Marinbiolog

Hvorfor valgte du å bli marinbiolog?

– Jeg har vokst opp ved sjøen og har alltid vært glad i havet. Da læreren min på barneskolen fortalte at man kan jobbe med havet, altså at det var et yrke, skjønte jeg fort at jeg måtte bli det. Jeg testet litt ulike andre ting før jeg bestemte meg – men endte opp med å savne biologien og skjønte at marinbiolog var det jeg ville gå for.

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Min jobb går ut på å kartlegge sårbare marine arter og naturtyper. Jeg jobber enten i felt på båt langs kysten eller på kontoret med analyse og rapportering av funnene fra felt. De fleste oppdragene vi får er fra kunder i akvakulturnæringen (oppdrettsnæringen), som har fått krav fra statsforvalteren om å kartlegge havbunn der det er større sannsynlighet for sårbar natur. Dette kan være aktuelt dersom det er en typisk lokalitet for koraller, funn i nærheten eller om det er blitt funnet koraller i garn, for eksempel. Da må de kartlegge havbunnen før de kan gå videre i søknadsprosessen for å sette ut et anlegg. Dersom vi finner sårbar natur, blir dette lagt frem i en rapport som statsforvalteren vurderer, og jeg kan gi råd til kunden ut fra det jeg har funnet.

Når jeg er ute i feltarbeid på båt, er jeg om bord en båt som har ROV (fjernstyrt undervannsfarkost), og har med en ROV-pilot. Jeg har på forhånd laget en plan på hvor vi skal filme og fra båten følger jeg med på det vi ser og passer på at vi får dokumentert nok til å analysere bunnsamfunnet. I ettertid gjør jeg videoanalysen. Jeg går gjennom videoene for å registrerer antall arter som vi er på utkikk etter, og posisjonene deres, for å kunne kartfeste funnene vi har gjort. I en rapport og ved å utarbeide et kart, beskriver jeg bunnsamfunnet, biodiversiteten og artssammensetningene. Til tider kan det være veldig ensformig bunn med noen få eremittkreps og sjøstjerner, men så plutselig dukker det opp koraller på undervannskameraet. Det er spennende!

Vi er ute i felt langs nesten hele norskekysten, fra Vestlandet til oppe i Nord-Norge. I starten jobbet jeg en del alene med prosjektene, men nå begynner vi å bli flere og det er veldig kjekt.

Hva kreves for å kunne jobbe som marinbiolog?

– Det vanligste er å ta en bachelor i biologi og deretter master i marinbiologi. Men det er også andre veier til å bli marinbiolog. En kollega av meg har for eksempel en master i biodiversitet, evolusjon og økologi, med marinrettet master. Mens en annen kollega er utdannet oseanograf med master i marinbiologi. Uansett bachelor, tenker jeg det er lurt å ta en master som er rettet mot marinbiologi hvis en ønsker å jobbe som marinbiolog.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– En fellesnevner for dette yrket, er at du er glad i naturen og generelt interessert i den. Det er likevel så utrolig variert hvilken arbeidshverdag du kan ha. Dersom du er glad i matte og statistikk, kan du fordype deg i det. Eller om du heller vil være på laben, har du mulighet til det. Hvis man liker seg ute, kan en jobbe ute i felt, eller du kan bli biologlærer. Du kan uansett finne en retning som passer deg. Men som sagt, det å være nysgjerrig på naturen – og særlig havet, vil være grunnleggende tror jeg.

Du bør også kanskje være litt glad i realfag – da det er en del av dette på studiet. Og ikke bare biologi. Mange tenker nok at det å være glad i naturen er nok for å bli marinbiolog, men du må gjennom fag med matte, kjemi og fysikk. Det kan kreve en del egeninnsats og disiplin.

Hva liker du best med å være marinbiolog?

– At jeg føler jeg er på oppdagelsesferd når jeg er ute i felt og filmer med ROV, og får se steder ingen har sett før, er noe av det beste med å være marinbiolog. Jeg syns det er gøy med alle de rare og fine dyrene som finnes på bunnen, og at jeg får jobbe med kartlegging av sårbare arter og naturtyper er veldig spennende.

Hva liker du minst?

– Som prosjektleder har jeg også arbeidsoppgaver som budsjettskriving og skriving av tilbud til kunder. Det kan til tider være noe utfordrende, med tanke på at man skal finne en balanse mellom det som skal til for å oppfylle kravet til statsforvalteren, og at det skal være bra faglig kvalitet på arbeidet jeg gjør.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe med miljøundersøkelser og rådgiving slik som vi gjør i STIM, eller man kan jobbe innenfor forskning for eksempel på Havforskningsinstituttet (HI). Før jeg startet her jeg er nå, jobbet jeg som tekniker på HI, og jobbet blant annet en del på tokt og med datainnsamling til større forskningsprosjekter. Du kan drive med formidling, eller du kan bli biologilærer (da må du kanskje ta pedagogikkfag i tillegg). Det er også en del jobberrettet mot aquakultur og fiskeri, i tillegg til at det er muligheter innen forvaltning i for eksempel Miljødirektoratet. Det er absolutt mange muligheter innenfor marinbiolog-yrket.

Hva kan man forvente i lønn som marinbiolog?

– Det kan være stor forskjell på privat og offentlig sektor. En startlønn i privatsektor ligger kanskje på rundt litt under 600 000 kroner i året, men det varierer veldig. I offentlig sektor er kanskje startlønnen på under 500 000 kroner. Man kan også være en del i felt eller på tokt, og det får man gjerne tillegg for.

Hvordan er sjansene for å få jobb som marinbiolog?

– Noe som kan hjelpe er å ta praksisfag underveis i studiet hvor en får jobbet for eksempel i en bedrift eller ved et institutt. Det hjelper å ha gode kontakter. Det å ta initiativ og kontakt med bedrifter og institutter når du vet hva du vil jobbe med, er veldig lurt. Selv tok jeg kontakt med Havforskningsinstituttet og fikk være med ut på tokt. Da fikk jeg god erfaring og etter hvert jobb. Man må ikke være redd for å ta kontakt og vise interesse. Innenfor biologi er det mange folk som er veldig glade i jobbene sine og de deler mer enn gjerne erfaring og engasjement med hverandre.