Terje Thorsvik sitter utenfor sykehuset iført blågrønt arbeidstøy. Han ser i kamera og smiler.

YrkesintervjuObduksjonstekniker favoritt ikon

Yrket er tungt både psykisk og fysisk. – Jeg bidrar til rettssikkerheten i samfunnet, og til at de pårørende kan få en verdig avslutning, sier Terje.

Terje Thorsvik
49 år
Obduksjonstekniker
Oslo universitetssykehus – Rikshospitalet

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var tilfeldig at jeg begynte som obduksjonstekniker. Egentlig ville jeg bli politi, men sånn gikk det ikke. Jeg leste en stillingsannonse i Aftenposten med tittelen «Laborant – ufaglært stilling på anatomisk patologisk avdeling». Jeg søkte uten å vite hva stillingen innebar, og fikk jobben. Jeg deltok på obduksjoner fra første dag. Det var en tøff start, men jeg har nå vært i dette yrket i 25 år og trives fortsatt veldig godt.

img_4568.jpg

Terje Thorsvik på arbeidsplassen ved et av salens obduksjonsbord.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på obduksjonssalen ved Norges eneste avdeling for rettsmedisinske fag. Vårt område er Sør-Øst helseregion som strekker seg fra Kristiansand til Dombås. Det er politiet som bestemmer om det skal utføres en rettslig obduksjon, og som sørger for at begravelsesbyråene kjører likene til oss. Formålet med en rettsmedisinsk obduksjon er blant annet å påvise dødsårsaken, fastslå dødstidspunktet og dokumentere og tolke skader opp imot et antatt hendelsesforløp. Hensikten er om mulig å si noe om betydningen skadene har hatt for dødsfallet.

Hver morgen starter med en god kopp kaffe. På avdelingen er vi seks teknikere som jobber i en rullerende vaktplan. En av oss har «utevakt», det vil si å holde kontakt med politi, prester og begravelsesbyrå. Vi begynner med å få oversikt over hvor mange lik som har kommet inn i løpet av natten eller over helgen. Det varierer fra ingen til 30. Obduksjonsteknikerne CT-skanner alle lik før de undersøkes videre. Skanneren er et viktig verktøy for å få en oversikt over skader eller sykdommer. Hvis noen for eksempel er skutt er det ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne å lete for å finne eventuelle prosjektiler, eller se eventuelle skader inne i kroppen.

Den rettsmedisinske obduksjonen er viktig når politiet etterforsker mistenkelige eller unaturlige dødsfall. Hele kroppen, både utvendig og innvendig, blir undersøkt etter en prosedyre. Vi jobber i team med en rettsmedisiner som er faglig ansvarlig for obduksjonen. Min jobb er å åpne liket, ta ut organer og ta blant annet DNA, urin- og blodprøver. Det er rettsmedisineren som leter etter dødsårsaken. Etter undersøkelsen legges organene tilbake og jeg rekonstruerer liket. I de alle fleste tilfellene ser avdøde bedre ut når vi er ferdige enn da de kom inn. Vi strekker oss langt for å gjøre en god jobb, slik at de pårørende skal ha en best mulig opplevelse når de tar farvel ved en eventuell syning.

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

– Du trenger ingen formell utdanning for å bli obduksjonstekniker, men du bør ha helsefaglig bakgrunn. Selv hadde jeg jobbet på et bolig- og dagsenter for psykisk utviklingshemmede i noen år. Jeg bruker ordet «bør», fordi de fleste som har startet som obduksjonsteknikere har vært ufaglærte.

I 2014 ble det innført et sertifiseringskurs som avsluttes med en teoretisk eksamen. Kurset går over to dager, og man må ha vært i yrket i minimum to år for å delta på sertifiseringskurset. For å få godkjent sertifiseringen må er det forskjellige krav, som for eksempel at man må ha et visst antall studiepoeng i fysiologi og anatomi, eller kunne dokumentere et visst antall års erfaring i yrket. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Ingen av oss er superhelter, men realistiske mennesker som har vært villige til å prøve og hatt en interesse for faget. Det er mange tøffe synsinntrykk og en fysisk hard jobb, og du må ha psyke og helse til å takle hverdagene på obduksjonssalen. Noen av de tyngste sakene er når vi må undersøke barn. VI må likevel tilstrebe å ha et profesjonelt forhold til jobben, og gjøre vårt ytterste for å legge den fra oss når vi går hjem. Har man ikke denne evnen varer du ikke lenge i dette yrket.   

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg bidrar til rettssikkerheten i samfunnet, og til at de pårørende kan få en verdig avslutning. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg synes vi har for dårlige lokaler og for lav bemanning til å takle de mest travle periodene. Det hadde lettet en hektisk hverdag om vi hadde hatt lokaler som var egnet til å betjene den mengden saker vi har her på obduksjonssalen. 

img_4576.jpg

 Terje Thorsvik ser i kamera gjennom en CT-skanner. CT-skanneren er stor og hvit, Terje har på seg blågrønt arbeidstøy.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Obduksjonsteknikeryrket er et håndverk. Du må være framoverlent, nøyaktig, strukturert og ha gode kommunikasjons -og samarbeidsevner. Du må også være effektiv og praktisk anlagt. Du bør være i god form og ha godt syn. Vi bruker alle sanser under hver obduksjon. Vi har et sterkt faglig miljø, så interesse for å utvikle seg innen faget bør være en drivkraft for å søke seg til dette yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Vi er en yrkesgruppe med spisskompetanse. Mulighetene er stort sett å arbeide med kliniske obduksjoner på sykehus eller utføre rettslige obduksjoner på oppdrag for politiet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Vi har ikke en godkjent offentlig tittel eller egen tariff, derfor varierer lønnen ganske kraftig på de ulike arbeidsstedene. Jeg antar at de fleste ligger et sted mellom 500 000 og 750 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Med kun 35 til 40 operative stillinger i Norge er det et trangt nåløye å komme gjennom for å bli obduksjonstekniker. Mitt råd er å ta en helsefaglig retning og studere fysiologi og anatomi. Ta kontakt med en avdeling for patologi på et sykehus eller til avdeling for rettsmedisin, og fortell om din interesse.

 

 

 

 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Du bør være i god form og ha godt syn. Vi bruker alle sanser under hver obduksjon.
    • I 2014 ble det innført et sertifiseringskurs som avsluttes med en teoretisk eksamen.
    • Noen av de tyngste sakene er når vi må undersøke barn.

Yrkesbeskrivelser