Komponist

Et ønske om å skape, blandet med nysgjerrighet og en brennende musikkinteresse avgjorde yrkesvalget til Anna Berg.
Anna Berg har sunget og spilt hele livet. Hun har utdannet seg til komponist og lager samtidsmusikk.
Anna Berg, 30 år
Komponist
Selvstendig næringsdrivende komponist. Komposisjonslærer på Høgskolen i Innlandet og på Toneheim folkehøgskole
«Det beste er at jeg får lov til å skape noe som ikke fantes fra før.»
― Anna Berg
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 25.05.2022
«Det beste er at jeg får lov til å skape noe som ikke fantes fra før.»
― Anna Berg
«Jeg kan få en nesten magisk opplevelse når jeg samarbeider med dyktige musikere som spiller stykkene jeg har laget. Det blir jeg aldri lei av.»
― Anna Berg

Hvorfor valgte du å bli komponist?

– Å komponere er en egen måte å tenke og kommunisere på. Ingenting treffer meg på samme måte som musikk gjør. Jeg begynte å lage musikk i ungdomsårene, og spilte og sang min egen musikk i flere år.

Midt i tjueåra tok noen venner meg med på et kurs i komposisjon, som het "jenteprosjektet" ved Norges musikkhøgskole. Der fikk jeg en fantastisk innføring i en tankegang, et språk og et håndverk for å utvikle komposisjonsideene mine. Etter kurset startet jeg på komposisjonslinjen ved NMH. Det studiet har lagt grunnlaget for at jeg nå kan jobbe som komponist.

Image
Anna Berg har sunget og spilt hele livet. Hun utdannet seg til komponist og lager samtidsmusikk.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Arbeidsdagene mine består av ulike oppgaver. Jeg komponerer og er på øvelser og konserter med musikere som tolker og fremfører musikken min. I tillegg gjør jeg administrative oppgaver knyttet til det å drive egen virksomhet, som å vedlikeholde nettsiden min, svare på e-post og redigere lyd og videoopptak fra konserter. Jeg komponerer samtidsmusikk for forskjellige instrumenter og ensembler. Samtidsmusikk er dagens klassiske musikk. Det er ikke en sjanger, men en tenkemåte.

Noen komponister liker mer faste rutiner, mens andre, som jeg, setter pris på at hver dag er ulik. Jeg står ganske fritt til å legge opp dagene mine slik det passer meg. Det er viktig for meg at jeg har det jeg kaller åpen tid, det vil si mellom tre og seks timer uten forstyrrelser, der jeg kan jobbe konsentrert om komponeringen. Arbeidsdagene mine preges av hvor jeg er i komposisjonsprosessen, og jeg kan gi et eksempel på hvordan jeg deler inn arbeidet som gjerne strekker seg over lang tid.

Jeg begynner med å undersøke ideene mine og hvilken identitet de ulike delene av musikken skal ha. Skal det gå fort, langsomt, være hektisk, rolig, bråkete eller mykt? Hvordan skal delene utvikle seg? I denne fasen lager jeg en plan for hvordan musikken og de ulike delene skal være i tid. Så starter jeg konstruksjonsfasen. Der utarbeider og former jeg de ulike delene av musikken. Denne fasen kan ta fra flere uker til noen måneder.

Så kommer utprøvingsfasen hvor jeg prøver ut de musikalske delene i ulike sammensetninger. Jeg vurderer og revurderer, utvikler delene videre, og stykket tar form og blir seg selv. Jeg lager en logikk i musikken. Den gjør at lytterne kan følge med. Jeg vurderer delene og helheten til jeg er fornøyd. Etter dette er det en del layoutarbeid hvor jeg gjør noteheftet klart til dirigent og musikere. Når stykket skal øves inn av musikere, er oppgaven å delta på øvelsene og vurdere om noe må endres.

Hva kreves for å kunne jobbe som komponist? 

