Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var skoleflink og bomsikker på at jeg skulle studere noe akademisk. Så ble jeg skolelei etter videregående og valgte å bli møbelsnekker. I oppveksten snakket faren min om «gleden ved å se sine henders gjerninger», og den setningen har betydd mye for meg. Jeg vokste opp i et kreativt miljø hvor alle reparerte, bygget og sydde. Etter grunnkurs møbelsnekring, utdannet jeg meg videre ved Edinburgh College of Art innen møbeldesign. Der måtte jeg ha et valgfag, og mitt heldige valg var metall. Dermed ble jeg kjent med smykkedesign, og det var deilig å lage små utsøkte smykker og i tillegg drive med store møbler. Etter en bachelor ble det til at jeg fortsatte med smykkedesign. Jeg likte at hele bedriften kunne pakkes i en koffert og at jeg kunne jobbe hvor som helst i verden. Investeringene til å drive med smykkedesign var små og flyttbare.

Image
Kaja Gjedebo går i sømmene på et smykke hun har laget.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg driver et enkeltmannsforetak og har mange hatter på i løpet av en dag. Det kan være alt fra å jobbe med nye prototyper, være på sosiale medier, fotografere og pakke bestillinger. Jeg deler året opp i bolker og bruker mer eller mindre tre måneder på å skape nye kolleksjoner.

Jeg lager kolleksjoner med ring, armbånd, anheng og armbånd i sølv i samme serie. Det er en herlig skapende prosess og inspirasjonen kommer fra ting jeg ser i naturen, arkitektur og ikke minst det jeg lærer i selve prosessen. Prototypene lager jeg i sølv for å kjenne tyngden av smykket, se og føle det ferdige produktet. 

Jeg starter med å klippe og lime prototypen i papp eller papir, og det kan bli opptil hundre ulike varianter, som formes som små skulpturer. De formene jeg er mest fornøyd med oversetter jeg til metall. Da sager jeg de ut i sølvplate, hamrer, former, filer, sliper og lodder det sammen til et smykke. Til slutt sitter jeg igjen med en prototyp og den blir utgangspunktet for produksjonen.

Jeg har for lengst forstått at jeg ikke er typen til å masseprodusere selv og sender nå prototypene til utlandet for produksjon. Jeg har funnet en fabrikk i Thailand som er drevet av en norsk dame, og hun vet nøyaktig hvordan jeg vil ha det. Det er et supert samarbeid.

Smykkene selges i Tyskland, Russland og Japan, men Norge er det største markedet. Det er en stor jobb å selge det jeg designer, og jeg bruker mye tid på markedsføring og salg. Det er alt fra å stille ut på markeder og varemesser, besøke butikker, jobbe på sosiale medier og oppdatere egen hjemmeside.

Det er trist å tilstå at jeg ikke får åpenbaringer som forteller meg hvordan jeg skal forme et smykke. Det er konsentrasjon, erfaring og hardt arbeid som ligger bak hvert enkelt produkt. For meg har det vært et godt valg å lage ting folk flest kan ha på seg og føle seg fine i.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det er ingen A4 utdanning som utdanner en kunsthåndverker, men for å bli medlem i Norske Kunsthåndverkere må du ha en kunstutdannelse. I Norge har vi flere kunsthøyskoler. Man kan også bli godkjent hvis de har mange relevante utstillinger og jobber materialbasert.

Vi er mange typer kunsthåndverkere og vi deles i ulike materialgrupper: tekstil, metall, keramikk og tre. Det kan ta veldig mange år å bli god på et materiale.

Selv utdannet jeg meg først til møbelsnekker. Deretter tok jeg møbeldesign, kombinert med smykkedesign på en kunstskole i Skottland. Etter flere lange utenlandsopphold hvor jeg lærte ulike teknikker, startet jeg eget firma i 2002.

Det som virkelig kreves er å vite at det er usikkert hva du vil tjene som kunsthåndverker. Det bør være en lidenskap og en livsform du liker. Du må drifte din egen hverdag og være innstilt på at det tar tid å bygge seg opp. Det en stor frihet, men økonomisk kan det bli litt ugreit. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for de aller fleste, og spesielt ikke for dem som vil ha økonomisk forutsigbarhet. En lidenskap for å jobbe med hendene og å uttrykke seg gjennom noe kunstnerisk, bør ligge i bunn.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg elsker de gangene jeg kjenner at det løsner og jeg er i flyt. Når timene forsvinner uten at jeg har noen som helst følelse av tid. Det er fantastisk! For å være mer konkret så vil jeg si at det å ha dårlig råd gjør deg mye mer kreative i livet generelt. Livet er heldigvis ikke bare penger, det er også skaperglede. Og så er det fantastisk gøy de gangene du ser en dame på bussen med dine ørepynt!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg savner kollegaer en gang iblant. Det kan være tøft å drive for seg selv og å måtte skape noe som skal selge godt, kan føles litt brutalt.

Image
Bilde av smykkeredskaper.
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Å være sta, modig og klare å stå i det, er egenskaper som er gull verdt. Samtidig bør man ha skaperglede, være praktisk, flink med hendene og ha et ønske om å jobbe kunstnerisk. Å gå for noe man tror kan lykkes er selve essensen i dette yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig vanlig å kombinere yrket med å jobbe som kunst og håndverkslærer. Det krever praktisk-pedagogisk utdanning. Andre muligheter er å jobbe gjennom den kulturelle skolesekken, ha småskalaproduksjon, (eller gjøre som meg, og sette bort produksjonen), jobbe på teater med kostymer, scenografi eller rekvisitter, eller det mest innbringende, som er utsmykning av offentlige bygg. 

 Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Selv har jeg et overskudd på cirka 300 000 kroner i året, og da lever jeg bare av det jeg selger. Det er også mange muligheter for stipender. Norge har en av verdens beste stipendordninger for kunstnere. Et arbeidsstipend er cirka en 50 % stilling og betyr 276 000 kroner i året, men av dette skal du betale leie av atelier, utgifter til materialer med mer, så det er lagt opp til at du må jobbe ved siden av. Stipender går for det meste til de som jobber mot utstillinger.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Du må lage et enkeltmannsforetak, skape din egen jobb eller ta tilleggsutdannelse. Det er dessverre nesten ingen faste stillinger.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas