver som før, men også laboratoriearbeid – og endelig med kollegaer å dele den krevende arbeidshverdagen med. Høsten 2017 søkte jeg på stilling ved rettsmedisinsk avdeling i Oslo, hvor jeg har arbeidet siden januar 2018.

Image

Foto: Fredrik Haugesten

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– På rettsmedisin i Oslo er jeg en av ti obduksjonsteknikere, og vi utfører cirka 1500 obduksjoner i året sammen med rettsmedisinerne. En rettsmedisiner er legen som har ansvaret for obduksjonen, og som blant annet utarbeider obduksjonsrapporten og er i retten for eksempel i forbindelse med drapssaker.

Arbeidstiden min er i utgangspunktet mandag til fredag klokken 07.00 til 14.30. Ved ekstraordinære hendelser, blir vi tilkalt på helligdager eller på helgedager. For eksempel ved drap med ukjent gjerningsperson, massedødsfall eller ved barnedødsfall.

En vanlig arbeidsdag starter med at vi skaffer oss oversikt over hvor mange avdøde som har kommet inn i løpet av natten. Begravelsesbyråene kan bringe inn avdøde på kveld og natt når vi ikke er til stede. Vi CT-skanner alle avdøde på morgenen, slik at bildene er klare til å sees på av rettsmedisinerne når obduksjonen skal starte. 

På morgenen klargjøres obduksjonssalen for dagen. Obduksjonsbord og sager monteres, obduksjonsteknikerne legger frem utstyret som skal brukes: sakser, kniver og skalpeller, ribbenssakser, øser, pinsetter og linjaler, prøvetakingsutstyr til toksikologiske prøver, samt nål og tråd. De sakene vi skal obdusere gjennomgås av dagens obduksjonsleder på det faste morgenmøtet vi har sammen med rettsmedisinere og ingeniører.

Etter morgenmøte kler obduksjonsteknikerne på seg obduksjonsantrekk (munnbind, hette, plastforkle, armbeskyttere, to sett med hansker, kevlarhansker og gummistøvler), før de avdøde som skal obduseres hentes fra kjølerommet.

På rettsmedisin i Oslo har vi fire arbeidsstasjoner. På hver stasjon er det tett samarbeid mellom obduksjonsteknikere, rettsmedisinere og eventuelt oppdragsgiver (politi/Kripos). I spesielle saker kommer også rettsodontolog og/eller antropolog.

Som obduksjonstekniker foretar jeg den tekniske delen av obduksjonen, det vil si måler høyde og vekt, lager Y-snittet og åpner opp kroppen, måler eventuelt væskemengde i brysthule/buk, tar ut alle organer inkludert hjernen, tar blod- og urinprøver, muskelprøver til DNA-analyse, øyevæske og andre aktuelle prøver. Jeg foretar registreringer i det digitale sakssystemet, blant annet dokumenteres bekledning, verdisaker og eventuelt medfølgende medisiner.

Etter obduksjonen sys alle snitt pent igjen, og ved behov foretar jeg rekonstruksjon av skader på hode/kropp. Vi har alltid fokus på respekt for den avdøde, og at de pårørende skal få kunne ta et verdig farvel. Etter utført obduksjon vasker jeg avdødes hår med sjampo og balsam, vasker og tørker kroppen, og føner håret dersom det er behov for det. 

Begravelsesbyråene ringer obduksjonstekniker som har «utevakt» og avtaler tidspunkt for henting av avdøde. Vi roterer på å ha «utevakt». Dette innebærer blant annet å ha ansvar for å besvare telefonhenvendelser, ta imot avdøde som blir brakt inn til obduksjon og ha full oversikt over kjølerommet. Vi sørger også for at begravelsesbyrået henter riktig avdød etter at politiet har besluttet frigivelse/at avdøde kan hentes. 

Hva kreves for å kunne jobbe som obduksjonstekniker? 

– Per i dag finnes det ingen egen utdanning for obduksjonsteknikere i Norge. Det er heller ingen utdanning for dette i de andre nordiske landene. 

Det er likevel en stor fordel å ha helsefaglig bakgrunn med kunnskap om kroppens anatomi, fysiologi og sykdomslære, selv om det foreløpig ikke er noe krav. Har du først kommet inn i yrket, kan du gå gjennom et sertifiseringsløp som avsluttes med eksamen, og da får du tittelen sertifisert obduksjonstekniker. Denne sertifiseringen må fornyes hvert 5. år, for å opprettholde en høy faglig kompetanse. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– På obduksjonssalen møter vi alle typer saker: sykdom, ulykker, drap, selvdrap og ikke minst barnedødsfall – liv som ender tragisk og altfor tidlig. Hvis du vil jobbe som obduksjonstekniker må du definitivt «ha hodet på rett plass», og kunne legge fra deg jobben når du går hjem for dagen. 

