Kunstner

Hvorfor valgte du å bli kunstner?

– Jeg har alltid likt å bruke kreativiteten min, enten det har vært å tegne, male eller holde på med graffiti. Fra jeg var ung visste jeg at det var en kreativ retning jeg ville ta som yrke. Men jeg ble frarådet av kjente til å velge noe innenfor kunsten, som kunne være usikkert med tanke på lønn. Derfor studerte jeg til å bli barnehagelærer, og jobbet som det i syv år før jeg fant ut at jeg var nødt til å studere kunst. Det var det hjertet mitt sa.

Jeg brukte så et par år på å prøve å komme meg inn på ulike kunstskoler, men fikk avslag. Da bestemte jeg meg for å søke på Einar Granums Kunstfagskole i Oslo, og kom inn. Jeg studerte der i to år, før jeg begynte på kunst- og håndverk og keramikkavdelingen på Kunsthøgskolen, hvor jeg gikk i tre år. Nå bor jeg i Harstad og har eget keramikkverksted.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er veldig variert. Jeg kommer gjerne hit i 9-tiden, og starter dagen med å finne fram litt leire. Deretter starter arbeidet med å elte leiren for å gjøre den klar til å jobbe med. Jeg jobber mye med dreining og er ofte ved dreiebenken. Formiddagen går ofte til å skape ulike bruksgjenstander og kunstobjekter. 

I løpet av arbeidsdagen min jobber jeg gjerne både med spesifikke prosjekter, i tillegg til å prøve ut nye ting. Noen ganger jobber jeg med bestillingsverk, mens jeg andre ganger jobber med å ferdigstille ting til ulike utstillinger.

Siden jeg jobber med leire, går veldig mye tid til renhold av hensyn til HMS. Man skal ikke puste inn for mye av støvet som kommer fra leiren. En stor og viktig del av jobben er derfor renholdet, og dette gjøres kontinuerlig i løpet av dagen. Har jeg jobbet med leire på bordet så må jeg vaske bordet. Har jeg jobbet med leire på dreieskiva så må den også vaskes. Det er litt av et prosjekt å unngå at vasken tetter seg.

Ellers er det alltid noe på verkstedet som kan fikses på og settes opp. Nytt utstyr skal settes sammen, og jeg lager oversikt over hva jeg trenger av nytt utstyr og bestiller det inn.

I tillegg til dette er blanding av glasurer en stor del av hverdagen når jeg jobber med keramikk. Denne uken jobber jeg med å blande mange ulike glasurer og teste disse på ting jeg lager. Her bruker jeg også tid til å finne inspirasjon og kunnskap på internett til hvordan man får ulike uttrykk på glasuren. Jeg tar utgangspunkt i de ulike ideene, og tester det ut i praksis.

Selve jobbdagen på verkstedet er ferdig i 15-tiden.

Hva kreves for å kunne jobbe som kunstner?

– Man må brenne for yrket og for kunsten. Man bør være strukturert, jobbe målrettet, og i tillegg hjelper det å være utadvendt for å knytte kontakter. 

Det å kunne tenke nytt og realisere prosjekter er også en stor fordel. Det er fort gjort at man tenker på mange ulike ting som kan gjøres, men det gjelder å klare å faktisk gjøre det i praksis. Man må altså kunne gi liv til ideer.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man bør være kreativ og glad i å jobbe med hendene. Det er også en fordel om man er god på problemløsning, siden det å være kunstner ofte er å finne praktiske løsninger på ulike utfordringer for å kunne realisere ulike prosjekter.

Kunstnere er veldig forskjellige, akkurat som folk i andre yrker er forskjellige. Men det er en viss usikkerhet knyttet til kunstneryrker når det kommer til økonomi. 

Hvis man liker å ha det veldig forutsigbart, så er det kanskje greit å ikke velge et kunstnerisk yrke.

Hva liker du best med å være kunstner?

– Det å ha muligheten til å jobbe med meg selv. Det å sette ideer ut i livet. Utfordre meg selv i nye prosjekter og idémyldre. Enten det er et oppdrag for å lage bruksgjenstander til en restaurant, eller det er å lage noe til en utstilling, så er hele prosessen veldig spennende.

Hva liker du minst?

– Det er nok at jeg gjerne skulle gjort mer av det, det er ikke alltid man har ressurser til å utøve kunsten så mye som man skulle ønske. I tillegg er det så klart det aspektet med usikkerheten innenfor kunstneriske yrker.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mye frihet, man kan både jobbe i komiteer og som konservator eller kurator. Man trenger ikke drive med utøvende kunst for å drive med kunst. 

Etter endt utdanning kan man også lage seg den jobben man vil. Flere jobber innenfor kulturskoler og underviser i kunst i tillegg til sine egne kunstneriske prosjekter.

Hva tjener en kunstner?

– De fleste kunstnere tjener ikke hoveddelen av inntekten på selve kunstdelen. Man søker gjerne om ulike stipend, og får prosjektmidler fra disse. Et vanlig arbeidsstipend ligger gjerne på rundt 300 000 kroner. Da kan man frigi mye av tiden sin til å holde på med kunsten.

I tillegg til dette jobber de aller fleste utøvende kunstnere en liten prosentstilling i en annen jobb ved siden av for å få hverdagen til å gå rundt. Det er ganske få utdannede kunstnere som kan leve utelukkende av kunsten. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kunstner?

– Det er ingen selvfølge at man kommer inn på kunststudier, selv prøvde jeg i mange år før jeg kom inn. Det er ikke så veldig mange studieplasser i Norge til sammen, derfor blir nåløyet litt trangere.

På jobbmarkedet er det etterspørsel etter folk som kan jobbe med kunst i det offentlige rom, det trengs både rådgivere og kuratorer. Hvis man virkelig går inn for det, så kan man få seg jobb innenfor kunstfeltet. Men som sagt, dersom man ønsker en mer stabil inntekt, må man ofte kombinere kunstjobben med annen jobb.