Leder

Hvorfor valgte du å bli leder?

– Det var mange grunner til det. Det som alltid har drevet meg, er ønsket om å gjøre noe godt og å påvirke samfunnet. Jeg var i politikken i mange år, og hadde muligheten til å påvirke samfunnet på den måten som jeg tror på. En dag ble det en ledig lederstilling i Kreftforeningen. Jeg syntes den virket kjempespennende fordi det er en viktig sak for meg. Derfor tenkte jeg at jeg måtte bare prøve å søke. I den prosessen fikk jeg jobben, og det ble jeg veldig glad for.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Den er ekstremt variert, og det er mye jeg må håndtere som leder. Det aller viktigste for deg som leder, er de du har rundt deg. Det du får til alene er begrenset, men hvis du har gode folk rundt deg, klarer du mye. En del av min arbeidstid går på oppfølging av ansatte. Jeg ansetter også nye, og da har jeg HR-avdelingen som støtte. Selvfølgelig er det en del oppgaver som går igjen. Jeg har faste møter, og ikke minst frister som jeg må forholde meg til. Som regionalleder er jeg et ledd i en lederlinje. Det betyr at jeg er leder for mine ansatte i Kreftforeningen, men over meg har jeg også en sjef - generalsekretær og styret. Derfor er det viktig at jeg formidler informasjon fra styret til ansatte, og også informerer styret om det som skjer her. Jeg må også tenke på hvordan det som er bestemt i strategien for hele Kreftforeningen, kan gjøres rent praktisk i vår region.

Vi jobber mye mot politikk og samfunnsliv. I noen perioder er det hektisk, og det er mye arbeid, både internt og eksternt. Da må jeg velge hva som må prioriteres, og hva som kan skyves på. Jeg er veldig privilegert, fordi vi har en fin gjeng her som vil og får til mye, og vi har fleksibilitet til å prioritere opp og ned oppgaver.

Når vi har Rosa Sløyfe-aksjonen, må jeg svare når aviser ringer, uansett hvor full timeplanen for dagen min allerede er. Jeg har veldig varierte dager, men jeg bruker stort sett å levere og hente i barnehagen. Det er fullt mulig å kombinere lederjobb med familieliv.

Hva kreves for å kunne jobbe som leder?

– Jeg tror det aller viktigste er at du må ha lyst til å bli leder. Du må også være villig til å ta ansvar for en organisasjon eller bedrift for å nå deres mål, men først og fremst for dem som er ansatt der. Du bør være villig til å gi rom for at ansatte skal kunne være seg selv, og for at de skal kunne gjøre sine egne prosjekter. Det er også viktig å være tålmodig. Jeg er tilhenger av at arbeidsliv skal kunne kombineres med familieliv, men hvis du vil bli leder, må du må være innstilt på at det innebærer mye jobb i perioder. 

Når det kommer til utdannelse, er det viktigste at du tar den utdannelsen du vil ha. Men hvis du har lyst til å bli leder på et sykehus, er det lurt å gå medisinstudier. Hvis du vil bli leder for et arkitektkontor, må du bli arkitekt først. Mange lederstillinger krever at man er god i faget først.

Jeg gikk selv økonomi og administrasjon, og syntes at det var veldig artig og spennende. Nå kan jeg si at den utdanningen var et rett valg, med tanke på å bli leder. Jeg fikk også mye erfaring fra politikken, som nok var avgjørende for meg. Det som også er fint om du tar en fagutdannelse, er at du kan supplere din utdannelse med lederutdannelse eller kurs. Det finnes for eksempel forskjellige MBA (Master of Business Administration), og rektorutdanning. Du kan altså ta fagutdannelse først, og bygge på med lederutdannelse senere.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er så mange forskjellige virksomheter, bedrifter og organisasjoner i privat og offentlig sektor, at det trengs veldig mange forskjellige ledere for å lykkes der. Leder er et veldig bredt begrep. Du kan bli leder for utrolig mye forskjellig, og det kreves forskjellige styrker. Derfor tror jeg ikke at alle kan være en god leder overalt. Det er mange lederstillinger som jeg aldri ville passet til. Jeg er god til å kommunisere, og å jobbe med eksterne aktører. Jeg har også samfunnsforståelse. Derfor passer denne stillingen i Kreftforeningen mye bedre for meg enn en lederstilling på et sykehjem, hvor drift er i fokus. I tillegg har jeg ikke medisinsk fagutdannelse som nok ville vært forventet der.