Som obduksjonstekniker møter du pårørende som befinner seg i dyp sorg eller livskrise, både over telefon og ved personlig kontakt. Da kreves det at du har tålmodighet og viser empati. 

Å utføre obduksjoner er et håndverk, så det kreves at du er praktisk anlagt og løsningsorientert. I tillegg må du ha god evne til samarbeid og kommunikasjon. Vi jobber hver dag tverrfaglig, både internt og med politi/Kripos/oppdragsgiver. En obduksjonstekniker, og da spesielt på rettsmedisin, må være fleksibel og kunne ta ting på sparket. Når jeg kommer på jobb, aner jeg ikke hvilke saker vi skal ha. Det kan vi få beskjed om like før obduksjonen skal starte. Planen kan også endres på kort varsel i løpet av dagen. 

Hver dag blir vi eksponert for sterke inntrykk gjennom både syn og lukt, så hvis du har en sart nese, er ikke dette jobben for deg.

Dette yrket innebærer mye fysisk tungt arbeid, både i form av tunge løft og forflytninger, og ikke minst krevende arbeidsstillinger over lengre tid. Du bør med andre ord være i god fysisk form for å takle arbeidshverdagen. 

Hva liker du best med å være obduksjonstekniker? 

– Det er mange ting jeg liker med jobben min. Det er tilfredsstillende å bidra til å kunne gi et svar: først og fremst til de pårørende, men også til oppdragsgiver, behandlere og helsepersonell. Hos oss på rettsmedisin bidrar vi også til å opprettholde rettssikkerheten, ved å avkrefte eller bekrefte om det er et mistenkelig eller naturlig dødsfall, og om det har vært andre involvert i dødsfallet. 

I tillegg er arbeidsdagene varierte med mange forskjellige arbeidsoppgaver, og vi blir aldri utlært. Vi har også et sterkt fagmiljø hos oss i Oslo, med mange gode og kunnskapsrike kollegaer. Etter 30 år i yrket lærer jeg stadig noe nytt.

Som obduksjonstekniker ved patologiavdelingen i Ålesund og Tønsberg hadde jeg også ansvar for å stelle avdøde i kiste. Dette var en meningsfull og fin måte å vise den siste respekt til den avdøde på. Dette er en del av jobben jeg savner ved rettsmedisin. 

Hva liker du minst? 

– Den praktiske delen av obduksjonen er selvfølgelig fysisk utfordrende, med tunge løft og forflytninger. Dette har ført til slitasjeskader og akutte skader i skuldre, sener og muskler både hos meg og hos flere av mine kollegaer. 

Det er nok mange som tenker at det verste med å være obduksjonstekniker er å se og ta på døde kropper. Men for meg personlig er det tyngste med jobben at vi får innblikk i så mange tragiske skjebner. Det kan være mennesker som ligger døde over lang tid og ikke blir savnet av noen, selv etter et langt liv. Det kan være unge mennesker som sliter og som til slutt ikke ser noen annen utvei enn å avslutte livet. Det kan være å se små barn som ikke fikk oppleve den fantastiske gaven som livet er. Historiene bak hver skjebne, og tanken på at noen skulle fått opplevd mer av livet, synes jeg er tøffest. Da er det viktig å ha gode kollegaer rundt seg man kan lufte tankene og dele brutale inntrykk med. 

Mitt fokus er alltid at pårørende skal få ta et verdig farvel etter obduksjonen. Jeg synes derfor det er sårt når avdøde er så skadet eller forråtnet at jeg ikke klarer å rekonstruere på en måte som gjør at pårørende kan se avdøde i åpen kiste ved minnestund. 

Image

Foto: Fredrik Haugesten

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Siden det ikke er krav til formell utdanning som obduksjonstekniker i de andre nordiske landene, er det ingenting i veien for at obduksjonsteknikere fra Norge kan søke om jobb i Sverige og Danmark. 

De fleste obduksjonsteknikere har kompetanse innen stell og nedlegg i kiste, og kombinert med erfaring fra pårørendearbeid er vi godt kvalifisert til andre yrker innen samme retning, for eksempel begravelsesbransjen. Dette er en av våre nærmeste samarbeidspartnere. 

Hva kan man forvente i lønn som obduksjonstekniker?

– Lønnen til en obduksjonstekniker i Norge varierer, avhengig av hvor du jobber, samt erfaringen og utdanningen din. Grunnlønnen kan være mellom 480 000 til cirka 900 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som obduksjonstekniker?

– Muligheten til å få jobb som obduksjonstekniker i Norge er begrenset, da vi kun er cirka 40 i hele landet. Det er kun en eller to obduksjonsteknikere ved hver patologiavdeling/rettsmedisinske avdeling, og det lyses sjelden ut ledige stillinger.