Obduksjonstekniker

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde allerede jobbet i to år ved sykehuset som bioingeniør, på en avdeling der vi hadde arbeid i helgene. Jeg ønsket å kun jobbe på ukedagene, og dette var grunnen til at jeg søkte meg til avdelingen for Klinisk Patologi.

De spurte om jeg kunne tenke meg å prøve meg som obduksjonstekniker, og det takket jeg ja til.

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Når jeg kommer om morgenen, skaffer jeg meg en oversikt over hva som er å gjøre den dagen. Mye vet jeg allerede fra dagen før.

Avdelingen vår har en likkjeller, og det er blant annet min jobb å administrere denne. Vi må sørge for at nyankomne blir registrert inn, de som er klare for begravelse blir registrert ut, og de som skal obduseres blir gjort klar for dette.

I løpet av en uke kan vi ha fra null til ti- tolv lik som skal obduseres. Det varierer veldig. Sykehuset vårt, her i Tromsø, dekker et stort geografisk område når det gjelder obduksjon.

Vi skiller mellom en rettsmedisinsk obduksjon, og en medisinsk obduksjon. Den rettsmedisinske er det politiet som rekvirerer, mens de medisinske rekvireres av en lege.

Hvis et lik skal obduseres, tester vi det først for Corona. Dette gjør vi akkurat på samme måte som på et levende menneske. Vi har ikke hatt noen som har testet positivt som skulle obduseres; vi har kun utført en obduksjon på en som trolig døde av Corona.

Likene må også måles og veies, og noen ganger må det tas røntgenbilder av dem.

Vi har en ganske standard prosedyre for hva vi gjør under en obduksjon. Avdøde legges på en benk, og vi undersøker dem først utvendig. Hvis det er snakk om en rettsmedisinsk obduksjon, sjekker vi ekstra nøye.

Etterpå åpner vi avdøde og tar ut alle organene. Det samme gjør vi med hjernen. Jobben som obduksjonstekniker er i stor grad å tilrettelegge for legen, slik at han eller hun kan få best mulig forhold for å undersøke organene. Legen er til stede hele tiden. Hvis prøver av blod eller urin eller noe annet skal tas, sørger vi også for dette.

Etter at legen har undersøkt organene, putter jeg dem på plass igjen, syr igjen åpningene og gjør mitt beste for at avdøde ser så bra ut som mulig, før de vaskes og legges ned i kjelleren igjen.

Jeg gjør alt jeg kan for å rekonstruere kroppen slik at den ser pen og fredelig ut. Først og fremst for pårørende og eventuelt andre som skal se avdøde før den begraves, men også for min egen del, da det gir en bedre følelse når man gir avdøde en form for ‘ro’ etter jobben vi har gjort.

Når avdøde er klar for å hentes, steller vi dem, kler på dem og legger dem i kisten før de blir hentet av begravelsesbyrået.

Etter en obduksjon vasker vi utstyr og gjør klart salen til nye obduksjoner. Det er en renholder som vasker selve salen, men utstyret er det vi som rengjør.

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

– Yrket krever egentlig ingen formell utdannelse. Selv er jeg bioingeniør, men utdannelsen tok jeg ikke med tanke på akkurat dette yrket. Det er ønskelig med en form for helsefaglig bakgrunn, da har man en viss innsikt i anatomi, prøvetaking og biologiske prosesser.

Det man trenger å lære for å ha denne jobben, får man opplæring i ved arbeidsplassen. Det finnes ingen skole eller linje for obduksjonsteknikere.

Det finnes en sertifisering for yrkesgruppen. Selv har jeg ikke den enda, da det har vært vanskelig å gjennomføre kurs det siste året. Jeg håper at det kommer i orden til høsten igjen.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Man trenger en sterk rygg. Vi står mye lent over benken der avdøde ligger, og jobber i mange forskjellige stillinger; en del tunge løft blir det også. Ellers bør man ha en ganske grei bevegelighet.

Det er viktig å se godt, og man må høre godt nok til å kunne kommunisere med legen når man er oppe i en obduksjon. Språk og kommunikasjonsevner er også viktig i så måte.

Det er helt greit å ha dårlig luktesans – kanskje en fordel av og til.

Og så må man klare å legge jobben fra seg når arbeidsdagen er slutt. Det er kanskje det viktigste.

Hva liker du best ved jobben din?

– Jeg bidrar til at folk får svar. Det gir pårørende ro, klinikere får svar og politiet mulighet for å lukke eller oppklare en sak.

Hva liker du minst ved jobben din?

– Vi kunne hatt bedre lokaler her. Det er heldigvis planer om ombygging. Bemanningen her på avdelingen kunne også vært bedre. Jeg som også er bioingeniør må løpe en del frem og tilbake.

Image

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben for?

– Dette er et veldig praktisk og håndfast arbeid, og man får brukt teoretisk kunnskap på en helt annen måte enn mange andre plasser. Vi har ikke mange kompliserte saker og uløste gåter- slik man kanskje kan få inntrykk av fra diverse filmer og TV-serier. Hvis eventyrlyst og store gåter er drømmen din å jobbe med, så er ikke dette rette plassen.

Det er viktig å være flink til å organisere arbeidet sitt og være ryddig og strukturert.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Hvis du har en bakgrunn fra helsefag, eller er bioingeniør som meg, er det mange muligheter gjennom utdannelsen du har som grunnlag. Men akkurat kompetansen som obduksjonstekniker, er det vel ikke så mye bruk for andre steder enn akkurat her.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønna kan variere en del, men noe mellom 500 000 og 750 000 kan du forvente.

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Det er ikke mange stillinger der ute, og det er et nåløye å komme gjennom for å få en jobb. Obduksjon driver man også bare med på enkelte sykehus i landet, og du har en begrensing med hvor du kan bo på grunn av dette. Men det vil alltid være behov for en obduksjonstekniker så lenge man trenger å få utført obduksjoner.