Nevrosykepleier

Hvorfor valgte du å bli nevrosykepleier?

− Da jeg var 18 år, begynte jeg å jobbe som assistent på et sykehjem, og jeg trivdes veldig godt med det. Jeg innså hvor mye jeg likte å jobbe med mennesker, og jeg syntes det var givende å bygge relasjoner med pasientene. Det ga mersmak og bidro til at jeg bestemte meg for å bli sykepleier.

Jeg liker at sykepleieryrket er et fag der man aldri blir ferdig utlært. Jeg kjeder meg lett hvis alle dager er like, men i helsevesenet får man utfordret seg både faglig og menneskelig. Man møter mennesker på noen av de tyngste dagene i livet deres – og det gjør inntrykk.

Det var egentlig litt tilfeldig at jeg havnet innen nevrosykepleie. Jeg søkte på en studentstilling og ble plassert på denne avdelingen. Jeg ble veldig glad i pasientgruppen og syntes fagfeltet var spennende. Da det åpnet seg en utdanningsstilling i nevrosykepleie i fjor, benyttet jeg meg av muligheten.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som nevrosykepleier jobber jeg med pasienter som har sykdommer eller skader i hjernen, nervene eller ryggraden. Mange av pasientene våre er alvorlig syke eller har vært utsatt for store skader, og derfor krever jobben mye observasjon og tett oppfølging.

Jeg jobber tredelt turnus med dag-, kveld- og nattevakter. Nylig begynte vi også med langvakter i helgene, der vi jobber 12,5 timer. Turnuslivet kan være krevende fordi man må snu døgnet og ikke alltid får feiret høytider med familie og venner. Samtidig gir det også en viss fleksibilitet i hverdagen. På jobb prøver vi å gjøre høytider hyggelige både for pasientene og for oss som jobber der. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø.

Vi starter dagen med et felles møte på vaktrommet sammen med leder og driftssykepleiere. Deretter deler avdelingen seg i grupper, og vi går gjennom pasientene og planene for dagen. Vi har også faste rapportmøter der vi oppdaterer hverandre på hva som har skjedd, og hva som skal følges opp videre. Det er viktig for pasientsikkerheten at alle får samme informasjon og kan stille spørsmål hvis det er noe de lurer på.

Arbeidsoppgavene varierer. De siste årene har jeg jobbet mye som gruppeleder på sengeposten. Da har jeg blant annet ansvar for at pasientene får riktig medisiner, samarbeid med leger og koordinering med andre faggrupper som fysioterapeuter, logopeder, sosionomer og smerteteam. Jeg går også visitt sammen med legene og har ansvar for mye av planleggingen rundt utskriving og videre oppfølging.

Vi har mange kirurgiske pasienter som skal forberedes til operasjon eller følges opp etter operasjon. Da handler jobben mye om å skape trygghet, både for pasientene og de pårørende. Mange er redde og bekymret, og det er viktig å kunne forklare diagnoser, behandling og hva som skal skje videre.

Pasientgruppen er veldig sårbar. Mange har redusert bevissthet eller problemer med språk, hukommelse eller bevegelse. Noen trenger hjelp til alt fra mat og stell til mobilisering og rehabilitering. Derfor må vi være veldig observante. Små endringer hos pasientene kan være tegn på at noe alvorlig er i ferd med å skje.

Vi jobber også mye med tidlig rehabilitering sammen med fysioterapeutene. Målet er å få pasientene opp og i aktivitet så raskt som mulig etter operasjoner eller skader.

Ved siden av arbeidet på sengeposten har jeg nylig begynt å jobbe med et hodeskaderegister som brukes i forskning på avdelingen. Jeg har blant annet fått opplæring i å tolke CT-bilder sammen med en overlege for å kunne registrere og følge opp informasjon til forskningsarbeid.

I løpet av året har vi flere kurs og fagdager. Vi trener blant annet på akutte situasjoner som hjertestans, epileptiske anfall og forverring av hjerneblødninger. Hvert andre år har vi kurs i hjerte- og lungeredning (HLR), og vi har jevnlig simuleringstrening for å være best mulig forberedt dersom det oppstår alvorlige situasjoner.

Hva kreves for å kunne jobbe som nevrosykepleier?

− For å bli nevrosykepleier må man først ta bachelor i sykepleie. Etter minimum seks måneders arbeidserfaring kan man videreutdanne seg innen nevrosykepleie og bli spesialsykepleier.

Veien min inn i yrket var litt utradisjonell. Jeg studerte i Stokmarknes i Nord-Norge samtidig som jeg jobbet ulike steder i Sør-Norge, blant annet på Dombås, Lillehammer og i Oslo. Det ble mye pendling og ganske hektiske år, men jeg trivdes godt med det. Jeg fikk erfaring fra ulike deler av helsevesenet og ulike typer institusjoner.

