Meteorolog

Hvorfor valgte du å bli meteorolog?

– Faren min foreslo at jeg skulle bli meteorolog, og rett før russetiden bestemte jeg meg for studiet. Det at meteorologi var spesielt vanskelig trigget meg. Jeg studere i Bergen og var veldig glad i realfag, så da ble det sånn.

Jeg hadde vært totalt uinteressert i været fram til jeg som 18-åring skulle redde verden fra klimaendringene. De har jeg ikke fått orden på enda, derimot har jeg lært å uttale meg om vær og klima. Jeg er glad jeg hørte på faren min. Dette er et nerdete fag, men alle er interessert i det jeg gjør og mange ringer og spør hvordan morgendagen blir.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber turnus, morgen, ettermiddag og natt. Alle vakter begynner med en brifing med avtroppende kollega som informerer om usikkerheten rundt været. Vi har en meteorolog på jobb 24 timer i døgnet, alle dager i året. Fokuset er på Norge og havområdene rundt. Når jeg overtar vakten, sjekker jeg observasjoner fra satellitter, radar og værstasjoner på bakken. De forteller kun hvordan været har vært og er, og ikke hvordan det blir. For å finne ut av det bruker vi værmodeller. Modellene oppdateres flere ganger i døgnet, men jeg må være kritisk til det de viser. Jeg kan ikke skylde på modellene hvis jeg bommer – mitt nyttigste verktøy er mitt eget hode. 

Det er forskjellige oppgaver på de ulike vaktene. Når jeg har dagvakt, gir jeg blant annet værmeldinger til TV2 for de fire neste dagene. Jeg er ikke selv på TV, men sitter på et kontor og skriver til de som presenterer været i studio. Vi har stor frihet så lenge vi kan forklare både hva som skjer og det som er usikkert. Det er alltid gøy å kunne framheve noe underfundig som for eksempel at akkurat denne uken er det varmere i Alta enn i Oslo.

Vi følger også med internasjonalt og nå er hetebølgen i Europa viktig. Vi meteorologer bommer en gang iblant, og feilvarsling skyldes både menneskelige feil og vær som er vanskelig å tyde. Torden er noe av det vanskeligste vi varsler, og det er det mye av om sommeren. Vi vet rett og slett ikke helt hvordan torden fungerer. Andre ting vet vi bedre, for eksempel hvordan vinden blåser ute i havet, men også der bommer vi en gang iblant.

Jeg jobber i et privat selskap, og kundene betaler for spesialvarsler de ikke får ved å sjekke yr. Vi jobber blant annet med havvarsling som er noe helt annet enn værvarslet til TV2 og andre media. Der varsler vi været for bransjer som offshore og shipping med fokus på vind og bølger. Flere kunder jobber med vindturbiner til havs og trenger værinformasjon som betyr noe for deres bransje. Kraftselskapene fokuserer på «farlig vær» som lyn, snø og sterk vind, som kan skade kraftlinjene.

En til to uker i måneden jobber jeg med langtidsvarsel for Norge og Europa. Det er en helt annen tankemåte enn været i morgen, og for å tyde været de kommende seks ukene, ser jeg etter tendenser og værtyper.

Hva kreves for å kunne jobbe som meteorolog? 

– Man må være sterk i realfag, man bør helst ha en master i meteorologi eller oseanografi, men matematikk eller fysikk går nok også. Det er ingen krav til å være et matematisk geni, men de første to årene av studiet har du nesten bare matte og fysikk. Da er det lett å miste motet, men du må bare stå i det. Det tyngste med studiet er å forstå corioliseffekten. Når den koden er knekt, er det verste gjort.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg vil enkelt og greit si at det passer for dem som har interesse for å lære meteorologi. Det passer ikke for dem som vil jobbe ute og med kroppen. Man må tåle å jobbe turnus, dag og natt og helligdager. Jeg skal heller ikke legge skjul på at noen ganger, når ingen ringer og spør om været, kan jobben føles litt ensom og stille.

Hvor sikkert er et værvarsel?

– Man kan være ganske sikker på hovedlinjene, men jeg blir stadig overrasket. Senest i går varslet jeg enkelte regnbyger i Nordland med trussel om torden. Det ble et heftig tordenvær som strakte seg inn i Troms. Det kan føles litt flaut. Jeg håper ingen fikk det med seg, men prøver å ta lærdom av det og går videre. Man blir ydmyk av å være meteorolog.

Hva liker du best med å være meteorolog?

– Jeg kan fordype meg i meteorologi og få betalt for det. Også liker jeg å snakke med kunder og journalister om været. For meg og mange av mine kollegaer er dette både en jobb og en hobby. Noen her setter opp værstasjoner i fjellene rundt Bergen. Min hobby er å se på vær - og klimastatistikk for ulike deler av Norge og utlandet, så jeg kan finne noe å formidle videre.

Hva liker du minst?

– Mye blir automatisert, og det gjør yrket delvis litt mindre spennende.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter, og for å ta mitt kull på UiB så jobber flere på Meteorologisk institutt i Tromsø og Bergen. Andre driver med forskning og doktorgrad. En kamerat jobber i et kraftselskap, og noen blir konsulenter i for eksempel havbruksnæringen. Noen har blitt lærere og lektorer også. Jeg tror meteorologer kan drive med nesten hva som helst, siden vi har studert noe av det vanskeligste på universitetet. Selv var jeg journalist i en lokalavis i over ett år – flere journalister med bakgrunn i realfag hadde ikke vært så dumt.

Hva kan man forvente i lønn som meteorolog?

– Jeg tjener 550 000 kroner i grunnlønn. Med alle tillegg tjener jeg i underkant av 700 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som meteorolog?

– De er gode. Alle jeg studerte med, har fått relevant jobb, så vidt jeg vet. Noen måtte kanskje lete i noen måneder, men det er helt vanlig. Hvor mange stillinger som ligger ute, varierer nok litt, men hos oss har vi akkurat ansatt flere nye. Også på Meteorologisk institutt har de hatt mye ledig de siste årene, synes jeg.