Meteorolog

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Det spørsmålet fikk jeg også når jeg søkte jobb på Meteorologisk institutt. Svaret er at jeg alltid har vært fascinert av været. Spesielt torden og lyn. Som liten skrev jeg værdagbok. Temperatur, snø, regn, soltimer og alt annet vær ble omhyggelig notert i boka. Husker jeg lå på stranden og fulgte nøye med på formasjoner av tordenskyer. Det var så spennende å følge utviklingen fra en svart truende sky, til torden og lyn. På ungdomsskolen bestemte jeg meg for å bli meteorolog og siden den avgjørelsen gjorde jeg det jeg kunne for å få gode karakterer i matte og fysikk.   

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber turnus på Meteorologisk institutt i Oslo. Enten har jeg dag eller ettermiddagsvakt. Det er vær 24 timer i døgnet så vi har også beredskap om natten. Jobben min er operativ og det vil si at jeg på dagvakter kommer klokken seks om morgenen. Jeg åpner værprogrammene, leser og tolker de ferskeste værvarslene. Lavtrykk, høytrykk, tørke, farer med mye mer og lager et bilde i hodet for dagens værutsikter. Så starter jeg med radiointervjuer om dagens vær. De aller fleste som følger med på været vet at meteorologer bruker ord som ikke er bastante. Det kan være ord som: sannsynligvis, antagelig og kanskje. Dataprogrammer gir nye prognoser en gang i timen og vi samarbeider med Sverige og Finland.   

Etter radiointervjuene har vi en landsdekkende videokonferanse med meteorologer i Bergen og Tromsø, hvor vi diskuterer dagens utfordringer for å få en felles forståelse for dagens vær. Masse små lavtrykk er utfordrende og å bomme på været kan skje den aller beste værvarsler.

Ettermiddagsvakten begynner klokken to. Da må jeg i all hovedsak holde meg oppdatert og følge med på værsituasjonen. Vi gir værinformasjon og er i beredskap til leteaksjoner rundt om i landet. Ut på ettermiddagen er det radiointervjuer med distriktskanaler om været resten av dagen og noen dager framover.

Vi er en kystnasjon og å gi kulingvarsler til båtfolket, på fritid eller i jobb, er en viktig del av jobben. Jeg skriver også et tekstvarsel om værprognosene for de neste tre dagene som legges ut på Yr.no. 

Det er det farlige været vi har størst søkelys på og vi sender ut farevarsler med forskjellige fargekoder. Denne uken var det for eksempel gressbrann på Vestlandet på grunn av tørke. Det kan være flom, regn, snø, intens kulde og andre fenomener. Et sted mellom farevarsler og lunsj har vi en daglig konferanse med blant annet Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hvor vi presenterer detaljer om været. Generelt sier vi at jo nærmere vi er tidspunktet jo mer presist værvarsel. Det er ganske sant, men en mengde av lavtrykk er ikke lett å forutsi. Et kjempestabilt høytrykk derimot kan jeg forutse at vil vare en stund. 

Det er ikke vanskelig å være meteorolog hvis du har gode kunnskaper om det bakenforliggende bildet, som for eksempel hvorfor blir det regn. Vi meteorologer tar valg som kan bety mye for mange. Konserter, ferieturer, grillpartyer og mye annet kan bli avlyst på grunn av værvarslet. Sommeren er høysesong når resten av samfunnet er i hvilemodus og været er det aller viktigste. Jul og nyttår er en annen høysesong for ekstremvær som nyttårsorkan. Da har vi det veldig travelt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Jeg tok en bachelor i meteorologi og oseanologi og deretter en master i meteorologi. De første årene er det mye matte, fysikk og statistikk. Jeg har jobbet i ti år ser at det er en stor fordel å ha gode IT-kunnskaper. Det gjør det lettere å bidra med utvikling, og det er framtidens meteorologi.

En meteorolog som jobber med offentlig værvarsling kalles statsmeteorolog. På Meteorologisk institutt kurses vi i et halvt år i hvordan man varsler været. En meteorolog sier aldri noe som er 100 prosent sikkert. 

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Er du ikke glad i å snakke med folk så passer ikke en jobb som min. Å snakke med media, gjøre intervjuer og å formidle er jobben min. Jeg må være litt pedagogisk og kunne forklare på en enkel måte. Det finnes mange typer jobber for en meteorolog, og i mange stillinger trenger man ikke å forholde seg til media. Det er ingen fysiske begrensninger for å jobbe med været, og alle stillinger kan tilrettelegges. Det er høyt under taket og plass til alle typer, fra de mest introverte til de ekstroverte. Er du derimot ikke god med IT kan det være en utfordring. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det er stadig nye utfordringer. Jeg har det gøy på jobb og selv om jeg har sett samme værsituasjon tusen ganger før, så er det ingen fasit på været. Jeg liker godt at det er mye diskusjon og at jeg ikke sitter foran en skjerm hele dagen. Jeg er i studio, på vei til og fra, og sitter ikke pal. Jeg lærer mye og de første to årene her var læringskurven himmelhøy. Etter hvert har jeg lært å gjenkjenne værsituasjonene, men blir stadig overrasket.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Lange og slitsomme vakter med veldig mye vær og mediepågang. 

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg tenker at hvis du er lidenskapelig opptatt av vær, klima og natur, og i tillegg liker matte og fysikk, så er dette en fin vei å gå. Mange hos oss har ikke vært værbevisste, og har valgt meteorologi av andre grunner. Det er mange typer mennesker på Meteorologisk institutt. Noen husker alle datoer, som hvordan været var 12. mars 1997, og andre har glemt hvordan været var i går. Det jeg vil insistere litt på, er at datamodeller utvikles fort og en IT-interesse er vel så viktig som det å være glad i vær. Det ideelle er en kombinasjon. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter med varsling eller utvikling, som for eksempel flyværvarsling og offshore-værvarsling. Mange hos oss er forskere uten doktorgrad, mens andre tar en doktorgrad underveis. Mange drømmer om å være tv-meteorolog i samarbeid med Meteorologisk institutt. Du kan også bli lærer, eller jobbe i kommersielle firmaer som Storm, GEO eller i ulike kraftselskaper. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– En statsmeteorolog tjener mellom 500 000 og 600 000 kroner i grunnlønn. På toppen kommer tillegg som helg, helligdager, natt og overtid. Du blir ikke meteorolog på grunn av lønnen, men det er ikke så galt. Vi ligger omtrent midt på treet. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Vet du, dette er et vanskelig spørsmål fordi alt er under utvikling. Datamaskinene blir stadig mer effektive, og den jobben jeg gjør i dag kan delvis være automatisert i framtiden. Vi må kunne omstille oss. Hadde jeg skullet valgt om igjen i dag, ville jeg satset på utviklermeteorologi for å bidra til å gjøre værvarsling mer effektivt. 

De siste årene har det vært ansatt mange nye meteorologer omkring i landet. Ofte starter man på værtjenestekontor i ikke sentrale strøk. Du må være villig til å flytte på deg for en periode. Det er vanskelig å si om det blir lett å finne en jobb om fem år. I farevarsling vil det alltid være personer som overvåker, så det er en sikker vei å gå.