Nevrosykepleier
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg valgte å bli sykepleier fordi jeg liker å jobbe med mennesker og de ulike mulighetene som ligger i faget. Jeg har fått tilbakemeldinger om at jeg er rolig i akutte situasjoner og det kommer godt med som sykepleier.
I studietiden jobbet jeg ved nevrologisk avdeling og syntes at nevrologi var utrolig spennende. Jeg var først ansatt i et vikariat før jeg etter hvert fikk 100 % stilling. Etter fem år ønsket jeg å lære mer om nevrologi og fordype meg i emnet. Derfor videreutdannet jeg meg til å bli nevrosykepleier, og er også fagutviklingssykepleier. Jeg har jobbet med nevrologiske pasienter i 15 år ved Oslo universitetssykehus.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg starter dagen med å holde det vi kaller for Pulsmøte (tavlemøte). I løpet av møtet går vi gjennom planlagte innleggelser, ansvarsfordeling, gir en rask oppdatering på viktig kritisk informasjon, og deler nyeste oppdatering.
Jeg har ansvar for bemanning og sørger for at vi har nok folk på jobb der det er behov, og registrerer endringer i en daglig vaktplan. Videre jobber jeg med nyansatte, og utarbeider opplæringsprogram. Jeg jobber også medisinteknisk og samarbeider med fagteam om internundervisning, oppdatering og utvikling av nye prosedyrer, retningslinjer og veiledende behandlingsplaner, samt planlegging av simuleringer og seminarer. Det siste året har jeg jobbet med klinisk dokumentasjonssykepleie om øverføring av dagens sykepleieterminologi til ICNP (International Classification for Nursing Practice). Jeg synes det er veldig gøy å kunne påvirke verktøy og arbeidsmetoder som sykepleiere vil ha nytte av i fremtiden
Jeg jobber også direkte med pasienter i klinikken. Vår avdeling har mange elektive second opinion pasienter (pasienter som har fått diagnoser og blitt henvist fra lokale sykehus), men også en stor del akutte innleggelser. Jeg jobber med pasienter som har bevegelsesforstyrrelser i form av Parkinson, Dystoni, Tremor, cerebrovaskulære sykdommer som hjerneinfarkter og andre nevromuskulære og degenerative sykdommer. Sykdomsbildet til pasientene varierer fra kronisk syke til akutt kritisk syke pasienter, med behov for kontinuerlig overvåkning. Arbeidsoppgavene derfor varierer avhengig av hvilken pasientgruppe man jobber med. Mange av arbeidsoppgavene våre er ikke annerledes fra det arbeidet andre sykepleiere gjør. Forskjellen er at vi bruker spesialkompetansen vår og et klinisk blikk til å observere pasientene, starte rehabilitering og jobbe i samarbeid med poliklinikker. Det finnes ingen enkel fasit på hvordan en arbeidsdag kan se ut. Det kommer veldig an på hvilke pasienter og sykdommer man jobber med.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Jeg har en bachelor i sykepleie og har videreutdannet meg som nevrosykepleier ved Høyskolen i Bergen. Det er et studie som går over 1,5 år og gir 60 studiepoeng.
Jeg har også gjennomført kompetanseprogrammet til klinisk spesialist ved OUS. Det er et tretrinnsprogram med totalt 150 timer kurs og 150 timer veiledning, som går over 3–5 år. Jeg måtte ha disse to videreutdanningene for å kunne jobbe som fagutviklingssykepleier ved nevrologisk avdeling Rikshospitalet. Men man må ikke være klinisk spesialist for å arbeide som nevrosykepleier.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Hvis du ikke liker endringer i rutiner eller stressende arbeidsdager er ikke dette yrket for deg.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg liker veldig godt at jeg kan jobbe med mennesker og se hvordan kunnskapsbasert praksis har innvirkning, og kan endre utfall, for pasienter som er kronisk eller akutt syke. Å skape trygge rammer for kollegaer, og implementering av ny kunnskap i arbeidet mitt, er noe jeg også liker veldig godt. Det at jeg er en del av et stort team hvor man blir utfordret, og at jeg kan lene meg på kollegene jeg har rundt meg, er også en flott del av jobben.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det mest frustrerende er at vi ofte vil gjøre mer enn det vi allerede gjør, men mangler ressursene til å gjøre det. Det kan for eksempel være snakk om økonomiske restriksjoner eller mangel av tid.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Jeg anbefaler jobben til sosiale, nysgjerrige og kunnskapssøkende mennesker som har evne til å bevare roen i stressede situasjoner.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Lønn varier litt avhengig av om du jobber statlig, kommunalt eller privat. Jeg har videreutdannet meg, så jeg får lønn som spesialsykepleier med driftsansvar. Da har jeg en grunnlønn på 538 000 kr. Så kommer helgetillegg, helligdagstillegg, kveldstillegg osv. på toppen av dette. Jeg jobber kun dagvakter i ukedagene, men jobber også hver tredje helg, og da har jeg en og annen kveldsvakt. Det finnes muligheter for å utvide kompetanse og ansvarsområder avhengig av hva man selv ønsker og er interessert i.
Hvordan er sjansene for jobb inne dette yrket?
– Som nevrosykepleier er du en ettertraktet ressurs innenfor flere områder i helsesektoren, du kan for eksempel jobbe i kommunen innenfor rehabilitering. Du finner ofte nevropasienter ved sykehjem og i hjemmesykepleie. Du kan også jobbe ved sykehus på nevrologiske eller nevrokirurgiske sengeposter, på nevrointermediær eller nevrointensiv og ved ulike poliklinikker.
Tilhørende utdanninger
Sykepleie
Du lærer å pleie, støtte og veilede mennesker som er syke og skadde, eller som av andre grunner trenger det.
Finn studier