Kunsthåndverker

Hvorfor valgte du å bli kunsthåndverker?

– Jeg har alltid jobbet med ulike prosjekter. Holdt på med tegning, laget ting av Fimo-leire, og bygget med trebiter. Siden jeg var liten var det veldig tydelig for meg at jeg ville jobbe med hendene og bli kunstner. Men det som ikke var helt tydelig var med hvilket materiale jeg ville jobbe med. Da jeg var seks eller syv år gammel, gikk jeg på keramikk-kurs på kulturskolen, og jeg elsket det. Det var helt fantastisk. Jeg husker egentlig ingenting om de andre menneskene som var på det kurset, selv om jeg var sammen med andre barn, fordi jeg var så opptatt av å lage ting av leire. Da mamma kom for å hente meg, måtte hun stå og vente på meg fordi jeg ikke var ferdig. På kurset lagde jeg forskjellige figurer, krokodiller, elefanter og kaniner som holdt store gulrøtter. Jeg har fortsatt de tingene som jeg lagde da. Selv om man kan se at det var et barn som laget det, ser man gnisten.

Etter at jeg ble ferdig med kurset, måtte jeg gå det om igjen. Disse kursene gjorde at jeg hadde lyst til å fortsette med keramikk. Derfor valgte jeg kunstlinje på videregående, og rett etter gikk jeg på folkeskole i Bergen. Jeg valgte det fordi de hadde keramikk der. I løpet av dagen kunne man velge litt selv hva man ville gjøre. Det var mange muligheter der, men jeg var nesten bare på keramikkrommet, og det bare ballet på seg. Jeg utdannet meg videre i keramikk, og etter hvert tok jeg også årsstudium i tre og metall.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg kan si at jeg har tre forskjellige arbeidsdager. Den ene er på universitetet, hvor jeg er verksmester i leire. Der demonstrerer jeg ulike teknikker, forteller om dem og veileder også studenter i deres arbeid. Den andre type dag er på mitt verksted på Gvarv. Der lager jeg bare mine enge ting og jobber med alt mulig, fra idéutvikling til å lage trykkformer, lage ting og glasere. Det finnes utrolig mange forskjellige typer leire med mange pigmenter, elastisitet og grovhet, og forskjellige brennetemperaturer. Alle gjenstander laget av leire brennes to ganger. Når man tar dem ut av ovnen første gang, er gjenstandene harde og har forskjellig tekstur. Etter hvert kan man legge glasur på dem. Det tar ofte en hel dag å glasere alle gjenstandene, legge på farger, se på oppskrifter og prøve ut nye glasurer. For å glasere kan man dyppe, spraye, pensle osv. Det gir forskjellig resultat, så man må ta mange valg og være konsentrert og nøyaktig. Men selv om det tar mye tid, synes jeg det er veldig spennende.

Ofte har jeg kanskje hundre idéer i hodet mitt, så jeg må prioritere dem. Noen ganger går jeg rundt med en idé i flere år før jeg velger at den har utviklet seg lenge nok, og jeg faktisk har lyst til å gå videre med den. Noen ganger forsvinner noen idéer fordi jeg synes at de ikke var bra nok likevel. Det skjer også at en idé dukker opp, og jeg vil gjøre noe med den med en gang. Jeg skisserer ikke veldig mye på ark, fordi alt skjer enten oppi hodet mitt, eller jeg skisserer i leira. Så jeg ser bare hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Jeg synes det er veldig gøy å holde på med ting som er litt uventet og morsomt. Jeg leker ofte litt med humor, og liker når folk ler av tingene mine. For eksempel noen uker før påske, kom jeg på en idé om å lage egg. Men jeg ville ikke lage et tradisjonelt egg med mønster, men speilegg. Så jeg laget en hvit flate i porselen med en gul eggeplomme på, og det egget kan henges opp som påskeegg.

Min tredje hverdag bruker jeg på enkeltpersonforetaket mitt. Jeg setter av en halv dag hver eneste uke for å gjøre alt det som innebærer å ha eget firma. Så det kan være markedsføring, poster i sosiale medier, ta bilder, regnskap osv.

Hva kreves for å kunne jobbe som kunsthåndverker?

– Først og fremst kreves det mye tålmodighet. Uansett hvilke materialer man jobber med, tar det mye tid å lage noe. Man må ha god formforståelse, fordi det er annerledes å jobbe i 3D enn i flat 2D. Når det handler om utdanning, pleide man før i tiden å gå i lære hos andre kunsthåndverkere. Det tror jeg fortsatt er mulig, men da må du selv ta initiativ og finne den som tilbyr praksis. Du kan også studere i Norge eller utlandet. Det finnes mye bra utdanning i Danmark, Sverige og Finland.

Du kan velge mellom mange forskjellige studier. Man kan ha forskjellige utdanningsløp og ta årsstudium, bachelor, master, eller bygge på med forskjellige studium. Mye handler om hva du ønsker selv, og om du ønsker å jobbe med et materiale eller ikke. Noen velger å gå visuell kunstretning for å bli god i mange ting, men samtidig går de ikke i dybden. Derfor velger de gjerne å ta videreutdanning, som for eksempel et årsstudium i tre.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Yrket kunsthåndverker passer for de som liker å jobbe med hendene. Du bør være nysgjerrig, og like å utforske og prøve ut nye ting. Det er mange som går på keramikk-kurs, finner et bilde på Pinterest og lager en kopi av det. Det er ikke kreativt i mitt syn. Jeg synes at hvis du vil bli kunsthåndverker, bør du ha evnen til å slippe deg litt løs og prøve deg frem, uansett om du jobber med tre, metall eller leire. Du må også være tålmodig og snill med deg selv når det ikke går bra. Fordi det går ikke alltid bra.

