Kreftsykepleier

Hvorfor valgte du å bli kreftsykepleier?

– Morfaren min døde hjemme av kreft da jeg var liten. Det gjorde et sterkt inntrykk og bidro antageligvis til yrkesvalget mitt. Det var nesten som om det ikke var et valg, og jeg vet ikke hva annet jeg skulle ha blitt.

Da jeg var i praksis som sykepleiestudent på kreftavdelingen syntes jeg det var spennende med avansert teknisk sykepleie. Å møte sårbare pasienter i en livskrise, den helhetlige tilnærmingen til pasienten og pårørende var naturlig for meg, og med det også valget av spesialisering.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

–Hver tirsdag lager vi en plan for uken, men ting endrer seg ofte. Jeg jobber skift, hovedsakelig på dagtid, i et team som tar seg av akutte situasjoner. Kort sagt, jeg besøker pasienter hjemme når det er behov for grundig kartlegging. Jeg undersøker nøye hva pasienten trenger av pleie, hjelpemidler og støtte i hjemmet.

I dag har jeg kveldsvakt og skal snart besøke noen som nettopp har kommet hjem fra sykehuset. Den store forskjellen mellom innsatsteamet og hjemmetjenesten er at vi kun tar oss av to til tre pasienter daglig.

Når jeg er hjemme hos pasienten, samler jeg inn informasjon fra det jeg ser rundt meg, det kan være gjenstander, bilder, alt som kan gi meg innsikt i pasientens liv. Dette gir meg også et godt utgangspunkt for samtaler. Målet er å tilrettelegge for best mulig pleie, og med litt erfaring får jeg raskt et inntrykk av pasientens liv.

Jeg kartlegger for eksempel effekten av smertelindring, passer på at pasientene spiser og ser påhva vi kan gjøre hvis vedkommende ikke tar til seg næring. I etterkant av besøket kontakter jeg samarbeidspartnere, som kreftkoordinator, sykepleier, lege, fysioterapeut og ergoterapeut for at vi skal kunne legge til rette for helhetlig pleie. Jeg samarbeider også med palliativt team på sykehuset. Nå har jeg også en spennende 20% stilling som prosjektleder for palliativ plan i kommunen. Pallliasjon betyr lindrende medisin ved sykdom man ikke blir frisk av. Hensikten er å bedre livskvaliteten til de som lever med kronisk sykdom og plager. 

En annen stor oppgave er hjemmedød. I forkant av covid var det sjelden, men i løpet av pandemien ble det mer vanlig og i dag er det litt i tiden at folk ønsker å dø hjemme. Min oppgave er blant annet å tilrettelegge for at det går så bra det kan.

De pårørende gjør også en kjempeviktig forbyggende oppgave. De pårørende skal leve med erfaringene og forstå hva som skjer underveis, pasientens historie preger hele familien. Jeg tar viktige samtaler med pasientene - oftest møter de helsepersonell som har det travelt - og vi er en instans som har god tid til hver og en.

En annen viktig oppgave er å bidra til å heve kompetansen hos kollegaer. Vi skal være en trygg tjeneste i møte med alvorlig syke og døende. Vel så viktig som intern undervisning, er at vi er sammen ute i felten hos pasienten. Vi lærer også mye av å dele erfaringer og kunnskap på personalrommet. Vi kan til tider stå i krevende situasjoner og å dele med kollegaer for å bearbeide opplevelsen er viktig for en god natts søvn.

Til tross for få pasienter per dag, så er jobben travel og dagen er over nesten over før jeg har forstått at den har begynt. Jeg må kunne tåle andres smerte, sinne og redsel, men i aller størst grad i takknemmeligheten de viser meg. Jeg er det mennesket som kommer inn og ordner opp og den oppgaven behandler jeg med omhu.

Hva kreves for å kunne jobbe som kreftsykepleier?

– Du må først ta en bachelor i sykepleie. Selv jobbet jeg tre år som sykepleier med kreftpasienter på sykehus før jeg startet på spesialisering. Spesialiseringen tok ett år på heltid. Man kan også ta en master i kreftsykepleie som er 120 studiepoeng.

 Hvis jeg skal tenke på et krav utenom selve utdanningen så er det å være robust og å være på plass i seg selv.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

–Det passer for de som tåler uforutsigbare situasjoner og tåler å være tett på pasienter og pårørende i vanskelig tider. Tåler man ikke det, så passer ikke denne jobben. Det er en stor fordel å ha en god strategi for ikke å ta med seg jobben hjem. Man bør være snill med - og akseptere seg selv fordi man bruker seg selv i veldig stor grad.

Alle typer personligheter passer. Kreftpasienter er veldig forskjellige, og det også sykepleierne. Å være litt modig og tørre å ta krevende samtaler er en god egenskap. Det høres kanskje voldsomt ut å ha alle disse egenskapene, men erfaring gjør mester. Pasientene trenger en sykepleier som ser de og som har et åpent sinn.

Hva liker du best med å være kreftsykepleier?

–Jeg føler jeg er privilegert. Personlig gir det meg mye å jobbe med kreftpasienter. Som en bonus forstår jeg hvor takknemlig jeg er for egen helse.

Hva liker du minst?

–Jeg synes sykepleie og kreftsykepleie er det fineste yrket man kan ha, men jeg liker ikke at det er så vanskelig å belyse utfordringene i helsetjenesten uten at det får negativt fokus i media.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

–Det er mange muligheter både på offentlige og private sykehus og sykehjem. Du kan jobbe i hjemmetjenesten, som kreftkoordinator på ulike kreftavdelinger, med rehabilitering eller med undervisning og forskning. Kort sagt er kreftsykepleiere et viktig bidrag i alle ledd i helsetjenesten.

Hva kan man forvente i lønn som kreftsykepleier?

–Jeg har en grunnlønn på rundt 600 000 kroner i året, med over 10 års ansiennitet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kreftsykepleier?

–De er veldig gode, og vi trenger alltid flere.