Kulturhistoriker

– Vi kan lære mye av fortiden og hvordan de løste utfordringene de stod i tidligere, mener Hilde.
Kulturhistoriker Hilde Serine ved Østfoldmuseene er kledd opp etter alle kunstens regler fra sitt eget lager av historiske klær.
Hilde Serine Krogstad, 56 år
Kulturhistoriker/Magasinforvalter
Østfoldmuseene, Trollull fellesmagasin
«Tanken på at jeg, som en liten brikke i en lang sammenheng, får være med å bevare kulturarven er et privilegium.»
― Hilde Serine Krogstad
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 24.11.2022
«Tanken på at jeg, som en liten brikke i en lang sammenheng, får være med å bevare kulturarven er et privilegium.»
― Hilde Serine Krogstad
«Noen gjenstander er skjøre, og man må tenke ut praktiske løsninger for best mulig bevaring.»
― Hilde Serine Krogstad

Hvorfor valgte du å bli kulturhistoriker?

– Jeg har alltid vært glad i museer, og vært interessert i hvilke forutsetninger folk har hatt for å leve og bo gjennom tidene. Jeg elsker å komme inn i et gammelt hus og tenke på hvordan det var å bo her for 300 år siden. Hva tenkte de, hva hadde de på seg og hva spiste de egentlig?

En av favorittgjenstandene mine på magasinet er et par velbrukte sko som har tilhørt ei ugift dame. De er reparert flere ganger og er gode eksempler på hvordan vi kan ta vare på det vi har i stedet for å kjøpe nytt. For meg er de blitt selve symbolet på bærekraft.

Jeg har flere typer utdanninger bak meg. Blant annet har jeg jobbet og tatt utdanning i skatteetaten, men forsto at jeg hadde havnet på feil hylle. Så studerte jeg kunsthistorie og tok faglærerutdanning i formgiving, kunst og håndverk. Underveis i studiene fikk jeg sommerjobb på Norsk Folkemuseum. Først da skjønte jeg at kulturhistorie var det rette, og jeg tok en master i kulturhistorie. Det har vært en kronglete vei til mål, men det fine med jobben som magasinforvalter er at jeg får brukt alt jeg har lært i de ulike utdanningene.

Image
En kvinne kledd i hvit frakk lener seg over et stykke oransje stoff som ligger på et svart bord. En lampe lyser ned på stoffet. Bak henne er det et vindu. Veggene og gulvet er i fargen grå.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Som magasinforvalter jobber jeg med det indre livet til museet – alt det publikum ikke ser. I magasinene har vi per i dag cirka 7 000 museumsgjenstander – alt fra små knapper til store møbler.

Arbeidsdagene mine er veldig varierte. Jeg har dager hvor jeg bare sitter på kontoret. Da skriver jeg artikler, jobber med museumsdatabasen, hvor alle opplysningene om museumsgjenstandene legges inn, planlegger innflytting av museumsgjenstander fra museumsavdelingene, bestiller pakkemateriell, besvarer henvendelser fra publikum, med mer. Jobben min som magasinforvalter er å sørge for at gjenstandene blir oppbevart på best mulig måte for ettertiden.

Andre dager jobber jeg praktisk med å ta imot museumsgjenstander som skal inn på fellesmagasinet. Trollull fellesmagasin holder til i en gammel stålullfabrikk på Mysen, og er bygd om til et stort moderne museumsmagasin. Det driftes av Østfoldmuseene og oppbevarer museumsgjenstander fra de syv museumsavdelingene som inngår i Østfoldmuseene.

Store gjenstander ankommer gjerne på pall og må håndteres med jekketralle og/eller palleløfter. De mindre gjenstandene kommer i kasser/esker. Gjenstandene vurderes først for skadedyr. Gjenstander av/med organiske materialer som av tre, ull og silke kan trenge varmebehandling for å bli kvitt eventuelle skadedyr. Etter en nøye vurdering av gjenstandenes materialer og skader, bestemmer vi om de skal kjøres gjennom varmekammeret, legges i karantenerommet eller om de kan tas rett inn i rengjøringsrommet.

