Landmåler

Hvorfor valgte du å bli landmåler?

− Da jeg skulle velge studium, visste jeg at jeg ønsket å studere noe innenfor matematikk og geografi. Jeg undersøkte ulike muligheter på Utdanning.no og kom over geomatikkstudiet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Det syntes jeg virket spennende. Jeg begynte derfor på en bachelor i geomatikk. I løpet av studiet oppdaget jeg at landmåleryrket passet godt med interessene mine.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som landmåler sørger jeg for at det som skal bygges, blir plassert riktig i terrenget og i forhold til tegningene. Jeg jobber hovedsakelig med leilighetsbygg og næringsbygg. Da måler jeg blant annet hvor vegger, søyler, rør og andre deler av bygget skal plasseres.

Jeg kjører mye fra byggeplass til byggeplass og kan ha mellom ett og fem oppdrag i løpet av en dag. Hvor lenge et prosjekt varer, avhenger av størrelsen og omfanget. De største prosjektene kan gå over flere år. På slike prosjekter kommer jeg gjerne tilbake til den samme byggeplassen mange ganger etter hvert som bygget tar form. Mindre oppdrag, som en enebolig eller hytte, krever ofte bare noen få besøk.

På et leilighetsbygg er jeg som regel innom hver etasje to ganger. Før gulvet støpes, måler jeg ut plasseringen av blant annet rør og andre elementer som skal ligge i gulvet. Når gulvet er støpt, kommer jeg tilbake og markerer hvor for eksempel vegger og søyler skal stå. Jeg markerer også hvilke høyder håndverkerne skal bygge etter.

Et av de viktigste arbeidsverktøyene mine er en totalstasjon. Det er et avansert måleinstrument som måler avstander og vinkler svært nøyaktig. Før byggingen starter, etablerer jeg faste målepunkter på området. Disse bruker jeg som utgangspunkt når jeg senere skal måle ut hvor de ulike delene av bygget skal plasseres.

Jeg jobber stort sett alene, men har mye kontakt med andre på byggeplassene. Det kan være anleggsledere, prosjektledere, snekkere, elektrikere og rørleggere. Jeg har også direkte kontakt med kundene mine.

Jeg har stor frihet i jobben og styrer i stor grad arbeidsdagene mine selv. Kontorarbeidet kan jeg som regel gjøre hjemmefra. Hvor mye det er å gjøre, varierer med aktiviteten i byggebransjen og hvor i byggeprosessen de ulike prosjektene befinner seg. I perioder er det gode muligheter for å jobbe overtid hvis jeg skulle ønske det.

Omtrent 80 prosent av arbeidstiden min er ute, mens resten foregår foran PC-en. Da jobber jeg blant annet med tegninger, bearbeider måledata og lager rapporter og dokumentasjon. Jeg gjør også oppmålinger av terreng som skal brukes når nye prosjekter planlegges.

Hva kreves for å kunne jobbe som landmåler?

− Landmåler er ikke en beskyttet tittel, men det er en stor fordel å ha utdanning innen fagområdet. Selv om måleutstyret gjør mange av beregningene for oss, er det nyttig å forstå hva som ligger bak.

Selv tok jeg en bachelor i geomatikk ved NMBU på Ås. Det er en ingeniørutdanning med blant annet matematikk, fysikk, landmåling og andre geomatikkfag.

Det finnes også andre relevante utdanninger. I Bergen kan du for eksempel ta en bachelor i landmåling og eiendomsdesign, som er mer rettet mot tradisjonell landmåling.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Du bør være nøyaktig og presis. Presisjon er noe av det viktigste i jobben, fordi målingene vi leverer, må stemme. Interesse for matematikk, fysikk og kart er også nyttig i dette yrket.

I jobben min er jeg mye ute, så du bør trives med å jobbe utendørs hele året. Det er også en fordel å være i grei fysisk form. Jeg bøyer meg mye og sitter ofte på huk eller på knærne når jeg arbeider. Som landmåler finnes det imidlertid ulike måter å jobbe på, så det er også mulig å ha en jobb som i større grad foregår på kontor.

Hva liker du best med å være landmåler?

− Jeg liker at jeg i stor grad kan styre arbeidsdagen min selv. Jeg jobber mye selvstendig, men har samtidig kontakt med mange forskjellige mennesker på byggeplassene – det er en kombinasjon jeg trives med. Noe annet jeg setter pris på, er problemløsningen. Jeg synes det er givende å finne gode løsninger for entreprenørene.

I tillegg trives jeg veldig godt med å jobbe ute. Det er selvfølgelig ikke like hyggelig når det regner, snør og er kaldt, men på fine dager er det fantastisk. De beste oppdragene er når det er sol og fint vær, og jeg kan gå for meg selv, høre på en podkast, måle terreng eller markere hvor en hytte skal plasseres. Da er det fint å være på jobb.

Hva liker du minst?

− Det verste er dager med mye regn og dårlig vær. I tillegg kan det være stressende å jobbe i byggebransjen fordi det ofte er korte frister. Andre på byggeplassen er gjerne avhengige av at vi får gjort målingene våre før de kan fortsette arbeidet, så noen ganger må jeg hive meg rundt på kort varsel.

Jobben kan også være belastende for rygg og knær. Det er ikke mye tungt arbeid, men jeg bøyer meg og reiser meg mye i løpet av en arbeidsdag, så det kan bli en del slitasje på kroppen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som landmåler kan du jobbe med ganske forskjellige typer prosjekter. Firmaet jeg jobber i, konsentrerer seg hovedsakelig om bygg, men andre landmålere jobber mye med vei og tunnel. Da kan oppgavene for eksempel være å måle ut hvor veien skal gå og sørge for at den får riktig høyde og helning. I tunnelprosjekter brukes landmåling blant annet for å kontrollere at tunnelen drives i riktig retning og i tråd med tegningene.

Landmålere kan jobbe både i private firmaer og i kommunene. Større kommuner har ofte egne landmålere, mens mindre kommuner leier inn landmålere ved behov. Der kan du blant annet jobbe med eiendomsoppmåling der en del av arbeidet går ut på å måle og klarlegge eiendomsgrenser. Denne typen jobb innebærer gjerne mer kontorarbeid enn jeg har i jobben min.

Det finnes også ulike fagområder du kan spesialisere deg innenfor. Geodesi er nært knyttet til tradisjonell landmåling, mens fotogrammetri blant annet handler om å bruke bilder fra droner og fly til måling og kartlegging. En annen retning er GIS, som står for geografiske informasjonssystemer. Da jobber du med geografiske data, som du blant annet kan analysere og presentere i digitale kart.

Hvis du ønsker å bygge videre på utdanningen, kan du ta en master. NMBU tilbyr for eksempel master i geoinformatikk.

Hva tjener en landmåler?

− Lønnen varierer en del. Jeg tror en vanlig startlønn ligger på rundt 550 000–600 000 kroner i året. Selv har jeg en grunnlønn på rundt 700 000 kroner og tjener omtrent 750 000 kroner inkludert overtid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landmåler?

− Min erfaring er at det er gode muligheter for å få jobb som landmåler. Selv har jeg søkt på to stillinger og fått tilbud om begge, og alle jeg fortsatt har kontakt med fra studiet, er i jobb.