Nevrosykepleier

Hvorfor valgte du å bli nevrosykepleier?

– Jeg jobbet som sykepleier på nevrokirurgisk avdeling og valgte å videreutdanne meg innenfor dette faget da jeg fikk mulighet til det gjennom jobben. 

Mye av grunnen til at jeg ble nevrosykepleier er nok fordi jeg syntes det var og er interessant med nevrologiske sykdommer eller skader som rammer hjernen eller nervesystemet. Å videreutdanne meg som spesialsykepleier har også gitt meg flere muligheter, som passer meg bra. 

Jeg er spesielt interessert i fagutvikling og synes det er fint å ha ansvar for en spesiell pasientgruppe. Samtidig er det også veldig fint med dybdekunnskap innen faget. Jo mer jeg som sykepleier kan innen nevrofaget, jo mer kan jeg formidle til pasientene og jo mer mestring kan de oppleve.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som nevrosykepleier her på Haukeland Universitetssykehus jobber jeg både på nevrokirurgisk avdeling og på nevrologisk poliklinikk. Dagene er veldig varierte, og jeg har mange forskjellige arbeidsoppgaver.

Mesteparten av tiden tilbringer jeg på nevrokirurgisk avdeling hvor jeg har forskjellige funksjoner. Jeg kan jobbe med pasienter som krever overvåkning etter for eksempel hjernekirurgi, hjerneblødning eller hodetraume. Jeg kan også utføre pre- og postoperativ sykepleie til pasienter som skal eller har gjennomgått kirurgi av nakke eller ryggprolaps, hjernesvulst og mye mer.

I vaktskiftet møtes spesialsykepleiere, sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter og fordeler pasienter og arbeidsoppgaver. En oppgave kan for eksempel være primærsykepleie, som vil si at vi har ansvar for våre egne pasienter, og alt fra medisiner til stell. 

Dersom man har vakten sin på overvåkningsavdelingen, har man gjerne ansvar for en til to pasienter hver. Her kreves ofte en del medisinsk utstyr og man står ofte overfor kompliserte medisinske og kirurgiske problemstillinger. 

På sengeposten jobber man med pasienter som vanligvis ikke krever full overvåkning, og da har man gjerne ansvar for tre til fire pasienter per vakt. Noen ganger kan man ha flere pasienter, dersom det er høyere aktivitet i avdelingen.

I tillegg til sengepost og overvåking, kan en også få ansvar til å ta imot nye pasienter som skal gjennomgå kirurgi og da må vi gi preoperativ informasjon om det som skal skje. 

Man kan også være lagsykepleier og ha oversikt over alt som skjer i avdelingen i løpet av vakten. Da går man på morgenmøte med legene og avdelingssykepleierne og bistår de andre arbeidsgruppene i utskrivningsrapporter eller i andre administrative oppgaver. Å være lagsykepleier krever ofte at man planlegger godt og har god oversikt i avdelingen. 

Det oppstår ofte situasjoner som krever kompetanse innenfor nevrofeltet, for eksempel pasienter med tegn på for høyt trykk i hodet, behandlinger av elektrolyttforstyrrelser, blødninger, endring i bevissthet eller epileptisk anfall. Komplikasjoner som dette gjør at en får utfordret seg i arbeidet og får bruke fagkunnskapen man har som nevrosykepleier. 

Ofte jobber man tverrfaglig for å rehabilitere pasienter og avdelingen er en sosial plass med et godt arbeidsmiljø blant de ansatte. Dagene på nevrokirurgen er ofte uforutsigbare der det kan komme akutte pasienter eller det kan skje uforutsette ting på jobb som krever oppmerksomhet. Til tider er det veldig travelt og noen ganger rolig, men det oppleves alltid trygt å spørre en kollega om hjelp eller andre faglige spørsmål.

Den andre delen av stillingen min er på nevrologisk poliklinikk. Her jobber jeg mer selvstendig, hvor dagene består av tett poliklinisk oppfølging av pasienter med hodepinesykdommer som blant annet migrene. Pasientene får botoxbehandling eller nerveblokade, samtidig som jeg også har oppfølgingssamtaler med pasientene som har fått behandling. 

