Lingvist

Hvorfor valgte du å bli lingvist?

– Jeg har alltid vært interessert i språk og hadde det som favorittfag hele skolegangen. Etter videregående skole i Finland ville jeg studere enten musikkvitenskap, språk eller klassisk gitarspill. 

Etter noen år som flyplassansatt for SAS i Finland, kom jeg inn i nordistikk og sameforskning ved Helsingfors universitet. I arbeidshverdagen på flyplassen kunne jeg bruke så mange språk som man kunne i kundeservice, og det likte jeg veldig godt. Videre i studiet ville jeg studere noe praktisk innen lingvistikk, så jeg valgte oversettingsstudier som bachelorfag og tekstlingvistikk som masterfag. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har veldig varierte arbeidsdager og arbeidsoppgaver. Jeg jobber mye på kveldstid og i helgene, siden mange som vil lære seg kvensk kun gjør dette på fritiden. Det er artig å jobbe så variert, både innholds- og tidsmessig. Jeg får også reise litt når jeg holder lokale språkkurs, språkdusj eller foredrag.

En typisk arbeidsoppgave er oversetting fra norsk til kvensk og korrekturlesning av tekster for mine kolleger. Vi oversetter alt mulig, fra tegneserier og salmer til museumsutstillinger og offisielle rapporter. Det jeg synes er spennende med oversettelser, er at man ofte får innsikt i nye emner, som gamle byggetradisjoner eller kunst.

Jeg holder også kvenskkurs for voksne, ofte på nybegynnernivå. Jeg holder også språkdusj-aktiviteter for barnefamilier i helgene. Der samles jeg og familier med småbarn, og vi leker, synger og pusler på kvensk. Vi har også digitale språkkaféer, hvor vi samles digitalt og prøver å få nye språkbrukere til å ha små samtaler på kvensk. Jeg og mine kolleger er der som støttepersoner som hjelper til hvis man ønsker det. 

Hva kreves for å kunne jobbe som lingvist?

– Motsatt av hva mange kanskje tenker, trenger ikke en lingvist å kunne mange språk, selv om mange lingvister nok gjør det. En lingvist har minst en mastergrad i et språkfag eller allmenn lingvistikk. Jeg har master i fennougristikk, som er en forskningsgren som forsker finsk-ugriske språk. Emnet kalles også for historisk-komparativ lingvistikk. 

Man må være pirkete og tolerant. Hvis man ønsker å jobbe med språkrevitalisering, slik som jeg gjør, må man også være sosial. Språkkurs er sjelden «bare» språkundervisning. Man må også være obs og lytte på deltakeres egne historier og erfaringer, som kan være såre fortellinger om slekt som har blitt fornorsket i skole. Man må også høre litt om hva deltakere ønsker, fordi ikke alle ønsker å lære seg en masse grammatikk på et kort språkkurs. 

Selv om jeg i oversettelsesoppdrag må være nøye med grammatikk og godt språk, må jeg ta hensyn at deltakere på nybegynnerkurs ikke trenger å være feilfrie. Det handler om å få språket i bruk, ikke skremme nye språkbrukere med vanskelige grammatikkregler. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man må helst være tålmodig, analytisk, og av og til tåle stress, spesielt med oversettelsesoppdrag. I språkundervisning kan man også være litt storsinnet og tolerant, i alle fall med nybegynnere, sånn at man ikke dreper lysten til å lære språket. 

Situasjonen for kvensk som et «truet språk» er så sårbar at man trenger nye språkbrukere her og nå. Pirket, eller detaljorientert, kan man være når man kommer videre i språkstudier.

Hvis man ikke liker grammatikk, er det veldig vanskelig å være lingvist.

Hva liker du best med å være lingvist?

– I min nåværende jobb får jeg lov til å bruke alle mine kunnskaper og fritidsinteresser, også utenfor lingvistikk. Jeg får planlegge aktiviteter med barn som ikke kan lese, og der må man være kreativ og skape materiale selv, siden vi har så lite undervisningsmateriale på kvensk. Barn liker å synge, og jeg har studert musikk, så jeg oversetter gjerne kjente norske barnesanger til kvensk. Jeg må ofte tenke utenfor lingvistikk for å lære språket, siden de fleste som deltar på mine kurs vil gjøre det med minst mulig grammatikk.

Hva liker du minst?

– Jeg liker ikke stress med korte frister til oversettelser. Jeg liker heller ikke å lage reiseregninger og lignende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange lingvister fortsetter etter masterstudier til PhD-studier og blir senere ansatt på universitet. Mange lingvister jobber kun med oversetting og/eller tolking, enten som frilanser eller fulltid på oversettingsbyråer. 

Noen blir ansatt som informasjonsmedarbeidere eller formidlere. Lingvister kan også jobbe som vikar til språklærere i skolesektor, men hvis man ønsker en fast jobb som språklærer, må man ha pedagogisk kompetanse.

Hva kan man forvente i lønn som lingvist?

– Vanskelig å si, da det avhenger av arbeidsgiver. Men gjennomsnittslønnen ser ut til å starte fra cirka 600 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som lingvist?

– Hvis man har en bred utdanning innen lingvistikk med noen praktiske fag, som oversetting eller pedagogikk, har man gode sjanser for å få jobb. Spesielt kvensk trenger sårt nye lærere og oversettere, siden interessen for å lære kvensk i skolen blir større hele tiden.