Matteknolog

Hvorfor valgte du å bli matteknolog? 

– Først og fremst har jeg alltid vært veldig interessert i mat. På videregående likte jeg realfag, så jeg søkte meg inn på bioteknologi ved NMBU. Det var veldig interessant, men i løpet av det første året merket jeg at det var et annet studium ved samme fakultet som jeg interesserte meg enda mer for. Det var nettopp matvitenskap. 

Studiet kombinerer realfag og teori med en praktisk anvendelse i form av å lage ulike matvarer. Det blir veldig håndfast å se hva all den teorien man leser faktisk har å si for resultatet, og hvor viktig det er å ha kunnskap om det man lager og hvordan det produseres. 

Det var jo heller ikke dumt at vi hadde undervisningstimer hvor vi lagde og smakte på ulike typer softis, mens i andre timer hadde vi ølsmaking.

Da jeg fant ut at én jobb man kan få med utdanningen, er å lage oppskriftene til alle produktene man ser i butikken, ble valget lett. Jeg merket meg også at det var veldig gode muligheter for å få jobb etter studiene, og at det finnes stillinger for matviter/matteknologier i hele Norge.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber ofte en vanlig åtte timers dag, og er som regel ferdig rundt klokken 16.00. Det er både «epost og excel» på kontor og praktisk jobb i form av å lage blant annet yoghurt i alt fra noen få liters skala opp til flere tusen liters skala. 

En dag kan jeg «bare» sitte i møter og svare på e-post, mens jeg andre dager står og lage yoghurt som jeg senere arrangerer smakinger på. Som regel er det en god blanding. 

Min jobb som produktspesialist går hovedsakelig ut på å lage nye oppskrifter, og forbedre og vedlikeholde eksisterende oppskrifter innen visse produktgrupper. Jeg jobber med fermenterte meieriprodukter og har ansvar for alle produktene under merkene TINE® Yoghurt og TINE® Yoghurt Nyt, men jobber også med TINE® Yoghurt Gresk type, YT® Proteinyoghurt og Kesam®. 

Dette veldig forenklet forklart. Men som produktspesialist er man bindeleddet mellom selve produktet og alle de andre avdelingene som skal til for å utvikle et nytt produkt, men også produsere og eventuelt endre eller forbedre eksisterende produkter. 

I hvert prosjekt jobber vi i team, og min rolle er å ha spisskompetanse på produktet matvaren. Markedsavdelingen ser på salgstall, innsikts- og trendrapporter og lager en teori på hva som kommer til å selge neste år, om fem år eller om 10 år. 

Produktspesialisten er den som sier hva som er mulig å få til, basert på innspillene fra alle disse. Av og til må man si at nei, det vil ikke være mulig å lage noe som har dette næringsinnholdet som er godt nok på smak, eller noe som treffer et gitt hull i markedet uten at det blir for dyrt. Men ofte vil det jo være mulig, og da er det min oppgave å lage nettopp dette produktet. 

Da er jeg også med ute på meieriet og tester om vi klarer å lage produktet like godt i storskala som da jeg gjorde det i liten skala i testpiloten vår.

Det innebærer mye kommunikasjon med leverandører, anlegg, vår matregulatoriske avdeling og mye mer. Når designavdelingen har laget flotte forslag til emballasjen, er det også min oppgave å korrekturlese dette, slik at det er korrekt ingrediensliste, allergener, næringsinnhold osv. 

Fra start til slutt kan korte prosjekter ta rundt ett år, og lengre prosjekter noen få år. Da er det utrolig gøy å endelig se produktet i butikken etter at den ble lansert. 

Hva kreves for å kunne jobbe som matteknolog?

– Det kreves en mastergrad i matvitenskap eller matteknologi. Jeg tok både bachelor og master ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hvor bacheloren nå heter «Mat, teknologi og helse». 

Det er også mulig å studere ved NTNU, hvor bacheloren nå heter «Matvitenskap, teknologi og bærekraft», men man kan også ta bacheloren det ene stedet og masteren det andre. Denne utdanningen gir deg en utrolig bred kompetanse innen feltet, som gjør at du kan få deg jobb i de aller fleste bedrifter som har noe med mat å gjøre, samt en del andre i tillegg. 

