Kunsthåndverker

Hvorfor valgte du å bli kunsthåndverker?

– Jeg ble kunsthåndverker fordi jeg ønsket å uttrykke meg gjennom materialer. Da jeg begynte på Einar Granum Kunstfagskole, kjente jeg raskt en dragning mot det å jobbe med hendene. Det ga meg retning og klarhet i hva jeg ville satse på videre. 

I løpet av studiene vurderte jeg alt fra modellbygging til produktdesign. Men jeg innså at det som virkelig betydde noe for meg var det fysiske arbeidet med materialene, ikke det å sitte foran en skjerm. Det ble et avgjørende veivalg.

Da jeg undersøkte hvilke linjer de hadde på Kunsthøgskolen, fikk jeg en følelse av at metall kunne passe for meg. Jeg søkte meg derfor inn på metallavdelingen, hvor jeg lærte ulike teknikker og hvordan man utvikler et kunstnerisk prosjekt. 

Jeg har jobbet mye i det som kalles korpusteknikk, eller kaldsmiing, og det har blitt den metoden jeg bruker mest. Etter hvert har det også blitt naturlig å ta inn nye materialer og utforske nye måter å jobbe på. Jeg jobber hovedsakelig med egne prosjekter som jeg står fritt til å definere og utforme selv. 

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Arbeidsdagene mine er ganske varierte, avhengig av hvilket prosjekt jeg jobber med. Akkurat nå driver jeg med kaldsmiing, valsing av metall og overflatebehandling. Jeg veksler mellom disse aktivitetene gjennom dagen.

Noen ganger kan jeg jobbe med smiing i flere måneder i strekk. Andre ganger, som i vinter, jobbet jeg med broderi hjemme i et halvt år.

En viktig del av jobben er også å skrive søknader – enten det er om utstillingsplass, offentlige oppdrag, støtte til prosjekter, stipender og så videre. Det er særlig mye søknadsarbeid om våren og høsten. Da sitter jeg i perioder og jobber mye foran PC-en. 

Utvikling av nye idéer er ofte en parallell prosess med det praktiske arbeidet, mer enn at det ene kommer først, og så følger det andre. Når en idé begynner å modnes, undersøker jeg hva og hvordan jeg vil skrive om verket. 

Dette gjør jeg både for å tydeliggjøre verkets innhold for meg selv, men også for å formidle til andre, for eksempel i en søknad. I en søknadsprosess må man både vite hvordan du skal ta bilder og formidle prosjektet i en tekst, i tillegg til å utvikle selve verket. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kunsthåndverker? 

– Du må være ganske selvdreven. Det er ingen sjef som sier at du må møte på jobb eller hvilke oppgaver som må gjøres. Det er opp til deg selv, og det krever en indre driv og lyst til å jobbe for å stå i yrket over tid. 

Hvem passer dette yrket for – hvem passer det ikke for? 

– Det passer for dem som liker å jobbe selvstendig. Hvis man vil smi som meg, så må man som nevnt like fysisk krevende arbeid. 

Du må være drevet av noe annet enn økonomi, og jeg tror at det viktigste er et behov for å uttrykke deg kunstnerisk. 

Hva liker du best med yrket?

– Jeg liker selvstendigheten. Jeg kan definere mine egne prosjekter ut fra hva jeg synes er interessant. Jeg liker også at kaldsmiing er en sakte prosess. I en verden som går veldig fort, gir det meg følelsen av å få tiden litt tilbake. Det tar den tiden det tar, og det er noe fint i det.

Hva liker du minst?

– Det er ofte et usikkerhetsmoment i både det økonomiske og det praktiske. Ting endrer seg hele tiden, og det kan være krevende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Man kan jobbe mot utstillinger, men også med kunst i offentlig rom, for eksempel med verk til barnehager, sykehus og lignede. Ved prosjekter i offentlig rom, forholder man seg til et budsjett, samt en del føringer. Det kan være for eksempel at barn ikke kan bli skadet av verk til en barnehage, eller at det må tåle vær og vind hvis det det skal stå ute. 

Med en bachelor og mastergrad er det mulig å søke en PhD og forske innen kunst. Man kan også bli skribent eller ta pedagogikk og bli ansatt som lærer eller gjøre kortere prosjekter for barn/eldre gjennom den kulturelle skolesekken/spaserstokken og liknende. 

Noen holder kurs på eget initiativ eller jobber i et galleri eller museum, andre igjen tar på seg oppdrag som jurymedlemmer eller verv. En kunstners arbeidshverdag er gjerne et lappeteppe av ulike jobber, enten rent kunstrelaterte eller med innslag av helt andre deltidsjobber. 

Hva tjener en kunsthåndverker? 

– Det varierer nok veldig avhengig av hvordan man jobber, men også for den enkelte fra år til år. Snittlønnen ligger visst på rundt 450 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb? 

– Det er få faste heltidsjobber, så det handler mye om hvilken kombinasjon av prosjekter man trives med og søker seg mot.