Å være leder krever mye forskjellig. For eksempel finnes det folk som er utrolig gode ledere i nedgangstider, men ikke så bra når det handler om å øke resultater. Noen ledere er kjempegode på omstilling, men dårlig på drift. Du må finne dine styrker og spille på dem.

Å bli leder passer til dem som har lyst, og som har den ambisjonen. Det er det viktigste. Hvis du verken vil være leder, ha ansvar, eller prate med folk, men det finnes ekstern press på det, så bare dropp det. Du må ha en indre motivasjon for det du gjør.

Hva liker du best med å være leder?

– For meg er det aller best når vi som lag får til noe, og gjør arbeid som endrer samfunnet. Jeg synes det er så bra når vi klarer noe som organisasjon. Kreftforeningen har mange utrolig kule aktiviteter. Vi har også innsamlingsaksjoner, som Krafttak mot kreft. I høst arrangerte vi Stafett for livet.. Det er et 24-timers løp som er en påminnelse om at kreft ikke tar pauser. I år var det skikkelig bra i Tromsø, det var som en festival. Vi hadde innsamlingsaksjon sammen med næringsforeningen, og vi fikk inn masse penger. De pengene går til kreftforskning. Alt dette er resultatet av arbeid fra ansatte og frivillige.

Det som er veldig fint med å være leder, er at man har et lag rundt seg, og man får til mye bra. Du ville ikke nødvendigvis klart det som én person, men du får det til som et lag.

Jeg var nettopp i et møte med ei dame som hadde fått en kreftmedisin. Medisinen var tidligere ikke godkjent , men har nettopp blitt godkjent i Norge. Vi jobbet lenge for det. Det var ikke vi i Kreftforeningen som klarte det alene, men vi spilte på lag. Sammen med sykehuset driver vi Vardesentret, en møteplass for de som er rammet av kreft. Vi har våre frivillige der. Kreftsyke, som kanskje er i den verste fasen av livet, kan sette seg ned der og ta seg en pause fra kreftsykdommen. Det er en fin tanke at vi klarte det sammen.

Hva liker du minst?

– Det er en del ting i lederlivet som ikke er så attraktivt. Under korona var jeg nødt til å permittere ansatte, selv om jeg ble dødsglad i dem. Det var ikke artig, men jeg måtte ta de permitteringssamtalene og se de ansatte i øynene. En leder må også håndtere tunge personalsaker. De vet du ikke når kommer. Personalsakene må tas, men det handler om mennesker og du skal ta vare på folk samtidig.

Som leder er du et ledd i en lederlinje. Så du må følge ledelsens strategi. Hvis du er uenig, har du bare ett valg, og det er å gå av. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange forskjellige lederstillinger. Hvis du har en bred utdanning, for eksempel innen økonomi og administrasjon, kan du passe til ganske mange bedrifter og organisasjoner. Hvis du har veldig lyst til å være leder innen spesielle fagområder, vil det begrense deg hvis du ikke har fagutdanning.

Hva tjener man som leder?

– Når jeg leser i aviser om hvor mye ledere kan tjene, ser jeg at ledere kan tjene sykt mye. Ledere tjener gjerne mer enn øvrige ansatte, men ikke så utrolig mye mer. I hvert fall ikke hos oss. Lederes lønn varierer veldig, avhengig av hvor man er og hva man leder. En leder kan tjene fra 400-500 000 opptil 40-50 millioner kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som leder?

– Det er færre ledige lederstillinger enn andre stillinger. Men det er veldig få ledere som gikk rett fra studiet til ledelse. Hvis du vil bli leder, må du være tålmodig, og få en del erfaring først.