– Jeg har et forkurs i komposisjon, en bachelor i komposisjon, og tar nå en master i komposisjon, alt sammen ved Norges musikkhøgskole. Gjennom utdanning får du verktøy og kompetanse til å komponere på ulike måter. Jeg siterer komposisjonslærer, Rune Rebne, som sier det er forskjell på å lage musikk og å komponere. Når du komponerer, har du en tanke om helheten til stykket. Når du lager musikk, mener han det ofte er å sette den ene ideen etter den andre uten tenke på delene og helheten.

Det greit å vite at det er få studieplasser om du vil studere komposisjon. Derfor er det viktig å forberede seg godt, for eksempel ved å ta timer med en komposisjonslærer og gå et år på komposisjonslinjen på Toneheim folkehøgskole.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Yrket passer deg som har et ønske om å skape, som er nysgjerrig og som har en brennende musikkinteresse. Du må kunne jobbe selvstendig og levere noter og søknader innen tidsfristen. En viktig del av yrket er å jobbe med andre mennesker, for det er andre som ansetter deg til prosjekter. Yrket egner seg ikke like godt for deg som trenger en forutsigbar fast jobb, for yrket er prosjektbasert.

Hva liker du best med å være komponist? 

– Det beste er at jeg får lov til å skape noe som ikke fantes fra før. Jeg får ha sterke kunstopplevelser som en del av min hverdag og jeg møter inspirerende mennesker. Å samarbeide med dyktige musikere som spiller stykkene jeg har laget, kan gi en nesten magisk opplevelse og det blir jeg aldri lei av.

Hva liker du minst?

– Vi har mange dyktige komponister i Norge, men få av dem jobber kun som komponister. Å lage gode stykker tar lang tid, og derfor er det en grense for hvor mange gode stykker en komponist rekker å lage i året. Det henger sammen med inntekt, fordi vi ofte får betalt per verk. De fleste komponister er selvstendig næringsdrivende som gjør at vi står utenfor mange sosiale goder, som pensjon, permisjoner, sykepenger og liknende. Jeg skulle ønske vi kunne gjeninnføre Statens kunstnerlønn og at antallet faste stipender for komponister i Statens kunstnerstipend økes.

Image
Anna Berg bak vinduet på en kafe. Hun skriver på et noteark.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg er i starten av min karriere, og har akkurat begynt å få stipender og støtte til bestillingsverk. Det betyr at et ensemble, et kor eller et orkester bestiller musikk av en komponist, til fremføring på enten en konsert eller festival. Det er mulig å søke ulike fond for å få støtte til bestillingsverk, Kulturrådet og Det Norske Komponistfond er de vanligste.

Andre muligheter er at du kan lage lydinstallasjoner og musikk til dans, teater og film. Noen komponister spiller instrumenter eller synger, og bruker dette aktivt i sitt yrkesliv. Andre kombinerer yrket med konsertproduksjon, festivalledelse, musikkproduksjon og låtskriving.

Selv liker jeg å undervise. Jeg har en pedagogikkutdanning og jobber som komposisjonslærer. Man kan også starte egne prosjekter. Jeg driver blant annet et ensemble som spiller musikk av nålevende komponister, og er med å arrangere konserter og festivaler i foreningen "nyMusikk" Innlandet.

Hva kan man forvente i lønn som komponist?

– Inntekten til en komponist er sammensatt, der de viktigste inntektskildene er bestillingsverk, vederlag og stipend. Komposisjonsdelen av inntekten min svinger per i dag fra år til år, og kan ligge på alt fra 70 000 til 300 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som komponist?

– Det finnes ingen utlyste, faste stillinger som komponist, men mange muligheter hvis du er god til å selv sette i gang prosjekter. Komposisjon er et fagfelt som ikke alle kan noe om, og det gir kunnskap som er nyttig i flere felt enn bare musikk. Jobbtilbud eller prosjekter kommer i stor grad fra folk som kjenner deg eller har hørt om deg, populært kalt nettverket ditt. Så mitt råd er, i tillegg til å lage god musikk, å være en hyggelig person som folk ønsker å jobbe med.

Tilhørende utdanninger

Videreutdanning innen musikk, dans og drama

En videreutdanning innen musikk, dans og drama gir deg spesialisert kunnskap innen det valgte fagområdet.

Finn studier