Lydkunstner

Hvorfor valgte du å bli lydkunstner?

− Jeg har alltid hatt en interesse for både musikk og kunst, og på videregående fordypet jeg meg i klassisk piano. Jeg var nysgjerrig på lydkunst fordi det ikke begrenser seg til én uttrykksform og åpner for å jobbe med lyd på utradisjonelle måter. 

For å lære mer om dette feltet tok jeg kontakt med en lydkunstner jeg kjente til, og samtalen ga meg verdifull innsikt. Det hjalp meg å se at dette var en retning jeg ønsket å utforske videre.

Image

Foto: Anders Scheldrup Hassel

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Det finnes egentlig ikke én vanlig arbeidsdag siden arbeidet varierer mye fra dag til dag. Noen dager går med til administrative oppgaver. Det kan innebære å skrive søknader til offentlige fond eller til private stiftelser. Andre administrative oppgaver kan dreie seg om å svare på e-poster og skrive rapporter til bidragsytere. Jeg prøver også å bruke de administrative dagene til å få oversikt over hvilke idéer jeg vil utvikle videre, hvilke prosjekter jeg må prioritere, og hva jeg må utsette. 

Jeg jobber gjerne med flere prosjekter på samme tid. Nylig fikk jeg støtte fra Helge Ax:son Johnsons stiftelse i Sverige til et prosjekt der jeg skal lage en opptreden, et såkalt performanceverk, for en fiolinist og skribent i New York. Verket skal fremføres både der og i Skandinavia. Jeg skal bidra med en kombinasjon av regi, komposisjon og scenografi. En del av fremføringen innebærer å sage en fiolin i to som del av et slags kitschy trylleshow. I dette tilfellet skal jeg ikke være med på selve fremføringen av verket – den delen er det min samarbeidspartner som skal ta seg av. 

I tillegg til dette prosjektet har jeg også et samarbeid med en skuespiller i Helsinki. Jeg skal fremstille et interaktivt internettverk som skal fremføres på en musikkfestival. Jeg samarbeider også med en programutvikler i Tyskland. Der lager vi hver vår del av et interaktivt verk som skal oppleves på nett – det fungerer mer som en installasjon. Vi slipper en demoversjon av dette verket i disse dager.

Noen dager dreier seg for det meste om konseptutvikling. I en tidlig fase handler det ofte om å konkretisere en idé, noe som kan være en kort og tydelig prosess hvis prosjektet har en klar form fra starten. Men ofte er det mer sammensatt med flere mulige retninger og en viss uklarhet. Kanskje starter det med et tema jeg ønsker å undersøke nærmere. Da kan det ta lang tid å forme en retning. Jeg prøver meg frem, tester én måte å nærme meg ideen på, og ser om det fungerer i praksis. Hvis ikke, må jeg legge det bort og forsøke en annen innfallsvinkel. Det er en langsom prosess, full av utprøving, tvil og omveier – men også avgjørende for å finne ut om det finnes noe der som har kunstnerisk verdi.

Andre dager blir brukt på produksjon, workshops med samarbeidspartnere eller øvinger. For eksempel hadde vi videoinnspilling med et ensemble denne uken for et audiovisuelt verk som ensemblet har bestilt.

Hva kreves for å kunne jobbe som lydkunstner?

− Det er ikke en beskyttet tittel. Hva slags jobber du får, er i hovedsak basert på tidligere produksjon – at folk liker det du har gjort. Søknadsskriving er også helt essensielt for å få oppdrag. Selv om man ikke må ha en grad for å drive med dette, har jeg inntrykk av at de fleste lydkunstnere har tatt en utdannelse, enten på en musikkhøyskole eller på en kunsthøyskole. Mange går også på folkehøyskole før det.

Selv gikk jeg musikklinje på videregående. Så studerte jeg komposisjon ved Gotlands Tonsättarskola, som er en folkehøyskole i Sverige. Der var jeg to år. Deretter fullførte jeg en bachelorgrad fra Norges musikkhøgskole i Oslo. I løpet av utdannelsen hadde jeg et utvekslingsopphold i Stuttgart i Tyskland.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Det aller viktigste er at man er nysgjerrig og har en sterk skapertrang. Det passer derimot dårlig for dem som foretrekker en tradisjonell 8–16-jobb med faste rutiner og en fast arbeidsplass. Om dette er viktig for deg, er det selvfølgelig mulig å lage seg egne rutiner etter behov, og eventuelt leie arbeidslokaler. 

