Kulturhistoriker/Kulturviter

Hvorfor valgte du å bli kulturviter?

– Jeg begynte å studere nesten rett etter videregående, og var alltid veldig interessert i kunst. Derfor tok jeg en bachelor i estetiske studier ved Universitetet i Oslo, et fag som kombinerer estetisk filosofi, kunstvitenskap og lignende. 

Da jeg var ferdig med bacheloren, var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre videre. Innen humaniora får man jo først og fremst en kompetanse, ikke en utdanning som leder direkte inn i ett bestemt yrke, slik som for eksempel sykepleie eller lærer.

Likevel kjente jeg at jeg ville fortsette. Jeg flyttet til København og tok en master i kunsthistorie, og det var da jeg egentlig ble kunsthistoriker, som er en bestemt retning innen kulturvitenskap. 

Det var utrolig gøy å bo i København, spesielt når man er opptatt av kunst og kultur. Det skjer så mye der, og det gjorde det enklere å virkelig fordype meg i faget og forstå hvordan kunst fungerer i en levende kulturby.

Samtidig jobbet jeg mye under studiene, særlig på masternivå. Innen kulturfeltet trenger man ikke bare utdanning, arbeidserfaring betyr enormt mye. Jeg jobbet derfor som formidler på Statens Museum for Kunst, og senere som guide og kuratorassistent. Som kuratorassistent jobbet jeg med alt fra forarbeid til utstillinger til mer kreative prosesser. Etter det fikk jeg jobb på Munchmuseet, hvor jeg jobber nå.

Image

Foto: Una Lind

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag for meg handler mye om omvisninger, spesielt for barn og unge. Jeg starter stort sett rundt klokken 08.00. Da liker jeg å bruke den første timen eller to på roligere oppgaver: svare på e-post, skrive prosjektbeskrivelser og planlegge kommende dager. Denne delen av jobben gjør at jeg får satt retning for dagen, og det gir rom til å utvikle nye idéer og tenke litt større rundt formidlingstilbudene våre.

Midt på dagen begynner ofte omvisningene. Jeg møter gjerne én eller flere skoleklasser, og jobben min er å ta dem med inn i kunsten på en måte som gjør den relevant og spennende for dem. Jeg planlegger alltid en rute i forkant, velger ut hvilke kunstverk vi skal jobbe med, og forbereder spørsmål som kan åpne rom for refleksjon. 

Selv om jeg sitter på mye kunnskap, ønsker jeg at elevene skal oppleve at de er deltakere i samtalen, ikke bare mottakere. Jeg prøver ulike formidlingsgrep for å få med flest mulig, noen elever er vant til museum, andre har aldri vært der før. Da er det ekstra viktig for meg å skape en trygg og nysgjerrig atmosfære hvor alle opplever at kunst er noe som er «for dem».

Parallelt jobber jeg mye med planlegging av andre typer aktiviteter og arrangementer. Vi arrangerer for eksempel «Lærertreff», hvor lærere kan komme til museet og bli bedre kjent med tilbudet vårt. Da må vi sørge for at innholdet holder høy kvalitet, både faglig og praktisk. Jeg jobber også med å utvikle nye typer omvisninger eller formidlingstilbud, skrive søknader hvis vi ønsker samarbeid med eksterne aktører, og bidra med tekst til nettsider, nyhetsbrev eller materiell til lærere.

I tillegg er samarbeid med kollegaer en stor del av hverdagen. Vi jobber i team, og prosjektene våre utvikles i fellesskap. Jeg lærer masse av kollegaene mine, både de som jobber med barn og unge, og de som jobber mer mot voksne, utstillingskonsepter eller andre deler av museet. Å jobbe så tett med andre er noe av det jeg liker best med jobben.

Alt i alt er arbeidshverdagen min en blanding av formidling, planlegging, samarbeid, skriving og kreativ utvikling, og ingen dager er like.

Hva kreves for å kunne jobbe som kulturviter?

– Man bør ha en mastergrad. Det er veldig vanskelig å få jobb innen feltet med bare en bachelor. Mange tar også en PhD hvis de ønsker å jobbe mer forskningsrettet.

I tillegg er det viktig å brenne for kunst og kultur. Feltet er preget av kutt og usikkerhet, og det kan ta tid å få fast jobb. Derfor bør man tåle litt usikkerhet, tro på seg selv og være villig til å ta plass – stille spørsmål, vise engasjement og tørre å være aktiv både under studiene og i arbeidslivet. Erfaring er kjempeviktig, så det å ha deltidsjobber, internships eller frivillige verv underveis i studiene gjør ofte en stor forskjell.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det passer for deg som liker å jobbe med mennesker, er nysgjerrig og har lyst til å utforske kunst og kultur fra mange vinkler. I formidlingsdelen av feltet må man også like å stå foran folk og skape rom for dialog.

For noen kan kulturfeltet føles for uforutsigbart. Hvis du trenger høy jobbsikkerhet helt fra starten, kan det være krevende. Det er et yrke hvor man må være aktiv – bygge nettverk, engasjere seg, være med i studentorganisasjoner, og bruke studietiden til å teste ut ulike retninger.

Hva liker du best med å være kulturviter?

– Det jeg liker aller best, er å bringe kunst ut til folk. Kunst er en viktig måte å forstå både oss selv og verden vi lever i. Den kommuniserer på en måte som går forbi ord, og det er utrolig fint å få være med på å åpne den opp for andre.

Jeg elsker når en skoleklasse som aldri har vært på museum før får sitt første møte med kunst. Det føles veldig meningsfullt. I tillegg er det stort å jobbe på Munchmuseet, med en av Norges mest betydningsfulle kunstsamlinger.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er hvordan økonomien i kunst- og kulturfeltet ofte ser ut. Mange utrolig dyktige mennesker får ikke faste stillinger eller støtte til prosjektene sine, og mange små steder sliter med finansiering. Jeg er heldig som jobber på et stort museum, men det er synd å se hvor mye bra arbeid som ikke får muligheten det fortjener.

Image

Foto: Una Lind

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter både i og utenfor museer og gallerier. Man kan jobbe i kommuner, statlige etater, kulturråd, kulturdepartement, arkiv, kunstforvaltning, saksbehandling. Det finnes også jobb i ulike organisasjoner og stiftelser – eller i prosjekter som ikke nødvendigvis er direkte kunstfaglige, men hvor kompetansen fra humaniora fortsatt er nyttig.

Hva tjener en kulturviter?

– Det varierer veldig. Mange jobber kommunalt eller statlig, hvor man følger lønnstrinn og tariffavtaler. 

Lønnen avhenger av erfaring, stillingsnivå, utdanning og om man jobber offentlig eller privat. En med master ligger gjerne lavere enn de som har lederstilling eller PhD. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kulturviter?

– Det er stor forskjell på å få seg jobb, og å få seg den jobben du helst vil ha. Mange med humanistisk utdanning jobber i stillinger hvor analytiske ferdigheter og akademisk bakgrunn er viktige, for eksempel saksbehandling. Så jobb får man ofte, men det kan ta tid å få noe som er helt innenfor det man drømmer om. Erfaring og engasjement underveis i studietiden betyr veldig mye.