Mange av gjenstandene er støvete og skitne og trenger en forsiktig rengjøring tilpasset materialtypen. Hver gjenstand sjekkes nøye, og eventuelle skader noteres i databasen før de eventuelt fotograferes. De fleste gjenstandene er allerede fotografert før de flyttes til fellesmagasinet. Siste ledd før magasinering for de mindre gjenstandene og tekstilene er pakking i egnede løsninger før de får en strekkode, plasseres på magasin og registreres med riktig hylleplassering. Strekkodene gjør det lett å finne dem igjen.

Museumsavdelingene trenger ofte gjenstander til ulike utstillinger. Da sørger jeg for å pakke og klargjøre dem for transport og registrerer i databasen at de lånes ut og hvor lenge de skal være utlånt. Forskere, museumskollegaer og publikum kan ta kontakt dersom de ønsker å se nærmere på utvalgte ting. Jeg finner da fram gjenstandene og legger til rette for besøkene.

En gang iblant har jeg også omvisninger på fellesmagasinet. I perioder når vi har innflytninger kan dette være en travel jobb, men jeg kan i stor grad styre min egen tid. I dag har jeg for eksempel hjemmekontor i Nord-Norge.

Hva kreves for å kunne jobbe som kulturhistoriker? 

– I min jobb som magasinforvalter kreves det at man kan være fleksibel, og ha en god dose praktisk sans. Når det gjelder utdanning, er det veldig vanlig å ha en master i kulturhistorie, historie, kunsthistorie eller andre relevante fag for å jobbe på museum. Det aller viktigste er å ha interesse for fortiden og alle dens spor, samt evnen til å skjønne hva gjenstandene og den immaterielle kulturen kan fortelle om fortiden og dermed forstå hvorfor de er viktige å ta vare på for de som kommer etter oss.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du må være interessert i historie og i de som har levd før oss. Det er en stor fordel å være analytisk og kunne koble teori og praksis. Det passer ikke for de som liker forutsigbare arbeidsdager i ro foran tastaturet. Ti tommeltotter er heller ingen fordel. Noen gjenstander er skjøre, og man må tenke ut praktiske løsninger for best mulig bevaring. Å ha stor respekt for fortiden er også viktig.

Hva liker du best med å være kulturhistoriker? 

– Tanken på at jeg, som en liten brikke i sammenhengen, får være med å bevare kulturarven er et privilegium. Jeg lærer noe nytt daglig. Det er alltid nye nyanser som jeg ikke har vært klar over, og stadig nye praktiske utfordringer som må løses. Jeg er heldig som jobber med flotte, dedikerte kollegaer i et fellesskap hvor alle har samme gleden av å ta vare på fortiden.

Hva liker du minst?

– Østfoldmuseene har, som alle andre norske museer, litt for stram økonomi. Dermed får vi ikke løst alle utfordringer så raskt som vi hadde ønsket og ikke alltid på den mest optimale måten.

Image
En kvinne står lent over og holder i et hvitt stoff. Hun har på seg en lille genser og hvite hansker. Hun har mørkt hår og svarte briller. Rundt henne er det hyller fulle av stoff.
Lisens
1

Hvilke andre jobbmuligheter finnes det for kulturhistorikere?

– Det er et utall forskjellige jobber i museene og det er den største arbeidsplassen for kulturhistorikere. Man kan forske, være kurator, formidler eller jobbe i skoleverket. Man kan også jobbe innenfor kulturminnevern, skrive bøker eller jobbe i kommunal forvaltning. 

Hva tjener man som kulturhistoriker?

– Har du et mål om å bli rik så er ikke dette den rette jobben. Jeg tjener mellom 550 00 og 600 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kulturhistoriker?

– De er relativt gode, særlig hvis man er villig til å søke jobber utenfor Oslo. Et godt råd er å skaffe seg en relevant sommerjobb under studiene, bygge nettverk, få erfaring i et museum og finne ut hvilken retning man vil jobbe med. I museene er vi veldig glade i å ansette de som allerede har litt erfaring fra museum. 

Tilhørende utdanninger

Historie

Utdanningen gir innsikt i menneskets fortid og kunnskap om sosiale og politiske forhold, samtidig som du lærer å se sammenhenger.

Finn studier
Kulturutdanning

Du lærer om ulike sider ved kultur og mennesker.

Finn studier