På poliklinikken møter jeg vanligvis 07.30 på morgenen og starter med å lese meg opp på dagens pasienter. Jeg begynner også å gjøre klar botoxinjeksjoner i forkant, for å ikke bruke tid på dette når jeg møter pasienten. 

Nerveblokade må ofte trekkes opp samtidig som pasienten er der, da medisinen raskt skiller seg og mister effekt. Både botoxbehandling og nerveblokade er behandlinger vi tilbyr pasienter for å lindre hodepinesmerter. Til forskjell fra dagene på sengepost (nevrokirurgisk avdeling), er dagene her mer forutsigbare og lettere å planlegge. Her har jeg mer oversikt over hva jeg skal gjøre og hvem jeg skal møte til enhver tid. 

På poliklinikken må man ha en evne til å ta egne vurderinger på hvem man skal henvise videre til lege, da man er alene og mer selvstendig i vurderingen.

Hva kreves for å kunne jobbe som nevrosykepleier?

– For å kunne jobbe som nevrosykepleier må du ha en bachelorgrad i sykepleie og to års sykehuspraksis, før du kan starte på en videreutdanning innen nevrosykepleie med 60 studiepoeng. Jeg tok utdannelsen min på Høyskolen på Vestlandet, som var et deltidsstudie over 2 år. 

Du kan også ta mastergrad i tillegg til dette, noe jeg valgte å gjøre, men det er ikke et krav.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det viktigste i dette yrket er å like å jobbe med mennesker. Det gjelder uansett om du skal bli sykepleier eller nevrosykepleier. Du må også kunne tåle en travel hverdag og være forberedt på turnusarbeid. Nevrosykepleieryrket passer for mennesker som vil ha fagutvikling og de som kanskje har et ønske om å utgjøre en forskjell på en avdeling. 

Du bør også ha en evne til planlegging og kunne prioritere de oppgavene som haster mest. I tillegg er egenskaper som å være fleksibel, imøtekommende og nysgjerrig gode å ha i dette yrket. Dersom man ikke identifiserer seg med de nevnte egenskapene, vil nok ikke dette yrket passe. Særlig det med turnusarbeid, er det kanskje en del som ikke er forberedt på.

Hva liker du best med å være nevrosykepleier?

– Det aller beste med å være nevrosykepleier er de varierte arbeidsoppgavene jeg har, og at jeg kan bidra med fagutvikling. Jeg synes også det er veldig spennende å bruke fagkompetansen min innen nevrosykepleie i krevende situasjoner. Det er vel egentlig veldig lite jeg er misfornøyd med, når det gjelder å være nevrosykepleier. 

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst i dette yrket er nok de tilfellene der man ikke har mulighet til å gi den optimale behandlingen, eller følelsen at man ikke har tid nok til hver enkelt pasient. 

Det kan også være at man etter arbeidsdagen tar tanker med seg hjem om hva man kunne gjort bedre. I starten av min yrkeskarriere tenkte jeg nok mer på dette, men jeg har med tiden blitt mye bedre på å legge fra meg arbeidet på jobb. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Med en utdanning som nevrosykepleier har du mulighet til å jobbe på nevrologiske og nevrokirurgiske avdelinger over hele landet. Du kan ta en mastergrad i nevrosykepleie, slik jeg har gjort. Da blir man mer rustet til å bidra mer til forskning, for eksempel. 

Du kan også ta doktorgrad og jobbe som lærer og veileder på høyskole. Også kan du jobbe innen nevrorehabilitering eller innen legemiddelfirma som har fokus på nevropasienter. Det er et hav av muligheter.

Hva kan man forvente i lønn som nevrosykepleier?

– En minstelønn for spesialsykepleiere med 10 års ansiennitet ligger på 650.000 kroner i året. Lønnstillegg for ubekvem arbeidstid, som helg, kvelder eller helligdager kommer i tillegg til dette. Dersom du har mastergrad kan du også få et tillegg på grunn av dette, men det kommer helt an på hvor du jobber.

Hvordan er sjansene for å få jobb som nevrosykepleier?

– Det er veldig gode sjanser for å få jobb som nevrosykepleier. Det er et ettertraktet yrke, spesielt på nevrologiske og nevrokirurgiske avdelinger. Har du nevrosykepleie-bakgrunn er du sikret jobb, vil jeg tørre å påstå.