Meteorolog

Hvorfor valgte du å bli meteorolog?

– Veien til meteorologyrket var litt tilfeldig. Jeg har alltid vært glad i realfag, og gjorde det godt på skolen. Jeg syntes matte og naturfag var gøy, og likte fagene som handlet om å forstå hvordan verden henger sammen. 

En kort periode drømte jeg faktisk om å bli musikalartist, men frilanslivet hadde nok ikke passet meg så godt. 

Etter folkehøgskole fikk jeg en liten dytt hjemmefra med et forslag om å studere meteorologi på Universitetet i Oslo. Da var Meteorologisk institutt et naturlig sted å begynne å jobbe etter fullført master.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det finnes egentlig ikke én typisk dag som statsmeteorolog. Vi jobber turnus, og været har mye å si for hvordan arbeidsdagen blir seende ut. Siden vi dekker været hele døgnet jobber vi også netter, helger og i høytider.

En dag kan jeg ha varslingsvakt, da starter jeg gjerne klokken seks om morgenen. Det første jeg gjør er å få en rask oversikt: er det mye regn eller vind på vei, eller er det noe vi burde sende farevarsel om? 

Jeg går gjennom både observasjoner fra værstasjoner rundt om i landet og datamodeller som beregner hvordan været kan utvikle seg videre. Til det bruker vi et program som heter Diana. Det ser ut som et litt gammeldags dataprogram, men er utrolig nyttig. Jeg får opp et karet over Norge og kan legge på ting som vind, temperatur og nedbør på kartet og spole frem og tilbake i tid. Det er nesten litt som et dataspill.

Når jeg har oversikten, handler mye av dagen om formidling. Vi leverer værmeldinger på lokalradio rundt omkring i landet, snakker med journalister og skriver tekstvarselet som ligger på YR. Jeg har også en rolle som TV-meteorolog, da drar jeg ned til NRK for å forklare været direkte til seerne.

Andre dager kan det gå mye tid til prosjekter, og hvis været er rolig, kan det også bli en rolig vakt. På den andre siden kan det bli veldig hektisk når det er mye vær. Når det er ekstremvær, må vi sende ut flere farevarsler og ta mange telefoner fra media og beredskapsmyndigheter. Da gjelder det å være skjerpet og prioritere riktig.

Hva kreves for å kunne jobbe som meteorolog?

– For å bli meteorolog må du ta en mastergrad i meteorologi, som bare tilbys ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. For å komme inn på det må du ha realfag fra videregående, blant annet fysikk og matematikk.

Hvis man vil bli statsmeteorolog, som er en beskyttet tittel, må du være ansatt ved Meteorologisk institutt, som er statlig. Får man jobb her blir man gitt intern opplæring, og det er her man lærer hvordan vi jobber med varsling og beredskap i praksis.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer godt for deg som er nysgjerrig på vær og klima, liker realfag og samtidig trives med å forklare ting til andre. Jobben handler mye om formidling, enten det er til journalister, piloter eller beredskapsfolk. Du må derfor trives med å snakke med folk og kunne gjøre kompliserte ting forståelige, men det får man også mye trening i.

På den andre siden kan det være tøft å jobbe turnus, enten det er tidlige morgener, sene netter, helger og helligdager. Du bør tåle en forutsigbar hverdag, og det blir vanskelig om du ikke kan leve med å jobbe en julaften, for eksempel. 

Hvis du er helt avhengig av faste rutiner, eller rett og slett ikke synes vær er interessant, er dette kanskje ikke jobben for deg.

Hva liker du best med jobben din?

– Jeg liker best at jeg får jobbe med noe alle er opptatt av. Været er alltid en naturlig samtalestarter, og det er gøy å kunne bidra med kunnskap som faktisk hjelper folk. 

I tillegg synes jeg det er en meningsfylt jobb, fordi vi er en del av Norges beredskapssystem. Varslingene våre kan gjøre en stor forskjell, spesielt når været blir ekstremt.

Hva liker du minst?

– Det mest åpenbare er tidlige morgenvakter. Det er ikke alltid like stas å stå opp klokken fem om morgenen, eller enda tidligere hvis man bor lenger unna jobb. Men det venner man seg til. 

Det andre jeg synes er krevende, er å vurdere og sende ut farevarsler. De finnes i flere nivåer, og når vi setter rødt nivå – altså ekstremvær – vet vi at det utløser store beredskapstiltak som påvirker andre. Da kjenner man virkelig på ansvaret.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Meteorologer kan jobbe med mye forskjellig. På Meteorologisk institutt kan du kombinere varsling med forskningsprosjekter eller internasjonalt samarbeid, for eksempel bistandsarbeid i andre land. 

Utenfor instituttet finner du også meteorologer i energibransjen, hos Statkraft, eller i Vegvesenet.

Mange velger også å gå videre med doktorgrader, og kan forske på klimaet. Klimaforskning er et stort felt, og det handler blant annet om å forstå hvordan klimaendringene påvirker Norge og hvordan vi må tilpasse oss i fremtiden.

Hva tjener en meteorolog?

– I 2024 lå snittlønnen på rundt 700 000 kroner i året. Startlønnen ligger på rundt 525 000 til 650 000 kroner, men vi får tillegg for å jobbe turnus som kan utgjøre en del ekstra. 

Som statsansatt får vi også trygghet gjennom gode avtaler og pensjonsordninger. Det er goder man kanskje ikke tenker så mye på som ung, men det har stor verdi.

Hva er sjansene for å få jobb som meteorolog?

– Jobbutsiktene er gode. Meteorologisk institutt har hatt mange stillinger ute de siste årene, og vi trenger flere i fremtiden. Det er heller ikke så mange som tar master i meteorologi, så det er nok ikke her det er størst konkurranse blant jobbsøkere. 

Med de mulighetene som finnes også andre steder er det nok å ta av, og blant de jeg studerte med har de aller fleste fått relevante jobber.