Som lydkunstner finnes det sjelden eller aldri faste stillinger – de fleste arbeider som frilansere. Derfor må man være selvstendig og motivert til å drive arbeidet på egen hånd.

Hva liker du best med å være lydkunstner?

− Det jeg liker best, er å få skape lydkunst og komponere. Jeg setter pris på å kunne skape opplevelser som åpner for noe uventet. Det handler om å treffe en nerve og få folk til å se eller høre verden på en ny måte. Det er givende å gjøre folk oppmerksomme på lydmiljøer eller fenomener de ikke hadde lagt merke til før. 

Hva liker du minst?

− Det mest utfordrende er den økonomiske uforutsigbarheten og usikre arbeidsforhold. Iblant vet man ikke om man har jobb om en måned eller om ett år, og det kan være svært slitsomt. Manglende arbeidstrygghet er en del av yrkets natur. Men heldigvis jobber foreninger slik som Norsk Komponistforening og CREO for forbedrede kår for profesjonelle lydkunstnere og kulturarbeidere.

Image

Foto: Inga Margrethe Aas

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som lydkunstner kan man jobbe innen mange ulike felt og uttrykk. Noen jobber hovedsakelig med billedkunst og utstillinger, for eksempel lydinstallasjoner, mens andre fokuserer på å skrive verk for musikere eller jobber med feltopptak og elektronisk musikk. 

Det finnes også muligheter innen 3D-lyd, enten gjennom multikanalsoppsett med flere høyttalere, eller i hodetelefoner – for eksempel til interaktive lydvandringer eller lydverk. Noen jobber også med databasert komposisjon og programmering av lyddesign. Mange beveger seg flytende mellom ulike retninger. 

Mange lydkunstnere kombinerer arbeidet med andre jobber for økonomisk stabilitet, for eksempel som musikklærere. Noen arbeider også som assistenter for andre lydkunstnere.

Siden mange lydkunstnere jobber med programmering, er det også noen som bruker denne erfaringen til å få seg jobb innenfor dette feltet. Jeg kjenner folk som tidligere har jobbet som lydkunstnere, men som nå jobber som programutviklere. Da er det gjerne vanlig å videreutdanne seg innenfor denne retningen. 

Hva tjener en lydkunstner?

− Inntekten varierer mye. Komponistforeningen har honorartabeller for ulike typer verk, spesielt konsertverk med fastsatt lengde og omfang. Ved bestillingsverk kan honoraret variere fra ingenting til flere hundre tusen kroner, avhengig av prosjektets størrelse og finansiering. 

Ofte søker man selv støtte fra offentlige bidragsordninger, som er den vanligste måten å finansiere arbeidet på. Noen ganger kan man være heldig å få direkte bestillinger.

Jeg vil tro at mange lydkunstnere tjener under 200 000 kroner i året. De fleste er derfor avhengige av andre jobber for å få økonomien til å gå rundt.

Hvordan er sjansene for å få jobb som lydkunstner?

− Jeg vil si at sjansene for å få jobb i Norge er gode, særlig fordi kulturlivet her er godt finansiert sammenlignet med mange andre land. Det finnes riktignok ingen faste stillinger innen dette feltet, så man må belage seg på å søke prosjektstøtte for å kunne gjennomføre arbeider. Avslag er en del av hverdagen, og det gjelder å ikke la seg knekke – det viktigste er å fortsette å prøve.

Det er fullt mulig å jobbe profesjonelt som lydkunstner, så jeg vil ikke advare noen mot å satse. Mange tenker kanskje at dette bare er for et fåtall, men etter min erfaring er det mulig å være i arbeid rett etter utdanningen.

Hvis man er nysgjerrig på dette yrket, vil jeg anbefale å gjøre det samme som jeg gjorde da jeg gikk på videregående: ta kontakt med en som jobber innenfor dette feltet. De fleste yrkesaktive lydkunstnere synes bare det er hyggelig om noen som er interessert i dette yrket, tar kontakt.