Landmåler

Hvorfor valgte du å bli landmåler?

– Jeg ville studere sivilingeniør, og da jeg begynte å lese om ulike retninger kom jeg over informasjonssiden til NMBU om geomatikk. Det viktigste for meg var å finne noe som var teknologisk og matematisk utfordrende, samtidig som det ga mulighet for en variert og løsningsorientert arbeidshverdag. Studiet i geomatikk passet godt med det jeg var ute etter.

Under studiet begynte jeg å jobbe deltid som landmåler, og jeg likte det veldig godt. Det ga en fin kombinasjon av å bruke avansert teknologi, matematikk og praktiske ferdigheter i felt. Det gjorde at jeg ønsket å fortsette i faget etter at jeg var ferdig utdannet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidshverdagen varierer mye, både mellom ulike firmaer og innad i bransjen. I Scan Survey har vi flere avdelinger som jobber med forskjellige typer oppdrag. Felles for alle er at jobben består av både feltarbeid og kontorarbeid. Vi er ute og måler med alt fra droner, kjøretøy med laserskannere, tradisjonelle skannere, totalstasjoner og GPS – og etterpå prosesserer og kontrollerer vi dataene på kontoret før det sendes til kunden.

Kundene våre er alt fra konsulenter, entreprenører og byggefirmaer til offentlige aktører som kommuner, for eksempel i forbindelse med flom- og skredkartlegging. En del av jobben går ut på å måle inn terreng og høyder slik at man kan lage modeller og simuleringer av for eksempel flom, skred eller andre naturhendelser. Basert på målingene vi gjør i felt, kan man forutsi konsekvenser av naturkatastrofer og gi grunnlag for risikovurderinger. Blant annet var vi involvert i målearbeid knyttet til kvikkleireskredet i Gjerdrum.

I Scan Survey bruker vi stadig mer teknologi, blant annet KI og maskinlæringsalgoritmer som bidrar til å effektivisere analysearbeidet og tolke store datamengder. Det gjør arbeidet mer presist og gir oss nye muligheter i prosjektene.

Min egen arbeidshverdag er litt annerledes fordi jeg for tiden er utleid til et større samferdselsprosjekt. Der går mye av jobben ut på å kontrollere at entreprenøren bygger havner riktig i terrenget og innenfor toleransene som er satt i kontrakten. Jeg er derfor en del i møter, samtidig som jeg også må ut i felt og inne på kontoret for å prosessere data når det trengs. Arbeidet er variert, og må tilpasses behovene på prosjektet.

Vi jobber også mye selvstendig hos oss. Vi er et relativt lite firma på prosjektet, og samarbeidet er tett – noe som gjør hverdagen både fleksibel og lærerik.

Hvordan vurderer du hvilke måleverktøy du skal bruke?

– Det kommer helt an på oppdraget. Ulike måleverktøy brukes til ulike formål, og man må vurdere både presisjon, rekkevidde, terreng og hvilke krav som stilles. Det handler om å finne det verktøyet som gir best resultat for akkurat den jobben man skal gjøre.

Hva kreves for å kunne jobbe som landmåler?

– Kravene varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass. Hos oss er det vanlig med minimum en bachelorgrad, men mange har også mastergrad. De som jobber som prosjektledere eller har lederansvar har som regel masterutdanning.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for?

– Yrket passer for deg som er interessert i ny teknologi og liker en variert arbeidshverdag. Det er en fordel å være detaljorientert og nøyaktig, og man bør like tall og matematikk. Samtidig finnes det mange ulike typer stillinger: noen jobber mest ute, mens andre jobber mer med dataanalyse og kontorarbeid. Det gjør at yrket passer for mange ulike typer mennesker.

Hvis man ikke liker å være ute i felt, finnes det altså alternativer – men man må like å være nøye og jobbe systematisk uansett hvilken retning man velger.

Hva liker du best med å være landmåler?

– Jeg liker spesielt godt at jeg kan fordype meg i faget og jobbe med komplekse problemstillinger. Det er ofte utfordrende oppdrag hvor vi må diskutere og finne kreative løsninger for å levere det beste resultatet til kunden. Når man har brukt tid ute i felt og senere ser på dataene at man har fått til akkurat det man planla, er det veldig motiverende.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst, er når oppdrag må utføres under svært krevende værforhold. Hvis man står og graver i to meter snø for å finne et punkt som skal måles, kan det være tungt – men det er en del av jobben.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Studerer man geomatikk/geoinformatikk på NMBU eller NTNU, har man mange muligheter. Man kan jobbe i det offentlige, for eksempel i Kartverket eller kommunen, eller i private oppmålingsfirmaer. De fleste entreprenører har også egne landmålere.

Hvis man spesialiserer seg innen GPS-teknologi eller posisjonering, kan man jobbe i store teknologiselskaper, bil- og droneprodusenter eller i startups som utvikler navigasjons- og kartløsninger. Utdanningen er dessuten så allsidig at man kan jobbe internasjonalt med mye av det samme som i Norge.

Hva tjener en landmåler?

– Tekna anbefaler en startlønn på 690 000 kroner for nyutdannede med mastergrad i 2025. NITO anbefaler 630 000 kroner for nyutdannede med bachelor samme år. Lønnen varierer med utdannelse, erfaring og om man jobber turnus, natt eller har mulighet for overtid, noe som kan gi betydelige tillegg.

Hvordan er sjansene for å få jobb som landmåler?

– Jobbmulighetene er veldig gode. På mitt kull hadde alle jobb før de var ferdige med studiet, både i offentlig og privat sektor. Det er stor etterspørsel etter geomatikere, og relativt få utdanner seg innen denne retningen. Mange får også relevante deltidsjobber allerede under studiet, noe som gjør overgangen til arbeidslivet enklere.