Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte dette yrket fordi jeg har alltid vært interessert i å undersøke ting og gjøre naturfaglige eksperimenter. Jeg var veldig glad i naturfag på skolen, og jeg likte å jobbe både teoretisk og praktisk. Jeg visste ikke at laboratoriefag var en egen linje før jeg var utplassert på en videregående skole som hadde denne linjen. Når jeg fant dette ut, og ble kjent med at læringsforløpet innhold både praktisk arbeid, med laboratorieforsøk og lignende, og kjemifag, så bestemte jeg meg for å bli laborant.

Image
Lenke
Jonina Reynisdottir
Lisens
1
Ann Katrin studerer en prøve av en mikrobiologisk analyse 

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg består av å gjøre kontroll på råvarer som brukes i matproduksjonen. Når jeg gjør en kontroll gjør jeg i hovedsak to analyser, enten sensorisk eller mikrobiologisk. En sensorisk analyse er en bedømmelse av et produkt sitt utseende - altså størrelsen, fargen, smaken, lukten og eventuelle skader.

Den type mikrobiologisk analyse som jeg gjør er å teste for mikroorganismer i matvarer. Disse analysene gjør vi for å forsikre oss om at matvarene er trygge å spise. Når jeg er ferdig med analysen skriver jeg ned hva jeg har funnet ut.

Ellers tar jeg ut prøver av råvarer, vann og renholdskontroll, som vi videresender til et laboratorium som utfører slike analyser. Disse utfører vi ikke selv, da vi mangler slikt utstyr. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Dette er en yrkesfaglig utdanning hvor man går to år på skole og deretter to år i lære. Etter læren har man en avsluttende fagprøve , og hvis man består den så er man faglært

Personlig gikk jeg 1. året på videregående på linjen teknikk og industriell produksjon, deretter 2. året på laboratoriefag. Etter videregående var jeg lærling hos Statoil, på forskningssenteret på Rotvoll i Trondheim.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Du må være en person som er åpen for å gjøre papirarbeid, for det er mye som skal skrives ned og dokumenteres. Dette blir det også bare mer av, da kravene for dokumentering øker. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best at man har mulighet til å jobbe i mange ulike industrier, noe som gjør at man kan opparbeide seg et bredt kompetansespekter. Jeg har jobbet innenfor flere industrier som laborant - olje og gass, næringsmiddelindustrien, legemidler og kosttilskudd og trefordelingsindustrien. Mulighetene er mange!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er nok at det går en del tid i feilsøking av feil med programvarer og utstyr.

Image
Lenke
Jonina Reynisdottir
Lisens
1
Ann Katrin pakker inn mat

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg vil anbefale det å være laborant til de som er nysgjerrige, nøyaktige og de som liker å jobbe systematisk og ryddig.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I en del bedrifter har man muligheten til å ta kurs eller videreutdanne seg slik at man kan bli laborant med utvidet ansvar, laboratorieleder eller lignende. Man kan også ta videreutdanning til å bli ingeniør via y-veien .

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tror man kan forvente en årslønn på 400.000 – 450.000 kroner, hvis man jobber på dagtid. Jobber man skift får man skifttillegg i tillegg til grunnlønnen. Nivået på årslønnen påvirkes dog litt av industrien man jobber i.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Så lenge man er villig til å flytte på seg eller pendle er det ganske gode muligheter til å få jobb innenfor dette yrket. 

Tekst:
Jonina Reynisdottir
Jeg liker best at man har mulighet til å jobbe i mange ulike industrier, noe som gjør at man kan opparbeide seg et bredt kompetansespekter.
Jeg vil anbefale det å være laborant til de som er nysgjerrige, nøyaktige og de som liker å jobbe systematisk og ryddig.