Modellbygger
Hvorfor valgte du å bli modellbygger?
– Det var mange tilfeldigheter som gjorde at jeg ble modellbygger. Jeg vokste opp på et småbruk hvor mekanikk og håndarbeid var en selvfølgelig del av livet. Å holde liv i gårdens gamle traktorer og maskiner var en morsom oppgave i oppveksten.
Etter videregående visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg hadde hatt en utplassering her på jernstøperiet og syntes det var spennende. De lette etter en lærling og ga meg et tilbud. Etter litt betenkningstid svarte jeg ja, ett sted måtte jeg begynne og jeg er glad det ble her. Nå har jeg vært her i ni år og trives godt med yrket og kollegaer.
Jeg lager det som kalles gate -og industrigods fra bunnen av med ulike metoder. Et kumlokk er ikke bare et kumlokk. Under lokket er det mange detaljer og en tiendedels millimeter er viktig i utformingen. Jeg har vært heldig og har en jobb med mye flisespikking, som passer meg som person veldig bra, og det på en stabil arbeidsplass i hjembygda.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber på et verksted hvor vi lager, reparerer og vedlikeholder ulike modeller og kjernekasser for bruk i støperiet. Modellene vi lager brukes for å lage en støpeform i sand, og kan derfor brukes til å lage tusenvis av kumlokk og industrielle deler før de må skiftes ut. Det jeg jobber mest med er modeller for kumlokk, både nye og gamle.
Jeg er ansvarlig for å lage modeller og kjernekasser som brukes til å forme støpeformen for flytende jern. Det er overraskende mange detaljer under et kumlokk, som spetthull, låsearmer og ribber for å stive av lokket. Innsiden av kjernekassen fylles med sand for å lage en kjerne som former detaljer, hulrom og vanskelige vinkler i støpeformen, som for eksempel låsearmer og spetthull.
Jeg jobber tett med tegne -og utviklingsavdelingen og får ordre fra avdelingslederen. For det meste jobber jeg med reparasjon og vedlikehold av gamle modeller, men også klargjøring og kontroll av nye produkter. Det første jeg gjør er å lese arbeidsordren nøye, og finne ut hva og hvorfor vi må gjøre noe med kumlokket.
Jeg inspiserer modellen for slitasje og skader og gjør tiltak for eventuelt å forbedre modellen. Er det små skader eller feil reparerer jeg for hånd. Er det større slitasje freser CNC-operatørene ut en ny modell og etterpå sjekker jeg dimensjonene i forhold til ordren. For å få rette vinkler og radier måler jeg med tommestokk og skyve -og dybdelær. Jeg jobber med mange typer materialer. Fra gammelt av ble modeller laget i treverk. I dag lager vi i aluminium med CNC-maskiner. Mye av det vi lager for hånd er i plast, som har langst holdbarhet.
Vi er en stor fabrikk med cirka 100 medarbeidere. Produksjonslinjen er lang, og et kumlokk skal gjennom cirka ti prosesser fra tegning til ferdig produkt. Lenger ute i prosessen blir formene fylt med jern. Vi modellbyggere er også husets snekkere og tidligere het yrket modellsnekkere. Det henger igjen, en dag reparerer jeg et kumlokk og neste dag lager jeg nye møbler til kontorene.
Hva kreves for å kunne jobbe som modellbygger?
– Det formelle utdanningsløpet er to år på skole og to år i bedrift. I denne bedriften har alle modellbyggere tatt fagbrev underveis og jeg tror det er ganske vanlig. Det er ikke så mange som har fagbrev som modellbygger, men det er godt å ha hvis man skal søke en annen jobb. Andre typer håndverk eller CNC-arbeid kommer også godt med. Du bør like å jobbe med presisjonsarbeid.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de som liker å finne løsninger og kan se for seg et ferdig produkt. Jobben er ofte veldig pirkete og tidkrevende, derfor bør man helst være en tålmodig sjel. Ellers er det viktig å ha interesse for teknikk, praktisk arbeid og være generelt opptatt av gode løsninger.
Det passer ikke godt for de som ikke vil bli møkkete og som ikke liker å pusse på en modell i timevis for en tiendedels millimeters forskjell. Jo bedre modellen er, dess bedre blir modellen.
På denne arbeidsplassen kan det bli støvete, og astmatikere vil kunne lide litt. Miljøet er viktig, og vi prøver hardt å forbedre oss og tilrettelegge for alle.
Hva liker du best med å være modellbygger?
– Jeg er glad i å jobbe med varierte oppgaver og millimeterarbeid med alt fra plaststøping til grove materialer og maskinering.
Hva liker du minst?
– Tja, det er et fysisk yrke og kan være tungt til tider. Om sommeren kan det bli veldig varmt på et støperi.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er et litt sjeldent yrke og det første som slår meg er at man kan bli CNC-operatør. Det er ingen direkte vei, men et stort pluss å være modellbygger. Yrket er mest aktuelt der det masseproduseres, og det er oftest i industrien. Ellers så avhenger mulighetene av hva du kan, og hvilke interesser du har. Noen lager modeller av bygninger, landskap eller skip og andre jobber med prototyper. En annen mulighet er i museum – og utstillingsbransjen.
Hva kan man forvente i lønn som modellbygger?
– Rundt 500 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som modellbygger?
– Det avhenger av hvor i landet du bor og hvor villig du er til å flytte på deg, men rundt støperier og modellverksteder er det stor etterspørsel.
Tilhørende utdanninger
Modellbyggerfag
Du får grunnlag for å konstruere og bygge modeller i ulike materialer til bruk i industrien.
Finn studier