Ellers kommer det jo alltids godt med om man klarer å skaffe seg noen relevante deltidsjobber, sommerjobber eller internship i løpet av studiet. Dette gir økt kompetanse og er bra på CV-en når man skal søke jobb etter studiet. Det er også veldig nyttig å teste ut hvordan det er å jobbe med ulike arbeidsoppgaver og i ulike bedrifter.  

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det vil jo være en fordel om man har en interesse for mat i grunn, og helst også en viss mengde smaksløker. Det er uansett noe som kan trenes opp, men man må kunne kjenne forskjell på hva som er salt, søtt og surt. Selv er jeg absolutt ingen supersmaker (ja, det er faktisk en greie), men er man interessert vil man lære seg å skille mellom ulike smaker bedre enn mange likevel. 

Personlighetsmessig er det en stor fordel om man klarer å tenke analytisk rundt større problemstillinger, og det er veldig viktig at man klarer å samarbeide med andre mennesker. Man er jo selv bare én del av et stort maskineri, hvor alle deler må fungere for at det skal gå fremover.

Hva liker du best med å være matteknolog?

– Det er nok mye at jeg har en veldig variert arbeidshverdag. Det er alltid et nytt prosjekt å sette i gang med, og man får jobbe både på kontor, i pilotanlegg og av og til ute på de store meieriene. Det å få bruke både hodet og hendene, samt en god del smaking, er noe som passer meg perfekt. 

Det er også ganske kult å tenke på at produktene jeg utvikler er noe som nesten hele Norges befolkning spiser; kanskje til og med hver dag. Det gir en drive til å lage produkter som smaker litt bedre, er litt sunnere, litt mer bærekraftig, litt billigere (enten for at forbruker skal betale litt mindre, eller at bonden skal få sitte igjen med litt mer), eller aller helst en blanding av alt dette. 

Det er jo selvfølgelig en utfordring, men det er også utrolig givende. Alle jeg snakker med har et forhold til produktene jeg har utviklet og kan være med på å diskutere dem, det er utrolig gøy.

Hva liker du minst?

– Når man jobber med å lage selve oppskriftene til så store produkter er det jo også en stor fallhøyde om man gjør noe feil, noe man selvfølgelig er redd for. Heldigvis er strukturen god nok til at dette blir plukket opp og stoppet av noen andre om det skulle vise seg at man bommer på noe. I min avdeling er det også mange som har jobbet som produktspesialist eller tilsvarende lenge, noen faktisk helt siden jeg ble født, så det er alltid noen å spørre om man skulle være usikker på noe. 

Ellers kan smakinger være litt kjipt om det er noe man virkelig ikke liker. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som jeg nevnte tidligere så kan man med en mastergrad i matvitenskap jobbe med utrolig mange ulike arbeidsoppgaver i matindustrien. Du kan jobbe i produksjon, på laboratorier, med utvikling, ledelse og administrasjon. 

I tillegg kan kompetansen man har innen for eksempel prosessfag, kvalitetssikring, emballasje, mikrobiologi og mattrygghet overføres til mange andre bransjer. 

Det er i tillegg mulig å ta doktorgrad, altså en såkalt Nærings-ph.d, om man skulle ha lyst til det. Dersom man føler at man trenger noe ekstra kursing eller slikt i den rollen man har, er det også muligheter for det. Det er viktig at folk har nok og riktig kompetanse om man skal gjøre en god jobb. 

Hva tjener en matteknolog?

– Som de aller fleste yrker hvor det kreves en mastergrad i et spesifikt fag tjener man godt som produktspesialist i matindustrien. Dog hvis det viktigste for deg er å bli styrtrik, finnes det nok andre utdanninger og yrker du heller burde velge. Noe mer om lønn konkret kan jeg ikke uttale meg om. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som matteknolog?

– Jeg vil si at de er ganske gode. Det som er flott er at det er veldig mye matproduksjon og foredling i Norge, og ikke så mange som utdannes hvert år for å fylle de ulike stillingene som skal fylles. 

Selv om det naturligvis er flest jobber i og rundt de store byene er matbransjen også veldig geografisk spredt, noe som gjør at det finnes jobb nesten uansett hvor i landet man har lyst til å bo.