Portrettbilde av Fredrik Bjønnes.

YrkesintervjuKulturhistoriker favoritt ikon

Du må ha en spesiell interesse for å vite at Tønsberg engang het Castro Tønsbergenser. Å formidle Vestfolds nesten ufattelige fascinerende vikinghistorie er jobben til Fredrik Bjønnes.

Fredrik Bjønnes
37 år
Kulturhistoriker
Midgaard Vikingesenter i Borre

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid lest historie, vært fascinert og hatt en lidenskap til fortiden. Som barn slukte jeg alt jeg fant av historierelaterte bøker og lånte bæreposer fulle av bøker på biblioteket før hver sommerferie. Allikevel valgte jeg informatikk som studieretning, hoppet fort av og gikk for det jeg liker best, nemlig historie. Jeg tenkte interesse framfor jobbmuligheter, og er veldig privilegert som har jobb her blant vikinggravene.

img_7227.jpg

Fredrik Bjønnes leser en runestein utenfor museet hvor han jobber.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på et museum med formidling av vikinghistorien i en fantastisk park med Skandinavias største samling av monumentale storhauger fra yngre jernalder. Haugene er fra cirka 550 til 1050. Mitt ansvarsområde er variert. Men det jeg driver aller mest med er å utvikle og bygge utstillinger. Denne uken har jeg vært på radio og snakket om utstillingsåpningen, ligget på gulvet og montert utstillingsdeler, skrevet fagtekster og vært ute i parken. Ergo en veldig variabel jobb. På lørdag tar jeg på meg vikinghabitten og har aktiviteter med grupper. Jeg har med andre ord ikke en nedstøvet historikerjobb. Jeg holder også foredrag, både her på museet og eksternt. Det kan være alt fra universitet til grupper og foreninger.

I morgen åpner vi en ny utstilling om 2 VK. Bruk og misbruk av krigshistorien her på Borre er tema. Mye skjedde i lokalsamfunnet under andre VK. Min primære jobb er ikke å formidle til publikum, men å skape en bakgrunn, finne temaer og vinkle inn for utstillinger. Jeg samarbeider med arkeologer, historikere, museumspedagoger og alle andre som jobber her. Jeg følger også opp samarbeidet med andre museer og universiteter. Ett eksempel er at studenter fra UiO som har laget en mindre utstilling her.

Å utvikle en ide til en ferdig utstilling er alltid et samarbeid med kollegaer. Vi drodler ideer, lager lister over ulike temaer, diskutere og kommer fram til noe som etter hvert får en vinkling og et fokus på selve tematikken. Fra ide til publikumsåpning kan være en lang prosess. Det kan ta måneder fra selve ideen til å skrive første utgave av teksten. Den skrelles ned til cirka 90 % av det jeg begynte med.

Med Gildehallen og et enormt uteområde har vi gode muligheter til å drive formidling og det er god plass til mange. Koronakrisen har gitt mange nye ideer til det å drive museet mer digitalt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg begynte med å studere informatikk, hoppet av, tok en bachelor i historie og en master i tverrfaglig samfunnsvitenskap. Masteren min var om Tunsberghus mellom 1355 og 1448, eller Castro Tønsbergensers som det het på den tiden. For min type jobb er det krav til en master. Det trenger ikke å være historie, men kan være kulturhistorie, kunsthistorie, arkeologi eller for eksempel sosialantropologi.

Det er mange veier for å få en jobb som min. Felles for alle veier er å lære å forholde seg til historiske kilder, bearbeide mengder med kilder og finne kjernen for å kunne formidle på en måte som treffer publikum. De kan være alt fra skoleklasser til forskningsmiljøer. Selv om du har et spesialfelt, som for eksempel meg på jernalder, har du kompetansen til å lese deg opp på en annen tidsperiode. Du er ikke låst i din epoke som historiker.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er ingen fysisk krevende jobb til daglig. Hos oss er det mye aktiviteter og vekslende type arbeidsoppgaver. Jeg tror en jobb som dette kan tilrettelegges for de med en fysisk funksjonsnedsettelse.

Det sikre er at hvis du ikke er glad i å lese, så passer det definitivt ikke.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Som lidenskapelig interessert i historie får jeg på toppen betalt for å drive fulltid med det beste jeg vet. Det er genialt!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– At jeg ikke har tid til å gjøre alt jeg har lyst til å gjøre. Det er en relativt kreativ jobb og jeg finner på mye mer enn det jeg kan gjennomføre.

img_7219.jpg

Fredrik Bjønnes leser i en bok om vikingtiden.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være interessert, iderik, systematisk, metodisk, glad i å lese, lære og være uhyre kildekritisk. På et museum må du ut å møte publikum, så å være glad i mennesker og lydhør for deres spørsmål er kjempeviktige egenskaper.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange jobber med undervisning, på museer, med forskning og noen skriver. Med en bachelor i historie kan du jobbe med mye rart. Du får et dypdykk i samfunnet og en plattform til mange stillinger. Eksempler er i offentlig forvaltning og i kulturminnefeltet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tjener litt over 500 000 i året. Dette er ikke et yrke man velger for å tjene mye penger.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Med en mastergrad i historie eller tilsvarende får du deg en jobb. Samfunnsvitenskapeligefag er de som har lavest prosentandel i relevante jobber. Gode råd er å få deg en relevant sommerjobb, erfaring og vis interesse. Også praksisplass i studietiden og skrive om noe som er relevant til det du er interessert i. Tilby gjerne å holde foredrag om masteroppgaven din. Vis at du er en ressurs. Det er mange om beinet. En av mine kollegaer var her i praksis, skrev masteren sin om Borre og er nå i fast stilling her. Med andre ord, det er ikke umulig å finne drømmejobben.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Gode råd er å få deg en relevant sommerjobb, erfaring og vis interesse.
    • Som lidenskapelig interessert i historie får jeg på toppen betalt for å drive fulltid med det beste jeg vet.

Yrkesbeskrivelser