Maritim elektriker
Hvorfor valgte du å bli maritim elektriker?
– Jeg ville ikke gjøre som alle andre, men visste ikke helt hva jeg skulle velge av utdanning. På en utdanningsmesse ble jeg spurt om hva som var mine favorittfag. Jeg svarte realfag, og veilederne jeg møtte på utdanningsmessa forklarte meg på en veldig bra måte, hvordan realfag og elektrofag henger sammen. Dette førte til at jeg søkte på dette.
Etter at jeg begynte på elektro, fikk jeg vite om maritim elektriker, så det var etter Vg1 jeg fant ut at det var noe jeg ville prøve. På Vg3 ble fagene mer og mer interessant.
Da jeg kom om bord på båten hvor jeg startet som lærling, var jeg helt sikker på at dette var et riktig valg for meg. I det øyeblikket jeg så båten jeg skulle jobbe på, så glitret øynene mine.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg møter på morgenmøte med kollegaer klokka 08.00, og da sjekker vi systemet hvor vi får inn arbeidsoppdrag fra andre avdelinger på båten, for eksempel kjøkkenet eller resepsjonen. Vi planlegger dagen og fordeler arbeidsoppdrag.
Det er i hovedsak to typer oppdrag, både uforutsette, korte oppdrag eller større vedlikehold som er planlagt og går over lengre tid.
Vanligvis tar jeg små hasteoppdrag først, og fortsetter med større vedlikehold senere på dagen. Vi har lunsj mellom klokka 12 og 13, og etter lunsj er det mest jobbing med større vedlikehold, og det kan for eksempel være jobb i maskinen på båten.
Vi har felles kaffepause klokka 15, og etterpå planlegger vi neste dag og status på de store vedlikeholdsoppdragene.
Jeg jobber alene på mange oppdrag, men vi ringer ofte hverandre når vi ser at vi trenger å jobbe to eller flere sammen, for eksempel i maskinrommet.
Arbeidsdagen er fra 08.00 til 20.00 hver dag, 7 dager i uka. Det er også en del av jobben at jeg kan bli oppringt i løpet av natta for å gjøre et hasteoppdrag.
Hva kreves for å jobbe som maritim elektriker?
– Utdanningsløpet er å gå vg1 Elektro, vg2 Elenergi og Vg3 Maritim elektriker. Etter tre år på skole er det to år i lære på båt. Læretida krever tolv måneder fartstid på båt, og det betyr i praksis at læretida tar to år og avsluttes med fagprøve, som går over en uke. I læretida var jeg på fire forskjellige båter, og fikk erfaring fra ulike arbeidsoppgaver og ulike arbeidsmiljø.
Hvem passer detter yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det avhenger noe av hvilken type båt du jobber på. Arbeidsoppgavene krever at du alltid må stole på egne avgjørelser. Yrket passer for deg som trives med at noen oppgaver haster, og du må kunne snu deg rundt og skifte fokus raskt. Du må ha evne til å se «hvor det brenner» akkurat nå.
Det er turnusarbeid, med ti uker på jobb og ti uker av, så du må trives med å være lenge borte fra familie og venner. Turnusen kan variere med antall uker av og på. Jeg har vært på jobb i fem måneder sammenhengende, og syntes det var bare gøy og lærerikt. Det er hardt arbeid når du er ute på jobb, men du har også masse fri. Jeg syns det er bare fordeler med en sånn jobbturnus.
Hvis du er utadvendt og trives med mye folk rundt deg, så passer du godt til å jobbe på cruiseskip, men om du er mer innadvendt, så vil du kanskje passe bedre til å jobbe på en mindre båt.
Å jobbe som maritim elektriker på båt, krever sjømannsattest, som har BMI-krav, så du må passe vekta. Det er et yrke som krever at både hode og kropp er i god form, og du må kunne jobbe tolv-timers dag uten problemer.
Hvis du ikke kan gjøre tunge løft, jobbe på trange steder eller jobbe i høyden, så passer ikke dette yrket for deg. Om du ofte blir sjøsyk om bord, så vil denne jobben bli krevende.
Du må også håndtere at det er kulturforskjeller i arbeidsmiljøet på en båt, og det kan i noen situasjoner være en utfordring. På en av båtene som jeg var på, så var det en fyr som mente at kvinner ikke hadde noe i maskinen å gjøre.
Hva liker du best med å være maritim elektriker?
– Det jeg syns er veldig spennende er å jobbe med de andre tekniske avdelingene om bord på båten, for eksempel radarsystemet og dieselgeneratorene.
Jeg har veldig gode arbeidskollegaer og ledere, som gir meg utfordringer. De pusher meg hardt for å se meg mestre nye oppgaver.
For meg er det fantastisk å kunne oppleve verden på denne måten. Jeg kan mønstre på i en verdensdel og avslutte turnusen i en annen verdensdel. Jeg har blant annet hoppet fra et tårn i fritt fall på New Zealand og spist krokodille i Australia.
Hva liker du minst?
– Noe av det jeg ikke liker så godt, er å bli ringt opp i løpet av natten for mindre viktige oppdrag. Det kan også til tider være slitsomt å måtte forklare hvorfor ting ikke går som ønsket til andre avdelinger om bord, hvor de har mindre teknisk innsyn. Men i det store bildet er det veldig lite jeg ikke liker med jobben min.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som maritim elektriker kan du jobbe på både cruiseskip, tankskip eller oljerigg. Du kan også jobbe på land, hvor du jobber med å supplere båter med nytt utstyr, eller som servicetekniker.
Det er muligheter for å ta videreutdanning og bli elektroingeniør.
Hva tjener en maritim elektriker?
– Inntekten varierer mye, avhengig av hvor du jobber og hvilket flagg båten går under.
Årslønn kan være fra 550 000 kroner til 1 million kroner.
Hvordan er sjansene for å få jobb som maritim elektriker?
– Etter du er ferdig utdannet med fagbrev, så er det lett å få jobb. Det som kan være vanskelig, er å få lærlingplass. Men får du lærlingplass og jobber hardt i læretida, så er det etterspørsel etter denne yrkesgruppen.
Hvis du har litt interesse for elektro, men er usikker på hva du vil, så har du ingen ting å tape på å prøve. Det er så mange muligheter og så mange kryssløp hvis du starter på elektrofag.
Tilhørende utdanninger
Maritim elektrikerfag
Du lærer å installere og vedlikeholde elektriske, elektroniske og digitale systemer for skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger. En maritim elektriker skal også kunne jobbe innenfor industri, helsevesen, næringsvirksomhet og boliger.
Finn studier