Miljørådgiver

Hvorfor valgte du å bli miljørådgiver?

– Det er veldig mange grunner til det. Jeg har alltid hatt interesse for miljø, dyreliv, og naturmangfold. Det begynte allerede i første klasse. Jeg elsket å være ute og prate om miljø med familie og venner. Jeg hadde interesse for realfag, og spesielt naturfag. Den interessen bygget seg videre opp gjennom ungdomsskolen og videregående. Det var også grunnen til at jeg valgte å studere biologi og tok master i det.

Det var fantastisk å komme rett fra studiet til en miljørådgiverstilling i kommunen, og det er en stilling som passer meg perfekt. Som miljørådgiver bruker jeg alt jeg lærte i studietiden. Jeg vet at jeg gjør en viktig jobb for fremtiden.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Selv om jeg stort sett er på kontoret og jobber med PC er hverdagen likevel variert. Jeg har mange ulike oppgaver. Jeg har frihet til å planlegge hverdagen min mye selv. Hvis jeg holder kurs eller er på et arrangement, så er det selvfølgelig fastsatt, men utover det planlegger jeg dagen som jeg ønsker. Det er helt fantastisk.

Jeg kan bestemme om jeg vil dra på befaring, skrive rapporter, jobbe med saksbehandling, ha møter eller andre ting. Jeg jobber mest alene, men jeg får alltid hjelp hvis jeg trenger det.

En del av min jobb er å veilede om forsøpling, vannmiljø og luftkvalitet. Jeg holder kurs og har møter angående det, og i tillegg får jeg en del telefoner fra innbyggere. De handler om mye forskjellig, men ofte lurer folk på hva de eller kommunen kan gjøre med en eller annen sak. Når det nærmer seg vår og snøen smelter, kommer søppel frem og for eksempel oljesøl blir synlig, da kommer det gjerne flere telefoner fra folk som reagerer på noe, og vil si ifra.

På vinterhalvåret er det ikke så mange telefoner, med mindre det skjer en akutt forurensing. Det kan skje når som helst. I slike tilfeller er det i utgangspunktet brannvesenet som er førstekontakt, og rykker ut hvis det trengs. Brannvesenet kontakter oss eller motsatt, og kriseforberedelser settes i gang. Men det er ikke så ofte at det skjer i min arbeidshverdag. Det er andre miljørådgivere som har ansvar innen dette feltet.

Om sommeren er vi veldig mye ute på befaring for å se på forsøplingssaker, sjekke vannmiljø, og ta prøver. Målet for befaringene er å sjekke om det fare for at noe kan bli skadelig for miljøet.

Det er en hel prosess knyttet til det. Kort fortalt, før vi drar på befaring sjekker vi hvem som er grunneier, og tar kontakt med dem. Hvis vi ser at noe er i strid med forurensningsloven, så følger vi det opp. For eksempel kan grunneier bli forpliktet til å rydde opp hvis vi ser en fare knyttet til forsøpling eller forurensning.

Om vinteren er jeg mye mer på kontoret, og jobber blant annet med saksbehandling, planlegging og noe arealforvaltning. Jeg leser også mye gjennom forskjellige dokumenter, og lærer meg det jeg har for lite kunnskap om.

Jeg jobber også med mange store saker og planer, som gjerne tar lang tid. Det er saker som må gjennom politisk behandling, og da må jeg forberede saksdokumenter for politikere.

Hva kreves for å kunne jobbe som miljørådgiver?