Kunsthåndverkeryrket passer ikke så godt for de som hovedsakelig har lyst å designe. Da bør man heller velge en designretning. Kunsthåndverker er et yrke for de som selv har lyst å jobbe med materialet i hendene. Det trengs kunnskap og erfaring for å lage det som man har tenkt. Det betyr ikke at når man er kunsthåndverker, designer man ikke i det hele tatt, det gjør man også. Men hovedforskjellen er et stort ønske og behov for å lage noe og å jobbe med hendene.

Hva liker du best med å være kunsthåndverker?

– Jeg liker best å bare sitte med hendene rett på materialet og jobbe. Noen ganger jobber jeg med forskjellige verktøy, men oftest bruker jeg bare hendene. Den rette kontakten mellom hud og materiale gir meg veldig mye glede. Leire er et veldig lekent materiale. Jeg jobbet også med harde materialer som tre og metall. Det var kjempegøy, men jeg falt tilbake til leire. Du kan dytte leire, dra den, sette på noe, skrape det og legge på igjen. Det savnet jeg veldig da jeg jobbet med tre. Skjærer du av en millimeter for mye, må du begynne på nytt. Når man jobber med tre må man designe mye mer i forkant, mens leire gir meg rom til å leke med materialet.

Jeg liker også kjempegodt at jeg aldri blir utlært. Det finnes så mange teknikker og ting man kan prøve. Ting som ikke er oppdaget enda, som gjør at man alltids kan utvikle seg selv og prøve ut nye ting. Man kan lage alt fra bitte små ting til enorme skulpturer, der størrelsen på ovnen setter grensene, ikke leira.

Hva liker du minst?

– Når man har enkeltpersonforetak, får man mange roller. Jeg må ta bilder av gjenstander, oppdatere nettsiden, legge ut ting på nett, markedsføre, fakturere osv. Man må også finne ut hvordan man kan bli synlig, hvordan bruke sosiale medier og hvilke av dem. Noen ting fungerer bra, og noen ikke i det hele tatt, og alt det må man teste ut selv. Jeg setter av en halv dag hver eneste uke til administrativt arbeid. Det tar mye mer tid enn man tror. Så den delen av arbeidet liker jeg minst. Jeg tror mange selvstendig næringsdrivende vil svare det samme.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes to ganske store, tydelige retninger man kan gå innenfor yrket. Noen blir typisk kunstner og lager skulpturer, abstrakt eller figurer. Andre retning er å jobbe med å lage bruksgjenstander, som kopper og skåler. Man kan, som meg, kombinere de to retningene. Det er også mulig å jobbe med små gjenstander, som smykker. Flere kunsthåndverkere jobber for seg selv i eget verksted. Men hvis man ikke vil jobbe alene, kan man dele verksted med andre. Det finnes mange store kollektive verksteder, blant annet i Oslo. Som kunsthåndverker kan du også jobbe i læreryrket og finne deg jobb på skole. Du kan også holde kurs i faget ditt, for eksempel keramikk-kurs.

Hva tjener man som kunsthåndverker?

– Det er ikke lett å svare. Det som er vanskelig i denne jobben er at det tar veldig lang tid å bygge seg opp et navn. Jeg kjenner en håndverker som lager flotte skulpturer, folk kjenner han og han gjør det utrolig bra, men han brukte årevis på å bygge seg opp. Jeg tror man må stille seg spørsmålet om man har lyst til å ofre den økonomiske tryggheten, spesielt i starten. Hvis man tar for mange ekstrajobber ved siden av, har man ikke muligheten til å bygge seg opp. Man må tørre å prøve. Jeg gjør det nå når jeg er ung og ikke har forpliktelser som huslån eller familie. Hvis det ikke går, så går det ikke. Jeg startet for meg selv for to og et halvt år siden, og jeg er glad for at jeg startet rolig.

Jeg har verkstedet på Gvarv som er delvis galleri og butikk, og delvis verksted. Folk kommer innom verkstedet, tar en titt eller bestiller noe. Jeg selger produktene mine mest gjennom folk som kjenner meg. Jeg har en liten base kunder, og selger også en del ting som jobbgaver og julegaver. Jeg vil på sikt skaffe meg en nettbutikk, i tillegg til at jeg har lyst å få tingene mine ut på gallerier og ha utstillinger med mulighet for salg der. Jeg hadde en utsiling før korona, og har veldig lyst å gjøre det igjen. Jeg kan si at i begynnelsen gikk det for det meste i minus. Nå går jeg i pluss, men jeg vet at jeg fortsatt er i starten av prosessen, og prøver å finne ut av om dette er noe jeg kan leve av. Å jobbe ved siden av på universitetet gir meg mulighet til å prøve ut og se om jeg kan leve av det.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kunsthåndverker?

– Hvis du vil drive for deg selv, så er du 100 prosent sikret å få deg jobb, det er bare å starte enkeltpersonforetak. Men ser man på statistikken, så er tallene over de som klarer seg ganske lav. Mange gir seg fort, går konkurs eller starter for stort. Så det er veldig enkelt å starte for seg selv, men å holde det gående, tvert imot. Som kunsthåndverker kan du finne deg jobb på kulturskole, folkeskole, universitetet osv. Men da må du ta PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning) i tillegg.