Jeg tar videreutdanning i klinisk sykepleie med fordypning i nevrologi. Jeg har en utdanningsstilling gjennom nevroklinikken som innebærer at jeg jobber 60 prosent og studerer 40 prosent. Studiet tar halvannet år.

Gjennom videreutdanningen har jeg fått hospitere på flere avdelinger, blant annet intensivavdeling, postoperativ avdeling og i ambulansetjenesten. Det har gitt meg bredere erfaring og en større forståelse for hvordan ulike deler av kroppen og sykdomsbildet henger sammen. Mange av pasientene vi møter, har flere sykdommer eller skader samtidig, og derfor er det viktig å ha en helhetlig forståelse av pasienten.

Til jul er jeg ferdig spesialsykepleier, og i januar skal jeg begynne på master i avansert klinisk sykepleie (AKS). Det er en utdanning som ble opprettet blant annet på grunn av fastlegemangel, og målet er at sykepleiere skal kunne ta mer ansvar og jobbe mer selvstendig innenfor enkelte områder i helsevesenet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Dette yrket passer for personer som er omsorgsfulle og empatiske, og som har respekt for mennesker. Det er viktig å være tålmodig og kunne holde seg rolig i stressende og akutte situasjoner. Arbeidshverdagen kan være hektisk og uforutsigbar, og derfor passer yrket mindre godt for dem som ikke trives med det.

Man må også være bevisst på det store ansvaret man har som sykepleier. Mange av pasientene er alvorlig syke og trenger tett oppfølging, så det er viktig å være både observant og trygg i rollen sin.

Hva liker du best med å være nevrosykepleier?

− Jeg liker veldig godt at vi jobber tett sammen med mange ulike faggrupper, blant annet fysioterapeuter, leger og logopeder. Vi lærer mye av hverandre.

Jeg synes også pasientgruppen er veldig spennende fordi det er så stor variasjon mellom pasientene. Jeg føler at jeg lærer noe nytt hele tiden. Hjernen og nervesystemet er veldig komplekst, og det gjør faget både utfordrende og interessant.

I tillegg synes jeg det er verdifullt å få så mye kunnskap om nervesystemet og nevrologiske sykdommer. Det er noe man får bruk for uansett hvilken pasientgruppe man senere ønsker å jobbe med.

Hva liker du minst?

− Det vanskeligste er at vi møter mange triste skjebner. Enkelte nevrologiske sykdommer og skader kan føre til personlighetsforandringer, noe som kan være krevende. Både for pasientene, de pårørende og oss som jobber med dem.

Man må hele tiden være veldig observant og forberedt på at situasjoner kan endre seg raskt. Over tid kan det være mentalt slitsomt, særlig hvis pasienter blir utagerende på grunn av sykdommen eller skaden sin.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som nevrosykepleier finnes det mange muligheter. Man kan jobbe på nevrologiske og nevrokirurgiske sengeposter, intensivavdelinger, postoperative avdelinger, poliklinikker og akuttmottak. Det er også mye nevrologi innen prehospitale tjenester, som ambulansetjenesten og ambulante team.

Det finnes flere muligheter for videreutdanning og masterstudier. Jeg skal selv begynne på master i avansert klinisk sykepleie (AKS) etter jul. Utdanningen åpner for at sykepleiere kan få mer avanserte og selvstendige oppgaver i helsevesenet.

Siden utdanningen fortsatt er ganske ny, er det litt åpent hvordan rollen vil utvikle seg videre. Det gir muligheter til å være med på å forme egne arbeidsoppgaver.

Hva tjener en nevrosykepleier?

− Lønnen følger tariffavtaler gjennom Norsk Sykepleierforbund. Med mine åtte års ansiennitet vil grunnlønnen som spesialsykepleier ligge på rundt 616 000 kroner i året, før tillegg.

Man får ekstra betalt for kveldsvakter, nattevakter, helger og helligdager. Det er ofte muligheter for overtid og ekstravakter, noe som også kan gjøre at lønnen blir en del høyere. Hvis man tar masterutdanning, kan man søke om å få mastertillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som nevrosykepleier?

− Jeg tror det er gode sjanser for å få jobb som nevrosykepleier, særlig i større byer der man har sykehus med nevrologiske og nevrokirurgiske avdelinger og poliklinikker.

I mindre kommuner er det kanskje færre stillinger som er spesialisert innen nevro, men man møter likevel mange pasienter med nevrologiske sykdommer, for eksempel demens, Parkinsons sykdom, ALS og MS. Derfor er det kompetanse man får bruk for mange steder i helsevesenet.

Jeg tror også at videreutdanning og erfaring blir satt stor pris på, spesielt fordi det er stor utskifting av personell mange steder og dermed behov for sykepleiere med kompetanse og erfaring.