– For å jobbe som miljørådgiver er det minstekrav å ha høyere utdanning innen et relevant fag. Det er mye som er relevant, for eksempel biologi, økotoksikologi, kjemi og geologi. Avhengig av stillingsbeskrivelser kreves det bachelor eller master. Det er også viktig å kunne strukturere arbeidshverdagen, å være åpen og kunne kommunisere og veilede andre.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer stort sett til alle som har interesse for miljøfeltet, og som er opptatt av for eksempel naturmangfold, dyreliv og miljøproblemer. Folk som er veldig engasjert, og virkelig vil gjøre noe for å kjempe mot miljøproblemer, passer perfekt til denne jobben. Da jeg begynte å jobbe som miljørådgiver i kommunen fikk jeg et innblikk i hvordan jobb rundt miljø er satt sammen, og hvor viktig det faktisk er hva hver enkelt innbygger i kommunen gjør.

En jobb som miljørådgiver passer godt til personer som er gode til å strukturere hverdagen selv. I tillegg er en viktig del av jobben som rådgiver å snakke med folk, være tilgjengelig for dem, og gi svar på det de spør om. Derfor passer dette yrket mindre til de som har problemer med å kommunisere med andre, og som ikke er så glad i å prate på telefon. Hvis man ikke liker å jobbe på kontor passer det ikke.

Hva liker du best med å være miljørådgiver?

– Det jeg liker best er at jeg stort sett kan organisere hverdagen min som jeg ønsker.

Måten å strukturere hverdagen på er nok ganske annerledes i private bedrifter, med mer press på frister. I kommunen kan du prioritere slik som du ønsker, selv om du også har tidsfrister og det kan være ganske stressende hverdager. I tillegg får man alltid hjelp til å fullføre ting, hvis man ser at det er lite tid. Vi har mange forskjellige rådgivere i kommunen, så kunnskapsbasen er veldig stor.

Jeg liker også at jobben er veldig variert.Jeg er glad for at jeg bruker kunnskapen min så mye som jeg gjør, det er viktig for meg. Jeg føler at jeg faktisk bidrar til at miljøet blir bedre. Når jeg veileder folk, virker de glad for det. Det er fantastisk givende.

Hva liker du minst?

– Det er faktisk veldig lite. Det eneste er at man i noen deler av året sitter mye på kontoret, og ikke nødvendigvis beveger seg så mye. Spesielt her i Tromsø, hvor det er lang vinter, er man mye inne. Når det er nedsnødd drar man ikke så mye på befaring. Men samtidig kan man gjøre mye på den tiden, og bli klar til sommeren. Så enkelte deler av året kan bli litt ensidige, selv om jeg har veldig varierte arbeidsoppgaver blir det mye stillesittende arbeid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange, både i offentlig og privat sektor. Det finnes flere forskjellige stillinger for miljørådgivere. Når man ser på hvilke jobbannonser som publiseres, viser det stor variasjon i stillingsbeskrivelser.

I privat sektor kan man jobbe blant annet i konsulentselskaper. Jeg har inntrykket av at miljørådgivere som jobber der, er mye mer ute i feltet, jobber i større grad med prøvetaking, men også rapportskriving. I kommunen er det større fokus på oppfølginger etter lovverket, spesielt forurensningsloven i mitt tilfelle, og store planer for hele kommunen.

Det finnes mange andre muligheter innenfor miljørådgivingsyrket, avhengig av geografi og lokal problematikk. For eksempel er det mye større fokus på flom og jordbruk og hvordan den påvirker vannmiljøet i Oslo og Innlandet, mens i Tromsø er det fokus på industripåvirkningen på miljøet.

Hva tjener en miljørådgiver?

– Krav om høyere utdanning gjør at det er ganske grei startlønn. Miljørådgiver begynner gjerne på rundt kr 550 000, og mer enn det, spesielt i privat sektor. Etter at man har jobbet en stund, kan lønn gå opp til over kr 700 000. Så yrket er ganske godt betalt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som miljørådgiver?

– Det er store sjanser for å få jobb. Hvis man oppfyller kravene til å jobbe som miljørådgiver, som jeg snakket om tidligere, så er man nesten sikret jobb. I tillegg er det stadig mer fokus på miljø og klima, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Derfor går det i retning av at det blir enda flere jobber.